Han klarer ikke å snakke om "drømmer" med meg

[Gjest Jolie87]

Heihei.. Trenger litt "råd" her angående min lille situasjon..

Først og fremst: Kjæresten min er typisk gutt (22 år forresten). Han er ikke flink til å snakke om ting, forstår seg dårlig på følelser og tråkker ofte i salaten uten å innse det selv.. Vi har vært sammen i 3 år nå, og jeg er forsåvidt "vant" med det, men allikevel må jeg innrømme for meg selv i dag at jeg rett og slett er litt usikker på hvor vi står. Og det gjør meg dritredd, fordi jeg vet hvor jeg vil stå...

Kort sagt så er det gjerne meg og mine forventninger som er "problemet", dette innser jeg. Jeg liker å snakke om mine drømmer og planer til ham, men får så og si aldri noe tilbake.. Nå begynner det å bli noe frustrerende for meg, da kjæresten min ikke klarer å en gang snakke om noe som skal skje mer enn ei uke i forveien.

Eksempelvis så er jeg veldig gira fordi jeg skal jobbe fire uker i Tanzania til høsten. Jeg kunne godt tenkt meg å snakke med ham om det, men det blir alltid bomtur. Det eneste han deltar med i slike samtaler er "ja", "nei", "det høres morsomt ut" osv. Andre mennesker, til og med kompisene hans, blir jo gjerne interesserte over hva jeg skal, hvorfor og hvor lenge og alt det der, men ikke kjæresten min. Det ender med at jeg "snakker med en vegg", og selv om han hører på at jeg snakker har han aldri noe å bidra med. (Nå skal det sies at jeg snakker ikke mye om dette heller..)

Jeg har lyst til å videreutdanne meg til jordmor, og derfor er også dette noe jeg kunne tenkt meg å pratet om. Selv om jeg har full forståelse for at han ikke "Interesserer" seg for jordmor yrket for en femmer, så forventer jeg et viss engasjement for at jeg har en yrkesretning jeg ønsker å sikte mot. Dette vil jo være en kjempestor del av meg resten av livet mitt. Men jeg sitter her alene og snakker med en svamp. Han hører på det jeg har å si, men det blir aldri noen "diskusjon".

Til gjengjeld elsker han å snakke om det som engasjerer ham. Eksempelvis planlegger han Tysklandtur med gutta, han ønsker å kjøre opp til motorsykkel og han har lyst til å begynne på ny skole. Vi har snakket leeeeenge om skole osv for ham, og jeg forsøker å engasjere meg for HANS skyld selv om jeg gir katta i når han tar med guttene på roadtrip til Tyskland. JEG bryr meg fordi HAN bryr seg, og det er dette han tydeligvis ikke forstår/klarer å gjøre selv.

Jeg prøver å forklare ham at det er en forskjell på å snakke om drømmene sine, og det å PLANLEGGE livet. Når jeg snakker om at jeg drømmer om å eie eget hus med hage osv., så vil ikke han diskutere det fordi det er så "langt frem i tid" som han sier.

Jeg kan si at jeg kunne ønske at jeg hadde en liten hund å kose (noe jeg synes er noe ufarlig), og får tilbake at "det trenger vi ikke snakke om nå". SERIØST, jeg forsøker ikke å få ham til å skrive under på en eller annen bindene juridisk kontrakt om at vi SKAL skaffe oss hund innen den og den fristen, jeg forsøker bare å dele DRØMMENE mine med ham.

Jeg snakket nettopp med ham om dette, og han svarer bare at det eneste han vet om fremtiden er at han ønsker å dele den med meg. Typisk at jeg fant en mann som ønsker å dele fremtiden sin med meg, men ikke drømmene sine..

Jeg skrev vel dette mest for å få skrevet det ned, men hvis du har tips eller råd så er det alltids bare å dele... :-)

[Gjest AnonymBruker]

Wow. Jeg går igjennom samme greia selv med min kjæreste. Han snakker som en foss om sitt eget, men mumler så vidt et ja når jeg skal fortelle om noe. Han har heller ikke en spesiell formening om hva han ønsker at fremtiden skal inneholde. Ingen ser frem frem i tid, men det går da an å snakke om hva en ønsker seg for livet. Ikkesant?!

Kanskje er det noen gutter her som kan forklare hvorfor desse gutta ikke kan snakke om fremtiden?

[Poppsilopp]

Enten så er han veldig egoistisk, eller så er han redd for at dere planglegger for mye. Snakk med han, er du sikker på at han ser på forholdet deres like seriøst som du gjør? Fortell at du blir litt utrygg når han er sånn. Kan godt være det er uvant for han å tenke i de baner.

Lykke til i hvertfall!

[Gjest Jolie87]

Enten så er han veldig egoistisk, eller så er han redd for at dere planglegger for mye. Snakk med han, er du sikker på at han ser på forholdet deres like seriøst som du gjør? Fortell at du blir litt utrygg når han er sånn. Kan godt være det er uvant for han å tenke i de baner.

Lykke til i hvertfall!

Jeg heller mot at han er "egoistisk", eller rett og slett ikke vant til å delta aktivt i slike samtaler med andre mennesker. Han er ikke så "flink med ord" som han sier selv, og han selv er ganske preget av dette (holder heller kjeft fordi han vet ikke hvordan han skal uttrykke seg;-))

Han er ikke redd for å "planlegge" eller snakke om SINE drømmer. Han gleder seg til å ta meg med og flytte hit og dit, han vil at vi skal bygge oss hus, osv osv. Jeg tror ofte at han unngår å svare meg på noe rett og slett fordi han er uenig med meg men ikke vil si det.

Det sies jo at vi jenter er så flinke til å late som at vi ikke er sure når vi faktisk er det, og akkurat dette vet jeg akkurat hvordan er, for kjæresten min gjør det hver gang han blir sint. Jeg merker det på ham med EN GANG, men han nekter å si hva det er selv om han innrømmer at han er sint.. Hehe...

Han er ikke oppdratt til å "snakke om ting" og egentlig tror jeg dette er hovedproblemet. Det er bare vanskelig for meg, da jeg har behov for å snakke om ting til tider, og siden jeg mener at den eneste måten å komme over "fartsdumper" i parforholdet på er å snakke, snakke, snakke.

Familien hans er ikke så snakkesalige av seg, ikke når det gjelder de "viktige" tingene. Han er rett og slett redd for å si noe feil, og unngår derfor samtaler.

Jeg tror ikke han VIL ha hund (han vil ha katt;p), han syns sikkert ikke at det er så kult at jeg skal til Afrika (det synes ingen andre i familien min heller, de er redde for meg).. Men han tør ikke si noe for han tør ikke ta "diskusjonen".

Den nye åpenbaringen min kom forresten etter en lang natt der jeg lå og tenkte på hvordan han er som menneske. Han er egentlig ikke egoistisk, bare usikker... Vet ikke hvordan jeg skal klare å snakke med ham om dette, for jeg har sagt flere ganger at jeg TRENGER at han snakker med meg om ting, uten at det funker.