Stoppe tiden

[Gjest AnonymBruker]

Satt bare her å tenkte, hvis du hadde hatt evnen til å stoppe tiden (og starte tiden når du selv ville) hvordan ville du brukt den evnen?

[I.am.me]

Det er vanskelig å si hva jeg ville brukt den til. Mange ville sikkert gått tilbake i tid for å endre på noe, men det ville jeg nok ikke. Alt det som har skjedd, har jeg lært av. Det har skapt den jeg er i dag, og jeg er fornøyd med å bare være meg

Men jeg ville garantert dratt tilbake i tid for å gjenoppleve noe, og å oppleve tider på jorden da jeg selv ikke var til. F.eks ville jeg dratt tilbake til Steinalderen å studert de som levde da, og til Romertiden og sett på det osv. LÆRT noe nytt liksom, sett det med mine egne øyne.

Så ville jeg kanskje stoppet tiden og dratt tilbake til 2.verdenskrig og stoppet en mann jeg ikke nevner navn på. Guess who.

Hva ville du gjort da?

[lillemy8808]

Oj.

Siste årene har bare sust forbi. Tatt meg selv i å svare på spørreundersøkelser, "alder?" "18" (enter) NEI VENT JEG ER DA 22?

Stopp tida, og start den igjen når jeg er rik fra før, har en fornuftig jobb å gå til (vil ha penger for å kunne handle masse jeg trenger og rett og slett bare vil ha, alt av lønn går liksom til fellesutgifter og "må ha her og nå". Nye klær er en mangelvare f eks.)

Så kan jeg starte der alle andre allerede er, føler jeg. Uten at jeg blir 40 år før det skjer liksom... :/

[Marabou]

og så litt :søvn: og så enda litt mer :sleeping: og så kanskje litt sånn

Hilsen en som har hatt litt for mye i det siste

Kan ikke gruble mer på den for da får jeg sånn tilbake til fremtiden-conundrum og hva er bortenfor universet-confusion. Det er skummelt.

[Gjest Trajan]

Tid eksisterer ikke.

[TinkTingeling]

og så litt :søvn: og så enda litt mer :sleeping: og så kanskje litt sånn

Hilsen en som har hatt litt for mye i det siste

Kan ikke gruble mer på den for da får jeg sånn tilbake til fremtiden-conundrum og hva er bortenfor universet-confusion. Det er skummelt.

Haha, helt enig, søvn er luksus for tiden Men skulle gjerne reist tilbake i tiden å sett hvordan ting var før i tiden også!

[lillemy8808]

Haha, helt enig, søvn er luksus for tiden Men skulle gjerne reist tilbake i tiden å sett hvordan ting var før i tiden også!

Samme her egentlig. ta et googlesøk på "world war II colour photography". Helt forferdelig å se alle slags uniformer og flagg i sterke farger, men også utrolig sterkt. Det virker så mye mer "ekte" for meg, vokst opp med en verden av farger både på tv og bilder, å se dette her i farger.

Tenk å se 1940-tallet i levende bilder og.

ja det finnes noen dokumentarer med det - google for navn! man finner stadig gamle ruller med både film og bilder!)

[I.am.me]

Samme her egentlig. ta et googlesøk på "world war II colour photography". Helt forferdelig å se alle slags uniformer og flagg i sterke farger, men også utrolig sterkt. Det virker så mye mer "ekte" for meg, vokst opp med en verden av farger både på tv og bilder, å se dette her i farger.

Tenk å se 1940-tallet i levende bilder og.

ja det finnes noen dokumentarer med det - google for navn! man finner stadig gamle ruller med både film og bilder!)

Hvis du syns det er ille, å se bilder.... Ja, jeg kan bare fortelle at det er HARDT å være i konsentrasjonsleirene og se all grusomheten som har hendt. Å se redskapene de brukte for tortur, og stiene de vandret, husene de bodde i, krematoriene de brant i, osv.

Det var tungt for en 10.klassing. Drømmene om det hele blir aldri borte. Angrer på at jeg dro.

[lillemy8808]

Ja fy, jeg spolte helt ærlig forbi de delene i dokumentarene som handlet om det.

Det som er sykest er egentlig å se alle festivalene og sånt nazistene stelte i stand for seg selv. Naziflagg OVERALT!! Rødt og hvitt og svart hvor du enn ser. Hyller seg selv og folk jubler og roper. Det blir så levende, og reelt å ha det i farger. Man ser jo ikke fargene på flagget like godt i svarthvitt, så det er liksom så overtydelig plutselig.

All denne galskapet, og det førte menneskeheten hvor?

Og det er spesielt å se alle de egentlig ganske tomme gatene og, det er ikke samme maset og trafikken. Alle klærne. Sånn vi ser på bilder av våre besteforeldre, slik så dette ut i farger. Wow jeg blir helt fascinert bare av å tenke på de dokumentarene jeg. Vet det er på youtube - gå og se!

[I.am.me]

Ja fy, jeg spolte helt ærlig forbi de delene i dokumentarene som handlet om det.

Det som er sykest er egentlig å se alle festivalene og sånt nazistene stelte i stand for seg selv. Naziflagg OVERALT!! Rødt og hvitt og svart hvor du enn ser. Hyller seg selv og folk jubler og roper. Det blir så levende, og reelt å ha det i farger. Man ser jo ikke fargene på flagget like godt i svarthvitt, så det er liksom så overtydelig plutselig.

All denne galskapet, og det førte menneskeheten hvor?

Og det er spesielt å se alle de egentlig ganske tomme gatene og, det er ikke samme maset og trafikken. Alle klærne. Sånn vi ser på bilder av våre besteforeldre, slik så dette ut i farger. Wow jeg blir helt fascinert bare av å tenke på de dokumentarene jeg. Vet det er på youtube - gå og se!

Etter jeg fysisk var tilstedet i leirene og der, klarer jeg bare ikke se noe som har med 2.verdenskrig å gjøre desverre! Er det ingen som har opplevd det samme?

[lillemy8808]

Over halve klassen min valgte Englands-tur istedenfor Polen, basert på søskens erfaring.

Jeg tviler ikke på at man kan få en viss postraumatisk-stress-følelse av å dra dit.

Jeg har PTSD fra før sansynligvis, så slike sterke traumatiske ting klarer jeg ikke å se på, det setter seg. Men å se det historiske, det hverdagslige, jeg må bare se, det blir så fascinert. Og det er jo "bare" folk i uniform, ikke vold og blod og sånt. Men jeg vet jo hva de står for - derfor disse opptogene gjennom sentrum er så skremmende å se. Det er så "morro" alt sammen.

Jeg vet ikke om det finnes fargefilmer fra f eks etter 1945 eller seinere, altså før fargefilm ble helt vanlig overalt? Isåfall kan du jo se om du finner det - sikkert minst like fascinerende det!!

[Gjest Blondie65]

Etter jeg fysisk var tilstedet i leirene og der, klarer jeg bare ikke se noe som har med 2.verdenskrig å gjøre desverre! Er det ingen som har opplevd det samme?

Jeg har ikke vært der. Men det var en periode i min oppvekst der det kom stadig nye filmer, Anne Franks dagbok var påbudt lesing, det var tv-dokumentarer. Så hadde jeg besteforeldre og foreldre som opplevde krigen og kunne fortelle ... Da jeg var liten var dette litt sånn fjerne eventyr, men så ble jeg voksen og skjønte mer. Da filmen "Schindlers liste" kom bestemte jeg meg: nei ikke flere, jeg vil ikke se den. Siden HAR jeg sett den, og jeg merket godt at det var lenge siden jeg hadde sett noe slikt. Det var en svært sterk og usminket film ...

Jeg har også nok så nylig sett filmatiseringen av Nürnberg prosessene. For meg er det totalt ufattelig å se på nazistene som normale mennesker, likevel var de det, men med forskrudde ideer.

Jeg får ikke dette på avstand. Det er ikke sånn at jeg ligger søvløs og gråter. Jeg bare forstår hvor ufattelig heldig vi er som er i vår generasjon og bor i Norge. Biter av historier har hamret seg fast og det hender jeg feller en tåre (så vanvittig det enn høres ut) pga disse.

Vi er så heldige så heldige. Vi må ikke mene noe om jøden i naboblokken. Vi trenger ikke frykte at noen kommer og ser at vi har en radio. Vi kan gå i butikken og kjøpe all den maten vi vil ha.

Og vi kan fremdeles gremmes ... heldigvis.

Og så har jeg sluttet å lese om krigen i midtøsten og i Irak. Jeg orker ikke lese mer om amerikanske soldater som voldtar, torturer og håner sine fanger. Jeg ble kvalm når jeg så henrettelsen av Sadam Hussein - ikke fordi jeg synes synd på han, men fordi jeg gremmes over at ikke amerikanske soldater kan oppføre seg som folk.

Og så tenker jeg: hva er det som skjer med mennesker som er i krig ... Her er det noe jeg ikke forstår ... såpass forstår jeg ... resten forstår jeg ikke.

Endret 6. mai 2010 av Blondie65

[Gjest Iah]

Hvis jeg kunne stoppe tiden hadde jeg brukt den evnen til å ha bedre tid til å forberede meg til eksamen. Jeg har altfor mye å gjøre og veldig liten tid.