Individualisme/ fellesskap i parforhold

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg er litt forvirret..

Hva synes dere om slike parforhold der en ønsker seg større individuell frihet, og den andre savner mer fellesskap? Jeg mener da ikke seksuell frihet til å være med andre ol, men andre ting. Den ene vil ha mulighet for å dyrke seg selv på alle plan, og har i liten grad behov for at kjæresten skal være oppmerksom på han/henne. Den andre parten liker å være sammen med sin utkårede, og skulle ønske seg større mulighet for å og være sammen med og få oppmerksomhet fra partneren sin. Individualisten vil ikke avbryte sine ting for fellesskapet, og den andre føler seg tilsidesatt av dette. Eksempel fra hverdagen kan være:

A: "Kan jeg få en klem"

B: "Ja, ikke nå, jeg driver på med noe her. Etterpå"

(A blir lei seg).

eller

A: "Jeg opplever at du tar lite initiativ til sex for tiden. Er det noe som plager deg?" (B blir irritert fordi A er masete.)

B: "Neida, men du leser jo i sengen."

Bør B kjempe for sin "frihet", Har A rett til å føle seg såret av dette? Eller er kanskje A masete og kontrollerende, og må innse at h*n må bli mer individualistisk selv for at dette skal funke?

[Gjest AnonymBruker]

Vi har det litt slik, han er mer kosen enn meg og har større behov for nærhet. Jeg klarer ikke å tvinge meg selv til å være kosete når jeg er inne i noe helt annet og har konsentrasjonen en annen plass. Han har lært seg å ikke avbryte meg for slike ting når jeg er opptatt med andre ting mens jeg er flinkere til å gi ham den oppmerksomheten når jeg ikke er opptatt med andre ting.

Det er fullt mulig å finne mellomtinger om man er åpen og har en grei kommunikasjon om disse tingene, det er hverken den ene som er kontrollerende eller den andre som er for individualistisk det handler bare om at man har forskjellige behov og man må lære å dekke den andres behov samtidig som man får ivaretatt sine egne. Det er ikke den ene parten som har rett eller den andre feil, det er bare forskjellig.

Dere har tydelig en anklagende kommunikasjon angående dette med hverandre, og ved å anklage vil man aldri nå langt. Man må starte med å akseptere hvordan den andre er for så å snakke sammen om hvordan man best mulig kan forene synene til begge parter.

[Gjest Mahareth]

For meg, som er en typisk A her, ville ikke dette forholdet ha fungert. Da er det kanskje jeg som er for lite fleksibel.

Om du er A, ts, så vil jeg si at du ikke kan forvente at B skal slutte å "kjempe for sin frihet". Du er ikke nødvendigvis masete og kontrollerende, du har rett og slett et større behov for nærhet enn kjæresten. Det er ikke lurt å ta utgangspunkt i at en av partene må forandre seg for at samlivet skal fungere, man skal like hverandre som man er.

[Gjest gjest]

Jeg kjenner meg også igjen i dette, og jeg er den parten som føler meg tilsidesatt i forhold til hans individuelle behov.

Jeg synes det er vanskelig å ha opplevelsen av at han seiler sin sjø, og gir tydelig uttrykk for at han vil gjøre alt selv. Uansett hva jeg gjør for å glede ham, svarer han med "Du trenger ikke gjøre det, jeg kan gjøre det selv". Det være seg om jeg begynner å rydde bordet når han er ferdig med å spise, eller om jeg tilbyr han å lage en kopp kaffe til ham. Kunne ønsket meg et "Takk, det var fint gjort av deg" av og til. Jeg skulle også ønske at jeg fikk være med på flere avgjørelser, og at han av og til spurte meg om det "passer at han...", i stedet for å si "På lørdag skal jeg ditt , og på søndag skal jeg datt". Det meste av vår tid hjemme tilbringer han på sitt kontor, og gjør sine ting. Jeg legger meg som oftest alene. Han skulle ønske jeg hadde mindre behov for å være der han er.. Ikke lett, det der. Det har jo resultert i at jeg lurer litt på hvorfor han er sammen med meg, når det virker som om jeg kun er et hinder i hans hverdag.

[Gjest jomfrua]

Hvorfor går ikke A og gir B en klem?

Hvorfor tar ikke A initiativ til sex (legger bort boken)?

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor går ikke A og gir B en klem?

Hvorfor tar ikke A initiativ til sex (legger bort boken)?

Jada, det er jeg som er TS. Og jeg som er A.

A tar initiativ til sex, men motivasjonen svinner litt av at det alltid er A som gjør det. Det samme meg klemmene. Ikke så enkelt å bare gi en klem, når jeg føler at jeg bare forstyrrer...

[Gjest Athame]

For meg, som er en typisk A her, ville ikke dette forholdet ha fungert.

Det er ikke lurt å ta utgangspunkt i at en av partene må forandre seg for at samlivet skal fungere, man skal like hverandre som man er.

Jeg tenker det samme. For meg handler forhold om kompatibilitet og hvis man ikke får tilfredstilt de behovene man har som individ, vil man jo bli misfornøyd. Man kan endre seg selv, men man kan ikke endre andre... Det er ihvertfall mitt "motto". Det er så mange andre utfordringer i livet, at hvis jeg ikke får en klem engang, nei da blir livet tøft... Litt flåsete sagt, men dog... :gjeiper:

[Optimist40]

Vi har det litt slik, han er mer kosen enn meg og har større behov for nærhet. Jeg klarer ikke å tvinge meg selv til å være kosete når jeg er inne i noe helt annet og har konsentrasjonen en annen plass. Han har lært seg å ikke avbryte meg for slike ting når jeg er opptatt med andre ting mens jeg er flinkere til å gi ham den oppmerksomheten når jeg ikke er opptatt med andre ting.

Det er fullt mulig å finne mellomtinger om man er åpen og har en grei kommunikasjon om disse tingene, det er hverken den ene som er kontrollerende eller den andre som er for individualistisk det handler bare om at man har forskjellige behov og man må lære å dekke den andres behov samtidig som man får ivaretatt sine egne. Det er ikke den ene parten som har rett eller den andre feil, det er bare forskjellig.

Dere har tydelig en anklagende kommunikasjon angående dette med hverandre, og ved å anklage vil man aldri nå langt. Man må starte med å akseptere hvordan den andre er for så å snakke sammen om hvordan man best mulig kan forene synene til begge parter.

Enig i mye her :-)

Det handler om til sist uansett hvor stor vilje, interresse og ikke minst innsikt og ydmykhet man har ovenfor den man har kjær. Også respekt for individet og din partner er en klar forutsettning. Men også må begge partner dele disse egenskapene og genuine interresse for å tilfredstille sin partners behov innefor rammer man kan føle seg komfortabel med.

De handelr om å SE sin partner, og ikke bare overse.

I deres tilfelle hvor det er litt på "utur" må dere nok ty til litt kommunikasjon, men gjør det ikke i en daglig setting. Reis bort f. eks på em weekend tur hvor dere har satt av tid til hverandre, da har dere gode rammer for en ny tilnærming til hverandre.

Lykke til

Endret 7. mai 2010 av Optimist40