Jeg er sur på ham

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er skikkelig sur på typen min akkurat nå, har vært det en ukes tid.

Grunnen er forsåvidt uviktig, det er mange bagateller som har bygget seg opp, ikke en spesifikk hendelse slik at jeg kan ta det opp og snakke ut om.

Jeg bare lurer på hvordan dere takler slikt innesperra sinne mot partner?

Og da mener jeg ikke ved å snakke sammen, for slik det er nå er jeg såpass sint at jeg ikke vil se ham, og hvis han ringer kommer jeg ikke til å handle rasjonelt.

Hvordan klarer dere å roe dere ned/bli mindre sinna?

[Gjest loveli]

Det klarer jeg bare ved å møte han og snakke sammen ordentlig.

Vet det ikke var svaret du ville ha, men det er det jeg gjør, og vil ikke lyve heller.

[Gjest AnonymBruker]

Prøv om det hjelper å få utløp for sinnet på en annen måte. Vask huset i en rasende fart, støvsug alle møbler, ta en løpetur, tren hardt - alt som krever mye energi. Når jeg er sliten gidder jeg i alle fall ikke være sint for bagateller, og glemmer som regel hvorfor jeg er sur også

[annemette]

Gå en tur? Møt venner? Ta en fest? Gjør noe kos bare for deg selv?

[Gjest Dhanu]

Jeg forteller ham i klartekst hva jeg mener. Og at jeg er sinna skinner nok gjennom.

Hvordan i all verden skal dere holde sammen om dere ikke kan snakke sammen?

Har du tenkt over hvordan det er for ham når du går i ei hel uke og furter som isdronning, og likevel ikke har guts til å prate skikkelig med ham? Ærlig talt, det er tortur. Sånn kan man ikke behandle mannen sin, det er respektløst!

[Krummelure]

Du må snakke med ham. Ta ham med ut for å spise, da er det lettere for deg å kontrollere sinnet ditt.(Dersom du ikke liker å stelle i stand en scene da?) Så forteller du litt etter litt hva du er sint for. Forsøk i hvertfall. Sinnet blir ikke borte, hvis du ikke gir utløp for det. Lykke til!

[Gjest Gjest83]

Mitt første råd ville selvfølgelig vært å snakke med han. Siden det tydeligvis er uaktuelt så vil jeg råde deg til en skikkelig hard og jævlig treningsøkt. En har alltid behov for å få ut aggresjon, og trening er i hvertfall for meg en ypperlig måte å gjøre dette på. Det er ikke sikkert det hjelper for så veldig lang tid, men akkurat der og da føles det utrolig godt:)

Lykke til!

[Havbris]

Gå deg en lang tur ute, kikk på alle vårblomstene som vokser rundt deg, se på alle ungene som gleder seg over våren, se på folk rundt deg som gleder seg over våren.

Kanskje blir du sliten av turen, kanskje får du ryddet litt i topplokket, og kanskje får du satt ditt eget sinne i perspektiv slik at du kan snakke med mannen. Taushet og avvisning er en ganske effektiv, men farlig måte å kommunisere på, og det er en vane du bør legge av deg hvis du ønsker å leve et langt liv sammen med samme mann. Been there, done that!

[Piper]

Derfor er det viktig å ta opp det du mener er bagateller undervies, for å slippe at det blir en stor sak ut av det. Ta opp tingene, og bli ferdig emd de. Å al de bli hengende med i forholdet er aldri bra, og kan få store konsekvenser for forholdet.

Du bør sette av tid, for å ta deg en skikkelig prat med han. Og i fremtiden bør du ta opp de små bagatellene som blir hengende med, for de er ikke små når de blir en stor sak for deg.

[Gjest AnonymBruker]

Takk alle sammen!

Å trene/gå tur fungerte veldig bra, nå er jeg såpass rolig at jeg kan klare å ha en normal samtale med ham!

Hvis han bare ringer da...

Det var noen her som skrev at man mp ta opp bagateller underveis, og det er det jeg har gjort, og det er en av grunnene til at jeg er så sur. Virker ikke som han har tatt noe til seg.

Men i dag er det lørdag og strålende sol, så jeg gidder ikke sitte og surmule UANSETT.