Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest smoothie22
Skrevet

heihei

jeg og min samboer har et veldig åpent forhold når det gjelder økonomi, og dersom det skulle oppstå problemer der så prater vi om det.

jeg er i en litt kjedelig situasjon akkuratt nå, jobben jeg hadde gav meg problemer med ryggen som jeg aldri har hatt før, og jeg prøvde utallige ting for og bli frisk, la ut mange tusen på kiropraktor og fysio og akupunktur osv, til jeg tilslutt måtte gi det opp og slutta i jobben (jeg trivdes ellers, men ryggplagene sitter nå oppover og i hodet,så jeg gav det opp, ingen jobb er verdt verre helse) og som sagt, plagene startet pga jobben.

nå skal jeg gå en måned uten jobb, og håper først og fremst og bli frisk, men den økonomiske situasjonen er jo ikke så gøy. han vil hjelpe meg, men jeg har for mye stolthet til at jeg vil ta imot. har alltid jobbet, betalt mine egne ting fra jeg var 12, på eget initiativ. dette var ikke noe jeg måtte, foreldrene mine jobbet begge to og jeg kunne få ting av dem som alle andre fikk, men jeg ville ordne alt selv.

jeg har spart litt, ihvertfall så jeg klarer neste måneds utgifter, bare de faste. ingenting til overs til meg selv, noe som jo er greit, og jeg er jo fornøyd med at jeg greier dem.

men, jeg har fått sommerjobb som hjemmehjelp i kommunen, har ikke billappen, så jeg får kjøre min egen moped rundt. pga det vil jeg ha mopeden inn på en sjekk på verksted bare så den ikke plutselig segner om når jeg kjører rundt, den er bare 2 år gammel - men jeg hører lyder jeg ikke liker. begynner som hjemmehjelp om en måned ca.

da kommer det jeg sliter med, han vil som sagt hjelpe meg, gode gutten som han er! men hvordan gjør dere sånnt i deres forhold? hjelper dere hverandre sånnt? dette er mitt første forhold, ikke minst samboerskap, aner ikke hvordan jeg skal forholde meg, er liksom 10 år siden jeg tok imot hjelp økonomisk sist, da jeg var barn liksom. jeg sier neeeeida, jeg skal klare det, men da tenker jeg liksom og ta det på kreditt har forbrukslån på 28000 fra før (fra en dustete tid da jeg ikke hadde kontroll, som nå hjemsøker meg), og det er jo bedre og få hjelp av ham sånn.. men uff da føler meg litt som en ''taper''. Lite selvstendig selv om jeg har gjort mye selvstendig i mitt liv. for ikke så lenge siden så flytta jeg til denne byen, til ham - og ingenting har vært lett etterpå, utenom at jeg er sammen med verdens beste gutt da=)

så håper dere så spørsmålet inni der, hvordan er deres økonomi sånn økonomisk? jeg hadde gjort det samme for ham, om det var omvendt.. men jeg syns det er for mye og ta imot sånn hjelp.

mulig denne hører hjemme på forbruker og ønonomi, men jeg følte det dreide seg litt om samliv også her=)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel teitere å ta imot hjelp fra banken mot dyre renter enn å ta imot hjelp fra samboeren din? Forbrukslån er djevelen.

Vi har felles økonomi, ikke noen satt plan, men vi deler 50/50 på huslånet, andre felles utgifter tar den som tilfeldigvis har råd og får regningen. Personlige ting betaler vi selv hvis vi har penger, hvis ikke betaler den andre :)

Gjest smoothie22
Skrevet

ja jeg vet, det forbrukslånet jeg har nå er så jævla idiotisk (unskyld språket):P men det er fra mine yngre dager da jeg ikke så konsekvensen, og jeg vil ha det bort så fort jeg tjener greit igjen.. selvfølgelig ikke alt på en gang, men jeg hater det.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

La ham hjelpe deg du :) Du kan heller si at du ønsker å betale tilbake eller bidra ekstra når du får penger selv. Jeg synes det er rimelig at man hjelper hverandre økonomisk i et forhold så lenge begge "gjør sitt beste" både for å tjene og være fornuftig med pengene. I det lengre løp ville det jo stort sett også gått utover økonomien til begge om du kom skikkelig skeivt ut med diverse forbrukslån osv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...