Forskjellsbehandling av barn

[Gjest AnonymBruker]

Mine svigerforeldre har 2 barn: en datter og en sønn (min mann). De er voksen, rundt 30 år. De bor begge i sin barndomsby. Datteren har 2 barn, sønnen har ingen.

Det jeg syns er sårende er at svigers bruker all sin tid og penger på datteren! De får alt av utstyr, klær og leker til barna, klær til seg selv, møbler, hjelp i huset (som vindusvask, husvask, konstant barnevakt osv), bedre og dyrere bursdagsgaver enn oss, osv osv!

Merker at jeg høres innmari materialistisk her nå. Men jeg blir oppriktig lei meg når de gir sønnen en konvorlutt med 1000 kr, mens datteren får det samme, pluss sykkel og blomster og kaker! Hva syns dere? Flere som har det sånn?

Vi har flere ganger prøvd å invitere de på besøk, men fått til svar at de er slitne etter å ha vært barnevakt ol, så de ikke orker. Da mannen min hadde bursdag i fjor var de ikke en gang sikre på at de kom, det var jo ikke rundt tall!! Mens de renner ned dørene hos datteren hele tiden...

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre jeg! Føler vi har prøvd å tilbringe mer tid med dem, men at de ikke er interessert. Med tanke på gaver får jeg veldig lyst til å slenge en spydig kommentar, men klarer å holde det inni meg!

Ønsker råd om hva vi kan gjøre og hører gjerne på deres erfaringer!

[Gjest Marlo]

Hva tenker mannen din om alt dette?

Om han ikke bryr seg, så ville ikke jeg heller gjort det. Om han derimot føler dette veldig på seg, så tror jeg nesten at han burde ta et valg. 1) godta det som det er, 2) Snakk skikkelig med foreldrene eller 3) Bryt med familien

Det er dette jeg ville tenkt iallefall om det hadde vært meg det gjaldt.

[Gjest Snupsi]

Det er nok mye i ordtaket "en sønn er en sønn til han får seg en viv, en datter er en datter hele sitt liv". Dessverre. Opplever det samme selv.

[ToveM]

Selvfølgelig er det surt, men på den andre siden vært glad dere ikke står i takknæmlighets gjeld til foreldrene hans..

[Gjest Constanze]

Kjenner meg SÅNN igjen.

Forstår ikke hva enkelte foreldre tenker på når de opptrer på en sånn måte.

Hos oss har det ført til at vi har omtrent null kontakt med familien hans, og jeg ser jo godt hvordan de har skjøvet fra seg ungene våre med åpne øyne.

Jeg er ikke vant til en sånn familie, hjemme hos oss ble det aldri gjort forskjell på barna. Og det er den egenskapen jeg setter høyest av alt hos mor og far. Jeg tilstreber likhet hos ungene mine - aldri skal de sitte med den følelsen som vi har sittet med hos mine svigerforeldre.