Han sier gnisten er borte

[Gjest Tulipan]

Jeg er en jente i 30-årene som har hatt en kjæreste i 5 mnd. I begynnelsen var han veldig til å planlegge fremtid, masse fine ord, ønsket å være sammen hele tiden. For et par mnd siden begynte han å endre seg. Jeg hadde hatt noen stygge utbrudd hvor jeg ikke var særlig snill med han i det jeg sa... Kalte han mye stygt Jeg gikk på noen røykeavvenningstabletter som jeg fikk sterke reaksjoner av. Jeg ble premestruell X 10! Det var helt fælt. Alle rundt meg merket dette, men merket det ikke så godt selv egentlig. Jeg ble hissig, sint, irritert for bagateller. Gjorde livet surt for de rundt meg, og desverre fikk kjæresten min sin dose av dette

Da kollegar på jobben gjorde meg obs på mitt humør ( som hadde endret seg veldig) så var det flere så kom å sa at de tablettene kunne gjøre noe med psyken. Jeg innså hva og hvordan jeg var, og sluttet med tablettene på dagen.

Jeg prøvde det meste for å unnskylde meg til alle og spesielt kjæresten min... Han sa det var i orden og at vi skulle glemme det.

Etter dette forandret han seg. Ønsket mindre kontakt, kom veldig sent når vi skulle treffes osv, så jeg merket at han trakk seg litt vekk. Dette gjorde at jeg begynte å bli litt kald og litt likegyldig tilbake.... Når han ikke gav av seg, så klarte ikke jeg å gi så mye tilbake heller, naturlig nok...

Jeg begynte å svare sent på sms, ventet gjerne noen timer med å svare. Jeg ble litt kostbar. Jeg sa et par ganger at jeg hadde andre planer når han lurte på å treffes...

Han merket nok at jeg forandret meg også.

Prøvde noen ganger å ta opp med han probleme våres, at vi ikke hadde så mye samvær, at han hadde forandret seg, og om det var dette han virklig ønsket... Jeg fikk dårlige svevende savr. I går var det nok for meg. Jeg tok en siste avsluttende prat. Hadde tenkt å bryte forholdet, men fikk han heldigvis i tale først.

Han sa at han var utrolig glad i meg, men noe hadde skjedd da jeg gikk på tablettene. Han sa at den lille ekstra gnisten som burde være der, den som hadde vært der de første mnd var borte. Han hadde prøvd å tenke at det ordnet seg nok, og at den ville komme tilbake, men han hadde ikke ønsket å prate om det...

Dette fikk det til å gå opp et lys for meg. Jeg sa jeg var så utrolig lei meg for min oppførsel, at om jeg kunne spolt tilbake tiden så hadde jeg gjort det. Jeg sa at det var ikke meg i den perioden. Det var psyken som hadde lekt med meg.

Jeg sa også at etter at han hadde begynt å forandre seg, så klarte ikke jeg å gi så mye av meg selv heller. Kjærlighet må ha næring for å gro.... Så jeg forstår at han ikke føler at gnisten kommer tilbake, for jeg har spilt kald tilbake mot han.

Jeg sa at han burde sagt det for lenge siden! Jeg burde fått vite om det.... for jeg hadde jo gått med tanker og ikke skjønt hvorfor han hadde forandret se slik

Vi bestemte oss for å forsette forholdet for å se om gnisten kommer tilbake....

Og så... hva gjør jeg? Hvordan skal jeg få gnisten hans tilbake? Jeg er villig til å gjøre alt, men jeg vil ikke overdrive heller...

Takknemlig for råd og svar

[Havbris]

Jeg tror ikke du kan gjøre så annet enn å være deg selv, forsøke å slappe av og vise han det du ønsker å vise ham, rent følesesmessig. Jeg tror ikke på slike strategier som å være avvisende, kald, holde avstand osv hvis man egentlig ønsker noe annet. Selv om du ville gjøre deg kostbar, og kommunisere det ved å lage avstand etc, så er det ikke sikkert han har oppfattet det som annet enn nettopp avvisning og mangel på interesse. Det er ikke alltid slik at det en ønsker å kommunisere oppfattes på samme måten av den andre parten!

[Gjest Tulipan]

Jeg tror ikke du kan gjøre så annet enn å være deg selv, forsøke å slappe av og vise han det du ønsker å vise ham, rent følesesmessig. Jeg tror ikke på slike strategier som å være avvisende, kald, holde avstand osv hvis man egentlig ønsker noe annet. Selv om du ville gjøre deg kostbar, og kommunisere det ved å lage avstand etc, så er det ikke sikkert han har oppfattet det som annet enn nettopp avvisning og mangel på interesse. Det er ikke alltid slik at det en ønsker å kommunisere oppfattes på samme måten av den andre parten!

Ja, han har nok opplevd min i perioder kalde skulder, men det er fordi jeg ikke klarte å gi meg helt over til han fordi han trakk seg vekk. Vet at det ikke er noe smart slik jeg har vært tilbake. Jeg trodde at han var slik, at slik han var i begynnelsen var bare fordi han ville sjarmere meg. Jeg ser jo veldig klart at mine utbrudd er årsaken, men han har jo ikke ønsket å fortelle det før etter lang tid. Hadde jeg visst om grunnen, så hadde jeg jo gjort det jeg kunne for å la gnisten komme tilbake...