Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #1 Skrevet 6. mai 2010 Min mors bror har meldt seg heldt ut av familien. For lenge siden da jeg var rundt 8år fikk han seg ny kjæreste og hun er ikke særlig likt i familien. Nå er jeg 20 og jeg ser aødri onkelen min... kanskje bare hvert 3 år eller noe slikt. Han kommer aldri i bursdager eller noe sist jeg så han var julaften 2008 og da var de der bare en liten stund. Jeg syns dette er kjempe trist at han ikke gidder å ha kontakt med familien. Mamma blir 50 i år og skal ha stor fest og selv om hun har sendt invitasjon tror hun ikke at han gidder å komme. Jeg er kjempe glad i onkelen min, men jeg blir så utrolig sint på han over dette. Alle prøver så godt vi kan å holde kontakten, men helt siden han ble sammen med smboeren sin har hun trukket han lengre og lengre vekk fra familien. Hun er ikke slem... jeg har aldri sett de krangle, men de har visst krangla med mormoren min fordi de ville ha hytten hennes og nå har mamma kjøpt den og han er kjempe sint. Vi kjøpte den fordi da blir den i familien og mormor kan bruke den så lenge hun lever. Han hadde ikke betalt så mye og om han hadde fått den hadde ikke vi fått bruke den mer. Han hadde sikekrt revet hele greia og byggd ny på tomten. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg kontakte han og si at han må prøve å være litt med i familien? Det er ingen av oss som har vært stygg mot han. Å bryte med oss er hans valg som han har gjort for ingen grunn. Jeg skjønner ikke hvorfor han oppfører seg slik. Er han ikke glad i oss mer? Jeg vet at jeg virker barslig, men jeg er fryktelig glad i han og jeg savner onkelen min. Han pleide å være en skikkelig grei kar. Dama hans har ødelagt han.
Gjest padawan Skrevet 6. mai 2010 #2 Skrevet 6. mai 2010 hvis den nye sambisen hans har kommet dårlig ut med moren din og resten av familien så kan jeg på mange måter skjønne at han har tatt avstand fra resten av familien. hvis du har lyst til å ta kontakt med han ser jeg ikek noe galt i at du gjør dette. hva er det som holder deg igjen?
Gjest Pet Skrevet 6. mai 2010 #3 Skrevet 6. mai 2010 Du kan ikke kreve at han skal være mere "med i familien", men du kan jo spørre om han vil ha kontakt med deg? Vil han ikke det så er det ikke så mye du kan gjøre med saken. Du får kose deg med den familien du har. Det at dama hans har ødelagt ham gidder jeg ikke å kommentere en gang.
leirbål Skrevet 6. mai 2010 #4 Skrevet 6. mai 2010 Hei. Jeg forstår at du savnet onkelen din. Men husk at det ikke nødvendigvis er samboeren hans som får han til å holde seg unna dere. Han er voksen og klarer nok å bestemme om han ønsker kontakt eller ei. Du må huske at ting ikke alltid er slik de ser ut. Det har nok skjedd mye som du ikke vet om i denne saken. Kanskje han føler at det er den riktige avgjørelsen for ham, pga. ting som har skjedd? Det vet du jo ikke. Det er mye i livet mitt som bare noen få i famillien min får vite om. Selv om det er ting som påvirker forholdet mitt til noen slektninger. Nieser og nevøer vil aldri få vite om disse tingene. Det er mitt privatliv, og ikke noe jeg forteller til "alle", selv om jeg er veldig glad i dem. Jeg skriver dette fordi jeg vil at du skal huske på det hvis du velger å snakke med ham om dette. Han vil merke det om du gir samboeren hans skylden, selv om du ikke sier noe. Dette vil gjøre det enda mindre fristende for ham å være sammen med dere. Hvis du kontakter ham bør du først bestemme deg for å ikke høre på alle de negative tingene du tydligvis hører om han. (Bla. det med hytten.) For det første vet du ikke om det er sant, bare at den som sier det mener at det stemmer. For det andre så vil han som sagt merke det, og ikke bli mere fristet til kontakt med dere. Moren din er voksen. Hvis hun virkelig ønsker kontakt med ham, kan hun rdne det selv. Vil han ikke det, er hennes følelser ikke ditt ansvar! Vil du ha mere kontakt med ham, så fortell ham det. Vil de andre ha mere kontakt med ham, kan de fortelle ham det selv.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #5 Skrevet 6. mai 2010 Hans kjæreste er ikke likt av familien. Jeg forstår godt hvorfor han ikke "gidder", som du sier, å ha mye kontakt med familien. Vil dere at han skal være en del av familien, må dere også godta at hans kjæreste er en del av pakken. Du sier du var 8 år da han fikk denne kjæresten. Det kan være mange konfliker og "ondt blod" som du ikke er blitt informert om. En sak har alltid minst to sider. Hans side vet du ingenting om.
Gjest AnonymBruker Skrevet 8. mai 2010 #6 Skrevet 8. mai 2010 TS. Men vi hater ikke samboeren hans. Det er bare at hun alltid krangler og blander seg opp i arve saker. Og momor er ikke død en gang. Hun er frisk som en fisk. Hvorfor skal min onkels kjæreste blande seg inn i hva barna til min mormor skal få. Mormoren min er kjempe grei hun elsker alle barna sine like mye og ville aldri behandlet ham urettferdig. Hun sier stadig at hun skulle ønske han besøkte oftere. Han bare ringer av og til... ellers er det vi som står for all kontakt. Min mor har sendt ham invitasjon til bursdagen hennes og han har ikke svart en gang.
Gjest Pet Skrevet 8. mai 2010 #7 Skrevet 8. mai 2010 Min mor har sendt ham invitasjon til bursdagen hennes og han har ikke svart en gang. Han er vel en sløving, da. Jeg har en niese som jeg alltid inviterer i våre bursdager, men hun kommer aldri. Ikke svarer hun heller. Det er ikke alle som er så interessert i familien sin, sånn er det bare.
Gjest AnonymBruker Skrevet 8. mai 2010 #8 Skrevet 8. mai 2010 Han er vel en sløving, da. Jeg har en niese som jeg alltid inviterer i våre bursdager, men hun kommer aldri. Ikke svarer hun heller. Det er ikke alle som er så interessert i familien sin, sånn er det bare. Det kan godt være, men det er likevel sårende når vi familien hans gang på gang prøver å få kontakt, men hører aldri fra han. Han kommer aldri i bursdager eller noe som helst feiringer og når vi en sjelden gang møter han har vi det alle hyggelig i lag. Han pleide å være en skikkelig familie kar... nå bryr han seg ikke mer. Han har ikke barn eller noen bortsett fra samboer. Hun har problemer med sin egen familie. De prater hun ikke mer heller. De to har isolert seg langt borte på landet uten noe familie.
Gjest Pet Skrevet 8. mai 2010 #9 Skrevet 8. mai 2010 Det kan godt være, men det er likevel sårende når vi familien hans gang på gang prøver å få kontakt, men hører aldri fra han. Han kommer aldri i bursdager eller noe som helst feiringer og når vi en sjelden gang møter han har vi det alle hyggelig i lag. Han pleide å være en skikkelig familie kar... nå bryr han seg ikke mer. Han har ikke barn eller noen bortsett fra samboer. Hun har problemer med sin egen familie. De prater hun ikke mer heller. De to har isolert seg langt borte på landet uten noe familie. Han er en voksen mann velger å leve slik han vil, så det er nok ikke så mye du kan få gjort. Man jeg skjønner at du synes det er trist.
Gjest Supermimz Skrevet 8. mai 2010 #10 Skrevet 8. mai 2010 Har dere sagt at dere ønsker veldig gjerne at de to skal besøke dere, og at dere synes det er leit at dere har mistet kontakten? Det kan hjelpe mere enn å bare komme med generelle invitasjoner.
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. mai 2010 #11 Skrevet 9. mai 2010 Har dere sagt at dere ønsker veldig gjerne at de to skal besøke dere, og at dere synes det er leit at dere har mistet kontakten? Det kan hjelpe mere enn å bare komme med generelle invitasjoner. Mamma har sagt at hun skal ringe til alle som ikke har svart på invitasjonen sin. Hun har ikke hørt en lyd fra onkelen min. Så hun skal ringe å spørre om han har fått invitasjonen og om han kommer eller ikke. Jeg håper han kommer, men mamma har mista håpet. Hun vil at han skal komme, men hun sier at hun tror at han ikke gjør det.
Gjest Supermimz Skrevet 9. mai 2010 #12 Skrevet 9. mai 2010 Mamma har sagt at hun skal ringe til alle som ikke har svart på invitasjonen sin. Hun har ikke hørt en lyd fra onkelen min. Så hun skal ringe å spørre om han har fått invitasjonen og om han kommer eller ikke. Jeg håper han kommer, men mamma har mista håpet. Hun vil at han skal komme, men hun sier at hun tror at han ikke gjør det. Jeg merker meg at dere / du snakker bare om at onkelen skal komme. Dere må desverre godta denne damen inn i familien deres om dere ønsker at onkelen din skal føle seg velkommen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. mai 2010 #13 Skrevet 9. mai 2010 Jeg merker meg at dere / du snakker bare om at onkelen skal komme. Dere må desverre godta denne damen inn i familien deres om dere ønsker at onkelen din skal føle seg velkommen. Nei.. begge er invitert. Jeg mente ikke at bare onkelen min skal komme. Vi inviterer aldri bare han. Vi inviterer alltid begge. Å bare invitere han ville vært slemt.
Gjest Supermimz Skrevet 9. mai 2010 #14 Skrevet 9. mai 2010 Nei.. begge er invitert. Jeg mente ikke at bare onkelen min skal komme. Vi inviterer aldri bare han. Vi inviterer alltid begge. Å bare invitere han ville vært slemt. Hva med å spørre om dere kan få komme på besøk og så kan dere snakke om at dere synes det er leit at dere har mistet kontakten? Jeg tror skikkelig kommunikasjon må til her, mellom din onkel dama hans og en voksen i din familie, ikke bare en generell invitasjon. Jeg forstår jo at denne dama ikke har noe med hvem som arver, det er virkelig spesielt og ta opp slikt. Men naturligvis ikke alle er like flinke å forstå sosiale koder, det kan faktisk være en grunn til at dama ikke er like god på det sosiale som dere andre. Det kan også være hun selv har blitt urettferdig behandlet i en arvesak, og at det er derfor hun har tatt avstand til sin egen familie. Jeg synes ikke dere skal dømme henne, og heller si saklig og klart at arvesaker er ikke noe dere ønsker å diskutere.
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. mai 2010 #15 Skrevet 9. mai 2010 Hva med å spørre om dere kan få komme på besøk og så kan dere snakke om at dere synes det er leit at dere har mistet kontakten? Jeg tror skikkelig kommunikasjon må til her, mellom din onkel dama hans og en voksen i din familie, ikke bare en generell invitasjon. Jeg forstår jo at denne dama ikke har noe med hvem som arver, det er virkelig spesielt og ta opp slikt. Men naturligvis ikke alle er like flinke å forstå sosiale koder, det kan faktisk være en grunn til at dama ikke er like god på det sosiale som dere andre. Det kan også være hun selv har blitt urettferdig behandlet i en arvesak, og at det er derfor hun har tatt avstand til sin egen familie. Jeg synes ikke dere skal dømme henne, og heller si saklig og klart at arvesaker er ikke noe dere ønsker å diskutere. Nei.. vi dømmer henne ikke. Det er bare det at det er alltid hun som peker ut hva som er urettferdig. Hun er en del år eldre enn onkelen min og det er liksom hun som er litt sjefete i forholdet. HVis det er noe hun ikke liker sier hun det til ham selv om han ikke tenker over det. Det virker bare som at hun er den som er misfornøyd med ting og da blir han det også. Vi krangler ikke med dem egentlig. Det var en gang tror jeg da jeg ikke var der for mange år siden at det ble en krangel fordi de hadde prøvd å overtale mormoren min til å gi hytta hennes til dem. Mormoren min syns det var veldig ubehagelig fordi han pluteselig begynte å ringe og prate med henne om de tingene når de var alene. Så hun sa det til resten av familien fordi... hun er gammel og hun vil ikke sitte alene med de mens de prøver å overtale henne til å gi dem ting. Det er ikke riktig. Da snakker ikke vi om å selge, men gi. Men det er flere år siden... vi har det hyggelig sammen de få gangene vi møtes. Det er ikke det at jeg ikke liker samboeren hans fordi vi har kjent hverandre siden jeg var 8. Jeg liker bare ikke at hver gang hun ikke liker noe så liker ikke han det heller. Hvis hun ikke føler for å komme i familie middag kommer ikke han heller. Hvis hun syns at noe er urettferdig syns han det. Jeg skulle ønske han var litt mer mann og hadde sin egen mening. Fordi jeg tror ikke onkelen min er enig i alt hun sier, men han elsker henne så høyt at han ikke går i mot henne.
Gjest AnonymBruker Skrevet 10. mai 2010 #16 Skrevet 10. mai 2010 Nei.. vi dømmer henne ikke. Det er bare det at det er alltid hun som peker ut hva som er urettferdig. Hun er en del år eldre enn onkelen min og det er liksom hun som er litt sjefete i forholdet. HVis det er noe hun ikke liker sier hun det til ham selv om han ikke tenker over det. Det virker bare som at hun er den som er misfornøyd med ting og da blir han det også. Vi krangler ikke med dem egentlig. Det var en gang tror jeg da jeg ikke var der for mange år siden at det ble en krangel fordi de hadde prøvd å overtale mormoren min til å gi hytta hennes til dem. Mormoren min syns det var veldig ubehagelig fordi han pluteselig begynte å ringe og prate med henne om de tingene når de var alene. Så hun sa det til resten av familien fordi... hun er gammel og hun vil ikke sitte alene med de mens de prøver å overtale henne til å gi dem ting. Det er ikke riktig. Da snakker ikke vi om å selge, men gi. Men det er flere år siden... vi har det hyggelig sammen de få gangene vi møtes. Det er ikke det at jeg ikke liker samboeren hans fordi vi har kjent hverandre siden jeg var 8. Jeg liker bare ikke at hver gang hun ikke liker noe så liker ikke han det heller. Hvis hun ikke føler for å komme i familie middag kommer ikke han heller. Hvis hun syns at noe er urettferdig syns han det. Jeg skulle ønske han var litt mer mann og hadde sin egen mening. Fordi jeg tror ikke onkelen min er enig i alt hun sier, men han elsker henne så høyt at han ikke går i mot henne. Når hun tråkker over grensen så må de si ifra. ala Vi ønsker ikke å diskutere denne saken nå.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2010 #17 Skrevet 11. mai 2010 Min mors bror har meldt seg heldt ut av familien. For lenge siden da jeg var rundt 8år fikk han seg ny kjæreste og hun er ikke særlig likt i familien. Nå er jeg 20 og jeg ser aødri onkelen min... kanskje bare hvert 3 år eller noe slikt. Han kommer aldri i bursdager eller noe sist jeg så han var julaften 2008 og da var de der bare en liten stund. Jeg syns dette er kjempe trist at han ikke gidder å ha kontakt med familien. Mamma blir 50 i år og skal ha stor fest og selv om hun har sendt invitasjon tror hun ikke at han gidder å komme. Jeg er kjempe glad i onkelen min, men jeg blir så utrolig sint på han over dette. Alle prøver så godt vi kan å holde kontakten, men helt siden han ble sammen med smboeren sin har hun trukket han lengre og lengre vekk fra familien. Hun er ikke slem... jeg har aldri sett de krangle, men de har visst krangla med mormoren min fordi de ville ha hytten hennes og nå har mamma kjøpt den og han er kjempe sint. Vi kjøpte den fordi da blir den i familien og mormor kan bruke den så lenge hun lever. Han hadde ikke betalt så mye og om han hadde fått den hadde ikke vi fått bruke den mer. Han hadde sikekrt revet hele greia og byggd ny på tomten. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg kontakte han og si at han må prøve å være litt med i familien? Det er ingen av oss som har vært stygg mot han. Å bryte med oss er hans valg som han har gjort for ingen grunn. Jeg skjønner ikke hvorfor han oppfører seg slik. Er han ikke glad i oss mer? Jeg vet at jeg virker barslig, men jeg er fryktelig glad i han og jeg savner onkelen min. Han pleide å være en skikkelig grei kar. Dama hans har ødelagt han. Høres ut som du har blitt fylt til randen med historier fra de som vet mest, fra deres standpunkt. Det er jo veldig klart at det du har blitt oppdratt til er at alt er samboeren til onkelen din din feil. At onkelen din stiller seg på hennes side er ikke noe rart, hva slags samboer hadde han vært om han ikke støttet henne når familien hans tydeligvis er utrolig negative ovenfor henne og gir henne skylden for alt? Tror du ikke de begge merker deres holdning ovenfor henne? Han blir selvsagt også fornærmet når han merker holdningen ovenfor sin samboer. Angående denne hytten så er det jo mye som spiller inn. Kanskje har ikke onkelen din råd til å kjøpe denne? Kanskje ville dine foreldre kjøpe den før onkelen din i det hele tatt hadde tenkt på at dette kom til å komme utenfor arveoppgjøret etter at deres mor gikk bort og onkelen din hadde ikke noe annen mulighet enn å spørre om han kunne få den? Jeg vet selv at jeg blir fremstilt som "ond" av en del av min familie. Dette av en del av min familie som aldri husker navnet på min kone og konsekvent kaller henne ved feil navn, og som mener at jeg er urimelig fordi jeg ikke stiller som kausjonist, eller rett og slett gir dem penger, når de har rotet til økonomien sin såpass at det grenser til det ulovlige. Dette til tross for at jeg ikke tjener noe mer, tvert i mot, eller har noe mer enn de.
Gjest niese Skrevet 11. mai 2010 #18 Skrevet 11. mai 2010 Til ts. Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg har også en onkel som er gift med en sånn dame som du beskriver. Hun er 10 år eldre enn han. Hun lager leven og konflikter av alt. Og onkel dilter etter. Mormor, morfar og mamma har vært lei seg mange ganger. De føler at de mister onkel mer og mer. Mamma og onkel har nesten ikke kontakt lenger for kona til onkel tåler ikke mamma.
Gjest AnonymBruker Skrevet 11. mai 2010 #19 Skrevet 11. mai 2010 Til ts. Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg har også en onkel som er gift med en sånn dame som du beskriver. Hun er 10 år eldre enn han. Hun lager leven og konflikter av alt. Og onkel dilter etter. Mormor, morfar og mamma har vært lei seg mange ganger. De føler at de mister onkel mer og mer. Mamma og onkel har nesten ikke kontakt lenger for kona til onkel tåler ikke mamma. Det er akkurat slik jeg har det. Hadde ikke du nevnt morfaren din(jeg har ikke morfar), så skulle jeg trodd du var kusinen min.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2010 #20 Skrevet 11. mai 2010 Kan du ikke ringe til onkelen din, si at du savner han og spørre om du kan få komme på besøk?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå