"kjæreste", så kompis, så "kjæreste", så kompis...

[Gjest Tina]

Har holdt på med en fyr i litt over et halvt år. For øyeblikket er vi venner som møtes minst to ganger i uka, og hver dag på skolen (samme linje på universitetet). Vi klikker veldig godt, og startet i september i fjor med å date, men skjærte seg da jeg kysset kompisen hans i fylla. Men vi ble venner. Rundt jul eskalerte det, og vi prøvde noe mer, men med at han ikke vil ha et forhold da han har hatt mange dårlige forhold tidligere. Mye av og på siden jeg ikke har visst om det har vært nok, men stort sett alltid venner og alltid møttes mye. Han har hele tiden hørt på meg, villet mitt beste, men også sitt eget beste.. Vi hadde enda en kneik da jeg lot meg sjarmere og kysset en annen kompis av han i fylla (jeg vet, veldig ille). Det tok nesten knekken på oss, da han ble mildt sagt veldig såret og skuffet, men vi kom oss gjennom det også, noe som forteller mye om styrken i forholdet, vil jeg tro.

Vi hadde en veldig fin måned fra påske og utover der vi blant annet holdt hender offentlig, jeg møtte moren hans, masse sex og kos - med "regler" om at ingen fikk holde på med noen andre (mest min til han, han ville ikke si at jeg kunne det, men da ville han ikke vite om det. Jeg sa jeg ikke ville holde på med noen andre enn han). Han var redd for at hvis vi kalte det noe, ville han ødelegge det hele på forskjellige måter. Men så ble det aldri helt fastsatt om han holdt på med noen andre eller ikke. Visste det innerst inne, men han har veldig mange venninner som han møter på tomannshånd. Jeg kom nok fram som sjalu og at jeg ikke stolte på han, noe han ikke likte, og fant ut at han ikke ville risikere vennskapet vårt ved å fortsette sånn. Tok det tungt der og da, men vi møtes fortsatt ofte og har det fint som venn. Og har kommet mer overens med tanken på at han har mange venninner, men at jeg likevel er spesiell.

Men likevel klarer jeg ikke helt å slutte å tenke på han som noe mer. Han sa til og med at hvis det hadde funket som det gjorde kunne vi kanskje blitt sammen, men han vil ikke risikere vennskapet. Han vil ha meg i livet sitt lenge. Og det vil jo jeg også, men vi er liksom ikke bare venner heller, føler jeg. Jeg er ganske sikker på at han har lyst på meg seksuelt, og liker og være nær meg mer enn som bare en venn. Jeg kunne kanskje tenkt meg å prøve en gang til og sett om det kunne gått mot noe denne gangen, da det kan virke som han veier mer og mer mot det (veldig sakte, men kanskje sikkert).

Hva tenker dere om dette? Jeg kan ikke bare droppe han som venn heller, om noen av dere tenker det, da vi sammen med gjeng skal til Roskilde sammen i sommer og vi går oppå hverandre hver dag nå i en viktig eksamensperiode.

[Gjest TS]

Ingen?

[Gjest fireflies]

Det er jo tydelig at det i hvertfall har vært følelser der fra begges side, men det er vel usikkert hvorvidt han fortsatt har disse følelsene for deg, eller? Du burde vel kanskje ta en prat med han, fortelle han hvordan du føler det og finne ut om det fortsatt er noe igjen av hans følelser. Isåfall er det jo et alternativ å prøve på nytt, hvis han går med på det selvsagt. Jeg skjønner at du ikke vil kutte han ut som venn, men personlig tror jeg det ofte er vrient å fungere som venner hvis det også er andre type følelser inne i bildet.

Endret 10. mai 2010 av fireflies

[Gjest Kevlarsjäl]

Hva er det for en kompis som blir sur for at du kysser kompisen hans i fylla?

Skjønner første gangen, for da styra dere.

Andre gangen var dere "bare venner", men han blir sur likevel?

For et håpløst forhold.

Vær bare venner, eller vær bare kjærester. Ikke vær redd for å ødelegge vennskapet om dere blir kjærester og så blir det slutt.

For dere sliter ned forholdet ved å være på og av hele tida også.

Dere blir jo helt forvirra begge to.

Jeg hadde ikke giddet å holde på sånn.