Han tar meg for gitt

[Gjest frustrert]

Min samboer tar meg for gitt. Han forventer alltid at jeg skal være der for han, slik jeg også har vært til nå. Jeg prøver å respektere han og se han i hverdagen. Hvis han har klager til meg, tas disse til følge.

Slik er det ikke andre veien, dessverre. Jeg kjenner meg litt lei av å være den "givende part", uten å få noe tilbake. Jeg føler at han tar meg for gitt. Jeg har snakket med ham om dette, men det skjer ingen ting. Hvordan kan jeg da gå frem? Jeg føler at han stiller mange krav til meg, men mine ønsker tas ikke til følge med mindre de er helt de samme lnskene som han har. Derfor bor det for tiden en djevel i meg som vil vise han at jeg faktisk mener dette seriøst. Skal jeg ta hensyn til hans ønsker, bør jeg da kunne forvente det samme av ham? Bør jeg bare "løsrive meg" på den måten at jeg ikke bryr meg om at han er til stede, eller hva bør jeg gjøre?

Et lite hjertesukk dette...

[annemette]

Dette er nok noe flere føler, og det er ikke lett å forandre en person. Men om du slutter å hele tiden være tilgjengelig og pass på at du ikke heletiden er den som alltid "gir" så kan du se åssen han reagerer på dette..?

[Gjest Blondie65]

Gått.

Hvis man ikke bryr seg om kjæresten sin så er det bare seigpining å holde ut i håp om at personen forandrer seg. Når noen ikke vil forandre seg så er det bare et spørsmål om tid før forholdet ryker.

[Shade]

Siden du har prøvd å snakke med han uten at han tar det til seg ville jeg og prøvd å være mindre tilgjengelig og ikke tatt så mye hensyn til han for å så sette meg ned å snakke med han om hvordan han synes det er å være på den siden etter en stund. Noen personer skjønner ikke helt tegningen hvis de ikke har erfart det selv.

[Gjest gjest]

Siden du har prøvd å snakke med han uten at han tar det til seg ville jeg og prøvd å være mindre tilgjengelig og ikke tatt så mye hensyn til han for å så sette meg ned å snakke med han om hvordan han synes det er å være på den siden etter en stund. Noen personer skjønner ikke helt tegningen hvis de ikke har erfart det selv.

Dette har jeg prøvd, med det resultatet at kjæresten syntes det var veldig deilig og befriende. Takket meg for at jeg endeølig hadde forstått hva han trengte- nemlig mer frihet til å gjøre som han ville, uten at jeg var der hele tiden med mine "krav"... Ikke akkurat det jeg var ute etter som resultat....

[siljesa88]

Jeg og min samboer ha gått igjennom noe av det samme... Jeg va så sliten og lei en periode at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.. Jeg ga han et ultimatum. Enten så måtte vi gå dastsk til verks og gå i samlivsterapi eller så måtte vi avslutte det. Da tror jeg han forsto hvor vondt og alvorlig dette var for meg, og gik frivillig med på samlivsterapi. Kanskje dere kunne forsøkt dette? Det hjalp vertfall veldig i vårt tilfelle.

Ønsker deg lykke til Be strong!