Pusina mi borte...

[Aurora M.]

Uff.. Akkurat nå er det ikke så greit å være matmor..

Pusen min har vært borte i et og et halvt døgn, og det er høyst uvanlig til henne å være. Vanligvis strekker det seg på det lengste til 5-6 timer.

Som noen kanskje husker så bor jeg ikke hjemme pr. tiden (lang ferie kan man kanskje kalle det), og vi plages av nabokatter som ikke har det bra hjemme, og som derfor foretrekker å komme hit.

Saken er den at min pus er ei ordentlig pingle, og hun er simpelten livredd disse store slemme pusene som holder til rundt veggene her. Siden de er utsultet og desperat etter mat, så kommer de gjerne inn vinduet "hennes" og tar seg til rette. Så når hun prøver å nærme seg sitt eget hjem, så jager de henne..

Jeg har selvsagt vært ute og lett og ropt, men ser ikke snusen av henne noe sted.. Sukk.. Alle de verste tankene farer gjennom hodet: Druknet, påkjørt, tatt av rev.. You name it!

Det mest sannsynlige er at hun har prøvd å komme hjem i natt, men blitt jaget av disse "uhyrene" og simpelten stukket laangt avsted, og muligens ned på hovedveien.. LIte jeg kan gjøre for øyeblikket, annet enn å speide og rope innimellom. Av og til er det et sant mareritt å være matmor! Trenger bare litt trøst nå..

[Gjest AnonymBruker]

Uff.. Akkurat nå er det ikke så greit å være matmor..

Pusen min har vært borte i et og et halvt døgn, og det er høyst uvanlig til henne å være. Vanligvis strekker det seg på det lengste til 5-6 timer.

Som noen kanskje husker så bor jeg ikke hjemme pr. tiden (lang ferie kan man kanskje kalle det), og vi plages av nabokatter som ikke har det bra hjemme, og som derfor foretrekker å komme hit.

Saken er den at min pus er ei ordentlig pingle, og hun er simpelten livredd disse store slemme pusene som holder til rundt veggene her. Siden de er utsultet og desperat etter mat, så kommer de gjerne inn vinduet "hennes" og tar seg til rette. Så når hun prøver å nærme seg sitt eget hjem, så jager de henne..

Jeg har selvsagt vært ute og lett og ropt, men ser ikke snusen av henne noe sted.. Sukk.. Alle de verste tankene farer gjennom hodet: Druknet, påkjørt, tatt av rev.. You name it!

Det mest sannsynlige er at hun har prøvd å komme hjem i natt, men blitt jaget av disse "uhyrene" og simpelten stukket laangt avsted, og muligens ned på hovedveien.. LIte jeg kan gjøre for øyeblikket, annet enn å speide og rope innimellom. Av og til er det et sant mareritt å være matmor! Trenger bare litt trøst nå..

Så hvorfor i all verden slipper du ut din redde katt til disse slemme fæle pusene!

Når du velger å la katta reke ute så ja kan den bli kjørt på,ligge skadet et sted og sulte ihjel.Ha katten inne isteden så slipper du å være redd

[Aurora M.]

Hatt katt selv noen gang? Prøvd å stenge inne en katt som har vært vant til å gå fritt ute, i 6 mnd? Til opplysning holdt jeg henne inne i 1 uke, så gikk jeg tur med henne i sele rundt området her i 14 dager, før hun begynte å gå løs, med meg ved siden av seg de første 3 ukene. Først etter dette, når hun begynte å gå fritt ut og inn selv, kom disse andre kattene. Skulle jeg da rått og brutalt plutselig ha begynt å stenge henne inne døgnet rundt på 14 kvadrat? Hva ville du ha kalt det?

[¤Pernille¤]

Ikke bry deg om slike kommentarer...

Jeg føler meg deg! Er ikke lett å være matmor alltid...

Jeg tror jeg ville hengt opp lapper med bilde av pusen, og samtidig prøvd å holde de andre kattene unna. Vet ikke om du har prøvd noen av de luktegreiene som skal holde katter borte?

[Green Lady]

Du kan også legge ut annonse på www.dyrebar.no og www.nettkatten.no (litt usikker på den siste). Print ut lapper, heng de opp i butikker, oppslagstavler og evt. andre steder. Du kan også printe ut egne lapper for å putte i postkassene til folk i nabolaget. Spør unger om de har sett katten din. De er ofte mer observante enn voksene mennesker.

Min pus er også sånn, han er ute bare noen timer om gangen. Men han har hatt sine "bortenetter" han også. Første gangen ble han påkjørt og brakt med til Dr. Dyregod. De fant meg pga chippen hans (er ikke lett å etterlyse en helt sort katt, hvertfall ikke når han blir tatt med til et veterinærkontor på andre siden av byen ) Gikk bra med pusen, han måtte ha smertestillende, men ingen fysiske skader. En annen gang klarte han å rote seg opp på gamlehjemmet oppi gaten her, og litt etter det rotet han seg til en barnehage et lite stykke unna. En kveld fikk jeg telefon om at han var nede på tbanesporet (!!). For å komme dit må man krysse et meget trafikert kryss. Heldigvis var klokken 23 på en lørdag. Han forsvant fra hun som ringte, og ble funnet igjen på et loft i blokk et godt stykke nedover. Tror han fikk seg en liten støkk, for han har holdt seg i nabolaget siden Så jeg vet mye om hvor vanskelig det er å være matmor (og hønemor) for disse fantastiske dyrene. Min katt er chippet, og går med halsbånd med telefonnummer. Heldigvis har folk lav terskel for å ringe, eller så ser katten min bare skikkelig bortkommen ut.

Men det ordner seg nok. Krysser alt jeg har for at pusen din kommer seg trygt hjem, etter et innholdsrikt eventyr ute alene.

[Moshalicious]

uff .. føler med deg .. og masse gode klemmer til deg. Håper pusen snart dukker opp. Det er forresten ikke så uvanlig at de begynner å ta seg lengre turer.

[MissMas]

Uffamei! Det er ikke gøy når kattene ikke kommer hjem. Fortsett å rope på kattepusen, og heng opp lapper.

Må være fælt å være plaget av nabokatter. Hadde jeg vært det, hadde jeg tatt en runde med spruteflaska og skremt dem vekk.

Håper pusen kommer hjem igjen!

[MissMas]

Så hvorfor i all verden slipper du ut din redde katt til disse slemme fæle pusene!

Når du velger å la katta reke ute så ja kan den bli kjørt på,ligge skadet et sted og sulte ihjel.Ha katten inne isteden så slipper du å være redd

Jeg regner med at du ikke vet særlig mye om katter siden du skriver en slik kommentar.

Å stenge inne en katt som er vant til å være ute, vil jeg anse som dyremishandling. Rett og slett. Den hadde fått det helt jævlig inne, og hadde mast og mast om å få komme ut igjen.

[Aurora M.]

Hei!

Tusen takk for svar. Pusina mi kom hjem sent i går kveld! Men du verden for noen dager det har vært! Jeg vet ikke hvor mange mil jeg har trasket, ropt og ristet med mateska. Famlet meg rundt i mørket med lommelykt, lyst inn i alle uthus, hytter og løer som er (er på bondelandet for tiden). Ringt rundt til gud og hvermann for å få de til å åpne garasjeporter o.s.v...

Når jeg kom hjem fra runde nr 100 (omtrent..) i går kveld, så sto hun altså på stuegulvet og ventet på meg. O, hvilken fryd! Hun var som vanlig ganske tilbakeholden med å vise følelser, OG tilbakeholden med informasjon.. Men hun var ren og fin i pelsen og ingen skader noe sted, så hun har ikke vært ute for noe. Litt slunken, og VELDIG sulten bare. Jeg mistenker at hun har vært innesperret et sted, men jeg er langt fra sikker.

Jeg har kommet fram til at katteelskere må ha noen masochistiske trekk.. Jeg mener, makan til egoistiske, sta, hemmelighetsfulle og lunefulle skapninger vi har lagt vår elsk på. De herser med oss, gjør oss til nervevrak ved å ved å være borte i flere døgn, vekker oss om grytidlig og morgenen fordi de vil ut, står i døråpningen og glor i 10 minutter før de ombestemmer seg og vil inn igjen, gir oss skyldfølelse ofte bare ved å se på oss, og "lyver" (iallefall gjør min det. Hun kan sitte i sofaen mens jeg spiser og late som om det siste hun bryr seg om er kjøttstykket på tallerkenen min. Hun ser alle andre veier, vasker seg, later som hun sover.. Og så mister jeg fjernkontrollen i gulvet, og vips! Så er det altså ikke annet hun har brydd seg om..)

Og hva får VI? Jo, aller nådigst klappe litt på DEM, når DE vil det! Tenk på det da! Forstyrrer oss gjør de og. Nå, f.eks ligger hun med hodet og begge frampotene på tastaturet, så det er bare så vidt jeg kommer til. Men flytter jeg henne?

Likevel kan jeg altså ikke tenke meg noen skjønnere skapning enn katten, og kanskje er det nettopp alt dette som gjør det? Det er facinerende med et dyr som til de grader er sin egen herre, men som samtidig også viser en trofasthet og hengivenhet som er sjelden, f.eks nå når hun har snudd seg, ligger på ryggen og studerer ansiktet mitt, slik hun ofte kan gjøre i timesvis, eller når hun kommer smygende og legger seg med ansiktet inn i halsgropen min om natten..

Vi vet at når katten viser hengivenhet, så er det 100 % av egen fri vilje, og ikke fordi den er oppdratt til det. Og vi vet at når den gjør det, så er det fordi den virkelig mener det. Ikke så rart vi elsker dem likevel!

[Gjest AnonymBruker]

Så koselig at pusen kom hjem Vet hvordan det føles. Og det er så sant det du skriver Tror at psykopater egentlig bare kunne sett seg ut hengivne katteeiere, vi må vel være lette offere for manipulering...

[MissMas]

Så bra at katten kom tilbake!

Ja, jeg vet ikke.. Jeg har kattepuser, men er hundemenneske.

Får ikke lov til å ha hund der jeg bor nå Selvom jeg bare vil ha en liten en som er mindre enn en katt!

Så jeg lar nok ikke kattene bestemme over meg i den grad mange andre katteeiere gjør. Jeg er vant til å ha dyr som gjør som jeg sier, og jeg er sta, så gir meg ikke med det første

[¤Pernille¤]

Så bra at hun kom hjem!