En samboer som ikke er fornøyd med seg selv

[Gjest AnonymBruker]

Hei,

Som topic sier, så har jeg en samboer som ikke er så fornøyd med seg selv. Kanskje primært sin egen kropp, men også sin mentale styrke til å motstå "søtsaker" og ting som ikke er bra for enn..

Ikke misforstå meg, vi har det kjempe fint sammen, og hun er det beste som har hendt meg

Men siden hun er en så stor del av livet mitt, så vil jeg så gjerne hjelpe henne med sine "vrangforestillinger".

Vet bare ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne.

Etter flere år med studier, og mindre aktivitet, så har det gjort sitt med kroppen hennes. Og det er hun ikke fornøyd med.

Selv om jeg jevnlig sier hvor fin hun er og hvor mye jeg liker kroppen hennes, så hjelper det lite. Hun avviser bare komplimangene og "godtar" de ikke..

Siden hun er misfornøyd med kroppen sin, så har det resultert i at vi alltid har sex med lyset av, og helst gjerne under dynen også. Som igjen har resultert i at sexlivet er ganske A4 og lite spennende.

Med tanke på det daglige, så merker en jo at det er innvirkinger her også. Siden hun sier til seg selv at hun skal kvitte seg med noen kilo, men ofte ikke klarer å motstå "fristelsene" i butikken og kjøkkenskapet.

Og når hun da ikke klarer å motstå fristelsene, så blir hun deppa og trist, fordi at hun ikke klarer å være sterk nok.

Hun vil også begynne å bli mer aktiv, men siden skolen tar opp så mye av tiden, så har hun lite med tid. Når hun først har fri, så foretrekker hun å slappe av å innhente krefter.. Som igjen kan resultere i dårlig samvittighet.

Vi har det som sagt bra ilag, og har det fint. Men har begynt å tenkt litt i det siste, kanskje dette ikke gjør noe med forholdet vårt nå, men hva om det blir samme opplegget i lang tid fremover. Kan ikke se for meg at det ikke kommer til å påvirke forholdet vårt da.

DERFOR vil jeg gjøre det jeg kan for min kjære, og prøve å hjelpe henne ut av den onde sirkelen hun har kommet inn i!! Men hvordan?

Har tenkte tanken om at det kanskje finnes noen bøker som hun kan lese, om hvordan bli fornøyd med seg selv og sånt?

Ett eller annet må det vel være jeg kan gjøre?

Ble kanskje et langt innlegg, men setter veldig stor pris på alle tilbakemeldinger som kan være til hjelp!

[-milla j-]

Jeg svarer fra den "andre siden", nemlig som den som har slitt med dårlig selvbilde. Og fremdeles gjør det. Og en ting jeg kan gi deg råd om, er å gjøre det samme som du vil at hun skal gjøre. Dropp å kjøpe inn ting som kan ligge og friste, bli enige om middager osv. selv om du ikke trenger å gå ned i vekt eller passe på hva du spiser så er det ikke lettere for henne om du fråtser (om du da gjør det, ikke misforstå ) Ta henne med på tur, det trenger ikke ta mer enn en halvtime - time, det er bare motivasjonen som mangler. Man får mer energi av å bevege seg

Og selvfølgelig gi henne komplimenter som du mener. Spesifikke komplimenter, ikke bare "du er så fin" men også der og da når du ser på henne og tenker noe fint - si det! Hodet mitt er filtrert, ting som høres ut som om de blir sagt på automatikk blir filtrert bort og arkivert som uvesentlig. Kanskje jeg er en ekstra vanskelig en, men jeg "tror" liksom ikke på det kjæresten min forsøker å fortelle meg - hvordan kan han like meg som jeg er når jeg ikke lker meg selv sånn?

Jeg skal ikke si at det er lett, hun må gjøre størstedelen av jobben selv. Men hvis du klarer å være motivator med å være der for henne og med henne tror jeg du kan få satt i gang en prosess. Og det er første skritt

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg svarer fra den "andre siden", nemlig som den som har slitt med dårlig selvbilde. Og fremdeles gjør det. Og en ting jeg kan gi deg råd om, er å gjøre det samme som du vil at hun skal gjøre. Dropp å kjøpe inn ting som kan ligge og friste, bli enige om middager osv. selv om du ikke trenger å gå ned i vekt eller passe på hva du spiser så er det ikke lettere for henne om du fråtser (om du da gjør det, ikke misforstå ) Ta henne med på tur, det trenger ikke ta mer enn en halvtime - time, det er bare motivasjonen som mangler. Man får mer energi av å bevege seg

Og selvfølgelig gi henne komplimenter som du mener. Spesifikke komplimenter, ikke bare "du er så fin" men også der og da når du ser på henne og tenker noe fint - si det! Hodet mitt er filtrert, ting som høres ut som om de blir sagt på automatikk blir filtrert bort og arkivert som uvesentlig. Kanskje jeg er en ekstra vanskelig en, men jeg "tror" liksom ikke på det kjæresten min forsøker å fortelle meg - hvordan kan han like meg som jeg er når jeg ikke lker meg selv sånn?

Jeg skal ikke si at det er lett, hun må gjøre størstedelen av jobben selv. Men hvis du klarer å være motivator med å være der for henne og med henne tror jeg du kan få satt i gang en prosess. Og det er første skritt

Lykke til!

Takk for svar!

Hadde et lite håp om at jeg skulle få svar ifra noen på den "andre" siden

Kan vel begynne med å si at det er jeg som er den "store stygge ulven" når vi er ute å handler. For hun har gjerne lyst på en sjokolade som ligger ved kassen, mens jeg desverre må si nei nesten hver gang. Av og til klarer jeg ikke å si nei, for jeg vil jo at hun skal ha det bra.

Jeg har lagd en striks regel på at det er kun lov å spise søtsaker og drikke brus i helgen. Aldri i ukedagene.. Dette fordi jeg vil ikke at hun skal oppleve å legge på seg enda mer, og bli i enda dårligere humør. Kall det gjerne å beskytte henne.

Er ingen av oss to som er overvektige, men har nok noen ekstra kilo begge to, så vi prøve begge å begrense oss.

Har vel skjønt at det er hun som må gjøre størstedelen selv, men jeg er bare redd for at hun kanskje ikke klarer å klatre over denne veggen..

I går diskuterte hun kles skapet sitt, og at hun trengte klær. Jeg sier at hun kan få penger til å handle klær, men da begynner hun bare på leksa om at hun aldri finner noe, og at hun vil gå ned i vekt før hun kjøper klær.

Men siden hun føler hun ikke har klær å ha på seg, så går jo det også inn på humøret, hvis du skjønner?

Får vel bare gjøre mitt beste å prøve å motivere henne.

Skjønner ikke hvorfor dere damer skal ha sånn komplekser for deres egen kropp. Er jo greit å ønske seg forbedringer, men man trenger jo ikke forakte det man har

Ikke for å tråkke på noen tær her da, jeg vet at vi mannfolk kan være vankelig nok til tider

[Gjest AnonymBruker]

Noen tanker fra en som også er "på den andre siden".

Jeg sliter også med kroppen og selvbildet, og har i mange år slitt med å ta tak i problemet. Jeg har snakket om det, men aldri virkelig tatt tak. For min del har det også vært vanskelig når andre har skullet kontrollere meg, slik at det ofte endte med smugspising i stedet. Lurer ingen andre enn meg selv til syvende og sist, men det tok tid før jeg innså det... Press har også fungert dårlig, da stritter jeg i mot.

Så mitt forslag til deg er å være positiv og motiverende på de rette områdene. I stedet for å fokusere direkte på henne og hennes problem, så gjør det til en felles utfordring. Prøv å få henne med på tur, fordi DU har lyst til å gå tur og ønsker hennes selskap. I stedet for at det kanskje kan føles som at du går tur med henne... Lag nye, spennende og sunne matretter fordi DU har lyst på, og gjør det til noe positivt og lystbetont. Ikke lag sunn mat fordi hun bør ha det... Kosetiden dere normalt har i sofaen når dere skal slappe av, kan byttes ut med en koselig måneskinnstur hånd i hånd. Trenger verken være langt eller lenge. Hva med å pakke en god (og sunn) niste, og legge i vei på søndagstur? Man kommer ofte lengre med en positiv forsterker enn med kontroll og mer negative kommentarer.

Vet ikke helt om jeg klarer å uttrykke helt hva jeg prøver å si. Jeg vet bare at jeg har vært ganske vàr for andres kommentarer/kontroll og "hjelp" og at dette i enkelte tilfeller bare gjorde vondt verre. Jeg måtte gå veien selv, og få mine egne oppkvikkere og erfaringer. Dessverre endte det med endel kilo jeg ikke hadde trengt å stri med, men det er en erfaring det også. Nå har jeg funnet frem kampviljen, staheten og viljestyrken, og det går sakte men sikkert rett vei. Men det er en lang vei å gå! Jeg har valgt å være åpen ovenfor familie og venner med at jeg har et vektproblem og at trenger å gå ned. Men ikke før jeg var klar for det selv...

[Elensire]

Er en fra den andre siden jeg og

Jeg må si jeg allerede syns du gjør det veldig bra i forhold til samboeren din. Du forsøker å oppmuntre og du gir komplimenter, så du er godt i gang syns jeg. Det du kan gjøre er at du setter deg ned med henne en kveld og sier at du føler at DU har litt ekstra på kroppen som du vil bli kvitt, og om ikke hun kan støtte deg ved at dere blir enige om et sunt kosthold og snop kun i helgene. Sett dere ned sammen og skriv ukeshandlelister og hold dere til den før dere går i butikken. Ta gjerne og spis et lite måltid før dere går i butikken. da er dere mett, og fristelsene er ikke så store likevel.

Ved å gjøre det på den måten så snur du fokuset vekk fra henne og hennes negative holdning til seg selv. Hvis hun kanskje blir spurt om å hjelpe deg, istedenfor å føle at det er du som hjelper henne, så kanskje hun syns det er litt lettere.

hvis hun får søt sug så kan du lage en smoothie til henne...sunt og godt og det hjelper på metthets følelsen og. og ikke minst, det kverker lysten på mer søtt i tillegg kan du jo foreslå om kveldene når hun har fått hvilt litt å gå en liten tur. de små turene gjør langt mer underverk enn en tror

selv om du er flink til å gi henne komplimenter så gå litt i deg selv...sier du det bare for at hun skal føle seg bra? er det det samme du sier hver gang? samboeren min har alltid vært flink med komplimenter, men det er det samme som ble sagt hver gang, og etter hvert med liten innlevelse. så tilslutt så slo jeg bare hånden av de, for de føltes ikke som de var ment. Nå når jeg har gått ned en del så ser jeg faktisk at det lyser i øynene hans, og jeg kan høre på stemmen hans at han virkelig mener det han sier. Og det finnes ikke noe bedre enn å få komplimenter fra han!

så gå sammen om det, men skyv fokuset vekk fra at det er hun som ønsker å gå ned. og gjør det sammen...er så mye lettere da.

[Gjest Athame]

Hun vil også begynne å bli mer aktiv, men siden skolen tar opp så mye av tiden, så har hun lite med tid. Når hun først har fri, så foretrekker hun å slappe av å innhente krefter.. Som igjen kan resultere i dårlig samvittighet.

Kjenner veldig godt til denne utfordringen, etter en lang dag med jobb eller skole, kan absolutt sofakroken friste mest. Men så er det jo en kjennsgjerning at trening gir mer overskudd, og ikke minst, produseres endorfiner som øker følelser av lykke og oppstemthet. Hva med å gjøre noe sammen? Starte med treningsformer man kan gjøre som par e.l. Elixia har f.eks. boksing som er kjempegøy og ypperlig trening, der man også kan få ut litt aggresjon...? hehe

Har tenkte tanken om at det kanskje finnes noen bøker som hun kan lese, om hvordan bli fornøyd med seg selv og sånt?

Ett eller annet må det vel være jeg kan gjøre?

Jeg har lest flere bøker som handler dårlig selvbilde, negative tankemønstre og til og med opplegg for praktisk trening for hvordan å håndtere depressive tanker og følelser. Den beste boken, jeg absolutt kan anbefale dere å kjøpe er ved navn "Lykketyvene". Det er en lettelst og veldig klok bok om alle typer negative tanker, sporadiske depresjoner til tunge lidelser - og gode oppskrifter for hvordan å få en bedre mental helse.

Håper dette kan være noe tips for dere å vurdere. Jeg synes det er flott at hun selv er innstilt på og motivert til å gjøre noen grep. Det er som regel den tøffeste kneiken for en som sliter med dårlig selvbilde...

Lykke til!

[-milla j-]

Mannfolk er ofte herlig overbeviste om at de ikke trenger å bekymre seg over kroppen sin - skulle ønske jeg var mer slik! Det å ikke fokusere for mye på det er vanskelig men et av mine mål.

Det å kjøpe klær er ikke bare, bare - for meg kommer det an på dagen. Noen ganger finner jeg ikke noenting mens andre kan jeg komme hjem med poser fulle (selv om det er sjelden), når jeg føler meg vel er det så mye lettere. Trangen til å kjøpe klær som jeg føler får meg til å se bedre ut er like stor som trangen til å spise noe for å trøste meg selv, noe som selvfølgelig gjør det enda vanskeligere å komme videre. Noen lett løsning har jeg ikke funnet, men det å komme i form og bli fastere i fisken gjør det ihvertfall gøyere å shoppe om det er et mål. Spare pengene som skulle gått til sjokolade i en krukke øremerket impulskjøp kanskje? Det trenger jo ikke være fokusert på henne men dere to sammen. Som anonym og skriver, vi blir ganske var på kommentarer og følelsen av at andre ser på "feilene".

En ting jeg også vil nevne med fare for å bli misforstått, er at hun kanskje fokuserer for mye på sånne ting og bruker deg for å forsterke tanken. Det er så lett for at de negative tankene er de som kommer opp automatisk, og så må man jobbe for å snu dem. Kan din reaksjon på det hun sier vinkles på en måte som enten nøytraliserer eller gjør situasjonen/uttalelsen mer positiv? Det er ikke så lett å få til uten å involvere henne, men i første omgang kan det være greit å gjøre akkurat det. Noe å tenke på

[Gjest ThatWoodcut]

En kommentar fra en midt i mellom=)

Jeg er ikke overvektig, men hva man ville kalt litt lubben. Min trivselsvekt ligger på 75 kilo, men har desverre gått opp til 80 så jeg merker at det er litt ekstra der selv om jeg ikke har dårlig selvbilde av den grunn. Jeg har ikke noe imot sex i full belysning eller å gå rundt i bikini(selv om jeg nok holder pusten litt ekstra )

Jeg lever generelt etter "spis hva du vil og lev livet, så lenge jeg ikke blir for stor)filosofien. Jeg har ikke lyst på en tilværelse hvor jeg ikke kan spise is resten av uken fordi jeg hadde en på mandag.

Grunnen til at jeg da vil ned i vekt er for å bli litt strammere, ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt.

Jeg slenger meg på de andre og sier at du skal fortsette med komplimenter og positiv holdning og den med at du sier at DU vil gå ned i vekt.

Bare pass på reglene med bare godteri i helgen...min kjære og jeg har planer om å flytte sammen etter hvert og han er veldig oppsatt på at vi skal spise sunn mat og bare godteri i helgene osv. (hovedsakelig fordi det ikke blir servert så sunn mat hjemme hos meg)men jeg vil ikke ha det sånn. Jeg har lyst til å spise sunt, trene og holde meg unna det som ikke er bra for meg, men ikke fordi jeg ikke får lov, fordi vi SKAL være sunne. Det ødelegger hele motivasjonen.

Ja, beklager hvis det ble litt rotete...håper du får noe ut av det

Endret 6. mai 2010 av ThatWoodcut

[I Grosny]

Jeg er vel fra den gode siden, de som er litt tunge, og trives greit allikevel.

Tanker om trening. Hemmeligheten med å ville trene en god del, over tid.

Det handler om lyst å glede, treningsopplevelsen må gi mersmak, enten pga hyggelige treningskamerater eller sportens egenart.

Det jeg synes er herlig og moro er bordtennis, sykling og langrenn (og mye annet med ball). Andre velger klatring og slalom.Eller noe helt annet. Hva synes hun er moro?

Sykling er ekstremt herlig kick hvis man har en helt vilt responsiv sykkel. Noen sykler bare roper, TRÅ TIL, FULLT TRØKK. Du kan jo kjøpe en slik sykkel til henne. Den må kunne tilpasses helt perfekt, og ramma bør være monsterstiv og ganske lett. Det finnes sikkert mye bra rammer, selv er jeg storfornøyd med Rocky Mountain.

Eller kanskje hun vil kjøre motocross? Alle som kjører motocross eller roadracing holder seg slanke, og de elsker det.

Det var treningsbiten.

Så kommer den psykologiske. Si at du vil kose med lyset på, fordi du blir tent av hennes deilige skjønnhet. Forklar henne at du har en annen estetikk enn henne, at du setter pris på litt mykere skjønnhet. Og hva hun mener eller ikke mener egentlig er irrelevant. Hvis hun ikke liker det hun ser , så får hun bare lukke øynene og nyte, mens du nyter henne med åpne øyne, og åpne hender.

Angående det psykologiske, så finnes det nok kyndige mennesker der ute, psykologer og coacher(psykotrenere,livstilstrenere).

Hun sliter egentlig bare med en dum tanke som har satt seg fast.