Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Nå er jeg rett og slett så lei av å være singel! Har hatt veldig kortvarlige forhold tidligere, er usikker på om de kan regnes for forhold egentlig, jeg har kvittet meg med dem før vi begynte å ha sex og slikt.

Er heller ikke det at jeg ikke er selvstendig og klarer meg alene, jeg klarer meg strålende som singel og har det helt supert, men ønsker å teste ut dette med langvarig forhold også.

Problemet er sikkert ikke helt ukjent. De som vil ha meg, er uinteressante, og de som jeg vil ha - kan jeg ikke få. Jeg tror jeg konsekvent, underbevisst, velger å bli forelsket i gutter jeg vet jeg ikke har "sjans" på, for å slippe å prøve å gå inn i et forhold med dem - og dermed ikke bli såret. Med de guttene som først liker meg, som egentlig er fine gutter, er jeg ekspert på å finne alle mulige feil og mangler ved dem, så jeg slipper å bli forelsket, og slipper å bli såret.

Er likevel en og annen (spesielt en) av de guttene som har vært/er interessert i meg jeg ikke helt klarer å legge fra meg. Men jeg vet ikke om det er riktig av meg å prøve å gå inn i et forhold der, jeg har jo ikke den "forelsket-rusen" jeg får med de guttene jeg faktisk liker.

Så lurer jeg på om jeg bare ikke har truffet nok gutter enda? Eller om dette er et problem som kommer til å forfølge meg uansett hvor mange jeg treffer?

Noen med erfaringer eller råd?

Videoannonse
Annonse
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Ikke let, og ikke tenk på at du må ha kjæreste.. For min del var det da jeg møtte min kjære ;) selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å være singel.

Skrevet

Er likevel en og annen (spesielt en) av de guttene som har vært/er interessert i meg jeg ikke helt klarer å legge fra meg. Men jeg vet ikke om det er riktig av meg å prøve å gå inn i et forhold der, jeg har jo ikke den "forelsket-rusen" jeg får med de guttene jeg faktisk liker.

Så lurer jeg på om jeg bare ikke har truffet nok gutter enda? Eller om dette er et problem som kommer til å forfølge meg uansett hvor mange jeg treffer?

Noen med erfaringer eller råd?

Det beste er å ikke måtte være forelsket. Da tenker du klarere.

Men uten motivasjon kommer du ingen vei.

Spørsmålet er hovedsaklig hvor gammel du er. Folk modner i dagens samfunn ofte ikke før man nærmer seg 30-årene.

Skrevet

Jeg er 19, og antar det gir dere grunn til å si at jeg har så utrolig god tid på meg og ikke trenger å stresse.

Og jeg er for så vidt enig i det, men man kan faktisk dø i morgen ;)

Skrevet

Jeg er 19, og antar det gir dere grunn til å si at jeg har så utrolig god tid på meg og ikke trenger å stresse.

Og jeg er for så vidt enig i det, men man kan faktisk dø i morgen ;)

Ja, da er du så ung at det er direkte dumt og ufornuftig å stresse med det.

Og hvis du dør i morgen, så var det i hvert fall ingen grunn til å stresse med det ;)

Skrevet

:gjeiper:

Skrevet

Jeg er 18 og kjenner veldig godt igjen følelsen. Jeg har veldig vanskelig for å forelske meg, men har nettopp kommet ut av et forhold som har vart i ett år(ett år bortkastet føler jeg nå i ettertid). Allikevel så skjønner jeg deg veldig godt.

Jeg tror at vi ikke har truffet nok gutter enda, jeg. Tror også at det kanskje vil bli enklere å finne kjæreste når man blir eldre, for da blir guttene også eldre. Det ordner seg nok :)

Gjest brutal_mann
Skrevet

Du finner neppe mannen i ditt liv som 19-åring. Det er det få forundt. Lev heller livet, pul litt og ta dagene som de kommer. Så kommer den O'Schvære Kjærligheten utav mørket.

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Kanskje du egentlig er forelsket i jenter?

Dette er ganske typisk adferd for dem som ikke enda har oppdaget sin seksuelle orientering.

Eventuelt så er du bare ikke klar enda.

Ikke prøv å gå inn i et forhold om du ikke er forelsket :)

Skrevet

Kanskje du egentlig er forelsket i jenter?

Dette er ganske typisk adferd for dem som ikke enda har oppdaget sin seksuelle orientering.

Eventuelt så er du bare ikke klar enda.

Ikke prøv å gå inn i et forhold om du ikke er forelsket :)

Hei!

Takk for svar. :)

Nei, jeg tror ikke jeg er lesbisk/bifil, er gutter som opptar tankene mine og blir absolutt tent av og forelsket i gutter. Men dette sier vel de fleste som er "in denial" ;) Må jo holde den muligheten åpen også.

Jeg tror nok det er at jeg ikke er klar. Jeg har hatt en til tider vanskelig oppvekst med foreldre med en veldig usunn relasjon seg i mellom og vanskelige relasjoner med foreldre. Relasjoner er med andre ord vanskelig for meg, så det ligger nok en del her. Går i terapi, så dette blir nok klarere for meg etterhvert.

Håper ihvertfall jeg treffer den rette snart, har veldig lyst til å utforske dette med kjæreste nærmere. :yvonne:

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Lek og lær :)

Du er ung og har masse tid.

Gjest Whitelines
Skrevet

Kjente meg veldig igjen i innlegget ditt. Er 20 selv, og singel. Før trodde jeg det hele kom av at jeg syntes "jakta" var gøyest, og når jeg "fikk" dem så var jeg ikke interessert lenger... Men med meg er det vel egentlig slik at hver gang en mulighet åpner seg, får jeg totalpanikk, leter etter feil og unngår fyren. Men vi er som sagt ikke gamle, nei, og dette er noe som antageligvis kommer med alderen. Har også hørt at når man først finner "HAM" så er man villig til å overse panikkangsten. Foreløpig er ikke jeg på det stadiet. Men så har ikke jeg en veldig god selvfølelse (for å si det mildt) og man kan jo ikke like noen før man liker seg selv, sier de (skal i terapi for blant annet dette jeg og :P). Tar tiden til hjelp jeg, og imens har jeg det gøy med random gutter :P (Nå hørtes jeg litt slutty ut, men det er jeg virkelig ikke).

Skrevet

Kjente meg veldig igjen i innlegget ditt. Er 20 selv, og singel. Før trodde jeg det hele kom av at jeg syntes "jakta" var gøyest, og når jeg "fikk" dem så var jeg ikke interessert lenger... Men med meg er det vel egentlig slik at hver gang en mulighet åpner seg, får jeg totalpanikk, leter etter feil og unngår fyren. Men vi er som sagt ikke gamle, nei, og dette er noe som antageligvis kommer med alderen. Har også hørt at når man først finner "HAM" så er man villig til å overse panikkangsten. Foreløpig er ikke jeg på det stadiet. Men så har ikke jeg en veldig god selvfølelse (for å si det mildt) og man kan jo ikke like noen før man liker seg selv, sier de (skal i terapi for blant annet dette jeg og :P). Tar tiden til hjelp jeg, og imens har jeg det gøy med random gutter :P (Nå hørtes jeg litt slutty ut, men det er jeg virkelig ikke).

Åh! Du er jo akkurat som meg :klemmer: .

Jeg synes også jakten og flørtingen er kjempegøy! Har flere gutter jeg holder på "benken" som jeg vet alle er interessert i meg, men som jeg vedlikeholder litt ved å være søt og hyggelig med dem, men egentlig ikke kan tenke meg som kjærester.

Det som stresser meg med å bare ha det moro med "masse" randoms :P , er at det også er vanskelig for meg, siden jeg trenger lang tid på å bli trygg på en før jeg tør å kline med vedkommende på fest og ha sex med ikke minst! :P Og når jeg endelig har blitt så trygg på en at jeg kan tørre sånne ting, har jeg rukket å finne 1 million feil på han så jeg ikke vil ha han likevel.

Vil jo heller ikke ta til takke med en heller, for hva om jeg er sammen med han 1 uke før drømmegutten dukker opp - og jeg da er opptatt :ler:

Gjest Whitelines
Skrevet

Åh! Du er jo akkurat som meg :klemmer: .

Jeg synes også jakten og flørtingen er kjempegøy! Har flere gutter jeg holder på "benken" som jeg vet alle er interessert i meg, men som jeg vedlikeholder litt ved å være søt og hyggelig med dem, men egentlig ikke kan tenke meg som kjærester.

Det som stresser meg med å bare ha det moro med "masse" randoms :P , er at det også er vanskelig for meg, siden jeg trenger lang tid på å bli trygg på en før jeg tør å kline med vedkommende på fest og ha sex med ikke minst! :P Og når jeg endelig har blitt så trygg på en at jeg kan tørre sånne ting, har jeg rukket å finne 1 million feil på han så jeg ikke vil ha han likevel.

Vil jo heller ikke ta til takke med en heller, for hva om jeg er sammen med han 1 uke før drømmegutten dukker opp - og jeg da er opptatt :ler:

Hehe, godt å høre! Da er vi ikke alene, i det minste.

Det er helt utrolig mange feil jeg kan finne i en fyr: "han puster for tungt," "han ler for høyt," "han har for kort hår," "han er for laidback," "han er for frampå," "han har for sær humor," "han eier ikke humor," etc. Det er til å bli sliten av, og stakkars de guttene som havner under lupen min. Jeg kan ta meg selv i å gå på date og håpe fyren ikke holder hånden min (for intimt for en første date for meg), for så å bli furt når han faktisk ikke gjør noe som helst forsøk på å holde hånden min. Sært eller?

Og, når det en sjelden gang går noen steder... wæææ, da er jeg ute av bilde på et blunk. Jeg har så lav selvfølelse at jeg rett og slett ikke lar noen andre enn mine nærmeste se den ordentlige meg, overbevist om at ingen gutt kan falle for den personen jeg egentlig er. Høres ganske så depressivt ut, men vet at mange jenter på vår alder nok føler det slik.

Og, siden jeg har vært singel hele mitt liv har jeg klart å opprette et bilde av drømmegutten i hode - som er aldeles altfor perfekt, selvsagt. Blæh.

Jeg er enig i at man ikke skal ta til takke med en fyr bare fordi han er interessert, for det er jo egentlig ingen god måte å bygge et forhold på. Kjenner jenter som har gjort nettop dette, og det er det ikke verdt i mine øyne.

Og dette med random gutter på byen... vel jeg kan jo inrømme at noen av kravene mine forsvinner litt i fylla, og siden jeg er så underernært på kos så sier det seg vel selv at jeg har rotet med en del. Ikke noe jeg er stolt over - det blir som en dårlig uvane, som å bite negler når man er nervøs. Det "ser" stygt ut når andre finner ut av det, og man føler seg egentlig ikke veldig attraktiv etterpå.

Skrevet

Fantastiske grunner til å ikke ville ha en fyr, henter mye inspirasjon nå :gjeiper: . Har kommet med noen flotte grunner selv noen ganger! Han har for stort hode i forhold til skuldrene (evt. for smale skuldre i forhold til hode), han har for useriøse bilder av seg selv på Facebook, han har for skjevt ansikt osv. For lav og for utrent/tynn er de jeg bruker absolutt oftest, ikke at det egentlig betyr noe særlig - men er veldig lett å finne noen som da ikke passer.

Virker som om jeg kanskje er mer utseendefokusert enn deg (det liker jeg ikke og må slutte med!). Jeg er også litt sånn med det at jeg ikke tror noen kan like den ekte meg med tanke på utseende - da uten sminke og fikset hår. Har litt angst for å f.eks. sove over hos noen og at de skal skulle se meg uten "masken og rustningen" på. Hjelpe meg!

I det minste gir det å rote med folk i fylla en en del mer selvtillit og erfaring når det kommer til gutter, det skader jo aldri. Men kan jo fort bli mye..

Nå har jeg akkurat flyttet tilbake til hjembyen etter et år et sted jeg virkelig ikke trivdes eller hadde noe særlig sosialt liv, så håper jeg treffer mange potensielle i sommer og i høst på nytt studie...

Gjest Whitelines
Skrevet

Hihi, enda en ting vi har tilfelles der altså: jeg flytter også tilbake til hjembyen snart etter et års studie langt unna :gjeiper: Forskjellen er at jeg har fått festet mye det siste året - samme gamle vaner...

Utseende fiksert er jeg kanskje ikke, fordi jeg ikke vil ha en superfin kjæreste som får meg selv til å føle meg underlegen når vi går nedover gata. Jeg ser mest etter en spesiell hårfasong og det sjarmerende smilet. Veltrente typer er absolutt ikke my cup of tea. Nei, jeg vil ha en fyr som har en spesiell lidenskap - noe han virkelig brenner for, slik jeg f.eks elsker å skrive noveller og dikt til langt på natt. Kanskje en musiker, eller en som maler - en med kunstnersjel rett og slett som jeg kan ha dype samtaler med. Haha, skal ikke gå lenger enn det, for neste naturlige frase ville vel blitt "lange turer i skog og mark" noe som høres skummelt ut som en kontaktannonse. Kanskje du stiller utseendekrav der jeg stiller personlighetskrav? Ikke misforstå - jeg må finne fyren fysisk tiltrekkende, det er klart, men jeg ser ikke for meg noen undertøysmodell akkurat. Slike typer skremmer meg.

Haha ja det med usminket og morratryne kjenner jeg meg absolutt igjen i. Selv føler jeg at jeg blir HELT annerledes med sminke, og at gutten blir snytt dersom han faktisk skulle få lov til å en gang få se meg usminket og fæl. Mye utseende komplekser, men det går mest på det indre hos meg egentlig. Jeg liker ikke personligheten min.

Oi, det ble litt sytete dette, det var ikke meningen i det hele tatt. Dette er egentlig ikke noe jeg pleier å snakke så mye om, så da bare ramler det ut når jeg først får muligheten :gjeiper:

Jeg tror at dersom vi begge hadde kommet oss ut i gamet tidligere så hadde vi sluppet disse hindringene. Desverre er det slik at når man er litt "sent ute" har man allerede opparbeidet seg et idealbilde av en fyr som absolutt ikke eksisterer. Dessuten er det jo kjempeskummelt, når man er vant til å være alene så lenge, å plutselig skulle åpne seg så mye for en annen person for første gang. Vi er ikke så hormondrevet lenger, og har flere hemninger enn om vi hadde vært i fjortissalderen, tror jeg. Lett skal det hvertfall ikke være.

Skrevet

Whitelines: Sendte deg en personlig melding. :)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 26 og har samme problemet. Jeg faller for gutter ganske fort og jeg vet ofte tidig hvem jeg ikke er interessert i. Problemet mitt er at jeg er alt for bevisst på hva jeg ser etter. Så jeg blir aldri blindt forelsket. Jeg dater veldig mye, men føler jeg det minste tegn til forelskelse så blir jeg dumpet. Har begynt å konkludere med at jeg må slå meg til ro med å være singe og finne andre alternativer. Liver blir vel aldri sånn man drømmer om når man er ung uansett, det vil nok alltid være et evig mas etter roen og lykken.

Skrevet

Jeg synes det er kjipt at folk skal komme med trøst om at man ennå har god tid. Man kan, som en nevnte, dø i morgen. Selv om man kanskje ikke skal sette alle kluter til og helt glemme andre fokus, er det ikke galt å ønske seg en signifikant person i livet sterkt.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det er kjipt at folk skal komme med trøst om at man ennå har god tid. Man kan, som en nevnte, dø i morgen. Selv om man kanskje ikke skal sette alle kluter til og helt glemme andre fokus, er det ikke galt å ønske seg en signifikant person i livet sterkt.

Enig. Dessuten virker alltid slik trøst mot sin hensikt. Avledning fungerer bare på småbarn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...