Havfrua Skrevet 6. mai 2010 #1 Skrevet 6. mai 2010 Sikkert flere foreldre som kjenner seg igjen i denne situasjonen. Gutten min har alltid vært så grei å legge og sovet godt i egen seng. Den siste tiden så har vi derimot ikke fått lov til å lukke døra når vi sier godt natt, så den må stå åpen på vidt gap frem til han sovner. Det er jo ikke noe problem, men oftere og oftere så våkner han midt på natta og gråter, og vil inn til oss. Ved et par anledninger har han også klatret ut av sprinkelsenga og kommet inn til oss av seg selv, og jeg må bare innrømme at det har vært så enkelt å bare la an sove hos oss når man er stup trøtt selv og bare har lyst til å sove. Hvordan skal jeg gå frem for å venne han av med denne uvanen?
Mixelite Skrevet 6. mai 2010 #2 Skrevet 6. mai 2010 Det begynner å bli noen år siden vi var der nå, og det gikk seg til etter hvert. I mellomtiden løste vi problemet med at vi selv ikke fikk sove med en "vrimlende" krabat i sengen ved å legge en madress til ham på gulvet. Det var vår sistemann og sengen skulle ikke brukes mer, så for å unngå at han falt og slo seg når han krabbet ut av sengen, saget vi av noen av sprinklene i fotenden. Merkelig nok gjorde det at han ble i sengen for det meste. Jeg har ikke noen annen forklaring enn at muligheten for å komme ut var beroligende ;-)
Sugerøret Skrevet 6. mai 2010 #3 Skrevet 6. mai 2010 Her la vi en madrass på gulvet og forklarte barnet at han selv fikk ta med dyne og pute om han ville sove hos oss. Ble vekt ørtenhundreogtusen ganger av eldste som bare skulle ditt og datt. Hardt og brutalt men det fungerte her i alle fall. Men med ekte mareritt fikk han komme i senga vår
Gjest Annemette Skrevet 6. mai 2010 #4 Skrevet 6. mai 2010 Jeg har samme problemet. det har nå utvidet seg, så han sovner kun i vår seng, og sover der hele natten igjennom. Jeg tenker at jeg bør venne han av med det etterhvert, men trenger også tips åssen..?
skruf Skrevet 6. mai 2010 #5 Skrevet 6. mai 2010 Vår minste var 3 år da vi hadde dette problemet, det er nok veldig vanlig!! Det er bare å begynne i en enda og holde fast på det, gjennomføre det og ikke gi etter... Såklart; reelle mareritt og sykdom er noe annet! Vi fulgte barnet tilbake til egen seng, gjerne ørtenførti ganger pr natt, utrolig slitsomt.. Men vi gjennomførte det. Lagde også et klistermerkesystem som vi hadde på kjøleskapet. 1 klistermerke pr natt jenta sov hele natta i egen seng (lagde det på et ark). Når hun hadde fått fem klistermerker vanket det premie. Premien besto i små alvedukker (var 8 i en pakke jeg kjøpte og delte opp), da hun er fullstendig prinsessefrelst. De var ikke så dyre. Men andre ting fungerer også, som at premien er at barnet f.eks får bestemme middagen den dagen, får bestemme en ting en kan bake osv... Hos oss fungerte det best med håndfaste bevis; alvedukker:-) Viktig med korte intervaller, så små barn ser helst at resultatet kommer ganske kjapt, hvis ikke blir det demotiverende. Dette fungerte godt hos oss! Men det skal være sagt; nå er hun syv år og kan fortsatt av og til komme rekende inn på natta. Blir da trøstet hvis det er noe og fulgt tilbake igjen.
Gjest mamma Skrevet 6. mai 2010 #6 Skrevet 6. mai 2010 Jeg respekterer at du ser det som et problem, men gjør det noe om han sover inne hos dere? Jeg tror det er naturlig for så små barn å ønske kroppskontakt om natten, tenke bare på hvordan dyrene sover sammen med barna sine! Hvis alle får sove, så synes ikke jeg at man skal presse frem regler på dette. Men det er nå min mening. Av mine tre barn, kom guttene sporadisk inn til oss til de var mye eldre enn dette, og sluttet av seg selv etterhvert.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #7 Skrevet 6. mai 2010 huff, jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg samsover med min (han er ikke 1 år ennå). Vet at jeg bør slutte med det. TS, det er noen barn som er sånn, men som helsesøster sa, det er ingen tenåring som sover i senga til mamma, så det går over etterhvert.
skruf Skrevet 6. mai 2010 #8 Skrevet 6. mai 2010 Jeg skal innrømme at de nettene vår datter har sovet inne hos oss får jeg ikke et sekunds søvn. Hun ligger som en mark i alle himmelretninger, får tærne hennes i munnen, et kne i ryggen.. En gang fikk jeg albuen hennes i øyet så jeg gikk med blåveis i evigheter. Så hos oss er det ikke noen løsning at hun ligger i dobbeltsenga. Dog; da hun var spebarn og jeg nattammet så samsov vi ofte. Og hun hadde seng på rommet vårt til hun var 1.5 år.
Mixelite Skrevet 7. mai 2010 #9 Skrevet 7. mai 2010 Jeg skal innrømme at de nettene vår datter har sovet inne hos oss får jeg ikke et sekunds søvn. Hun ligger som en mark i alle himmelretninger, får tærne hennes i munnen, et kne i ryggen.. En gang fikk jeg albuen hennes i øyet så jeg gikk med blåveis i evigheter. Så hos oss er det ikke noen løsning at hun ligger i dobbeltsenga. Madrass på gulvet løser problemet med at man selv ikke får sove
Havfrua Skrevet 7. mai 2010 Forfatter #10 Skrevet 7. mai 2010 Grunnen til at jeg ikke ønsker at sønnen vår sover i samme seng som oss er at det går ut over søvnkvaliteten til oss alle. Han ligger veldig urolige og bruker noen ganger lang tid på å få sove igjen. Etter flere netter denne uka med besøk og dårlig søvn så ender vi opp som to utslitte foreldre, og sånn kan vi ikke ha det. Det passer ihvertfall ikke for oss. I natt våknet han igjen og da trøstet jeg han inne på sitt eget rom også ble vi enige om at jeg ikke skulle lukke døra. Da jeg lukket døra til vårt eget soverom så ble det også galt, så da måtte jeg opp for å trøste igjen også gjorde vi avtale på at begge dørene skulle stå åpne. Da roet han seg veldig fint og sov videre uten problemer helt til i dag tidlig. Han klatret ut av senga igjen i natt og i dag tidlig spurte jeg om han ville vise mamma hvordan han gjorde det....men der var det ingen respons å få nei. Den luringen. Heldigvis virker det som at han har god kontroll på denne klatringen for han har ikke falt og slått seg til nå ihvertfall. Han gråter nok fordi han har drømt eller er redd for et eller annet.
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2010 #11 Skrevet 7. mai 2010 huff, jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg samsover med min (han er ikke 1 år ennå). Vet at jeg bør slutte med det. TS, det er noen barn som er sånn, men som helsesøster sa, det er ingen tenåring som sover i senga til mamma, så det går over etterhvert. Hvis det ikke er noe problem til deg - hvorfor ha dårlig samvittighet? Vi har en fireåring vi har samsovet med mens amming, og senere fortsatte han å være der. Vi har bred nok seng og sover godt alle sammen og vi synes alle det er trygt og koselig. Han sovner i sin egen seng om kvelden og kommer tuslende og kryper inntil i femtiden. Alle familier må finne ut av hva som passer for dem.
skruf Skrevet 7. mai 2010 #12 Skrevet 7. mai 2010 Vi og har lillefrøken sin dør på gløtt, og vår sin dør på gløtt...etter at vi begynte med det så avtok nattlige besøk. Det gir nok trygghet hos barna, og vite at de ikke er helt "avstengt" fra foreldra:-)
Ma03 Skrevet 7. mai 2010 #13 Skrevet 7. mai 2010 Hvis han kommer inn til dere kan du prøve å leie han inn på hans rom igjen og løfte han opp i sengen uten å si noe til han, så går du og legger deg igjen...
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. mai 2010 #14 Skrevet 7. mai 2010 Sikkert flere foreldre som kjenner seg igjen i denne situasjonen. Gutten min har alltid vært så grei å legge og sovet godt i egen seng. Den siste tiden så har vi derimot ikke fått lov til å lukke døra når vi sier godt natt, så den må stå åpen på vidt gap frem til han sovner. Det er jo ikke noe problem, men oftere og oftere så våkner han midt på natta og gråter, og vil inn til oss. Ved et par anledninger har han også klatret ut av sprinkelsenga og kommet inn til oss av seg selv, og jeg må bare innrømme at det har vært så enkelt å bare la an sove hos oss når man er stup trøtt selv og bare har lyst til å sove. Hvordan skal jeg gå frem for å venne han av med denne uvanen? det er ikke så mye du kan gjøre i forhold til at han vokner å gråter. han vokser, og det medfører mareritt. når man er redd er det godt å kunne være i nærheten av foreldrene. jeg synes forslaget om en madrass var bra. men snakk men barnet rett etter at det har våknet å spørr hva det gjelder. dersom de sier hva drømmen er husker de den. er dette et mareritt som gjentar seg, er det mulig å gjøre noe med det. jeg har i dag frytelige mareritt og i perioder hvor disse gjentar seg så tenker jeg min egen avslutning (råd fra psykolog). dersom gutten deres har de typiske vokse drømmene som at du faller, eller løper så kan dere snakke om dette når han ligger i sengen. hva er det han ønsker at skal skje? vil han at mamma eller pappa skal komme med bil/sykkel og plukke han opp slik at han kommer seg bort. ønsker han at de som jager han skal bli til klovner som tar han med til et sirkus hvor det er kjempegøy? prøv å lag egne avslutninger å repeter dem, da husker han de selv i søvne. dette funker bare dersom det er en repetisjonsdrøm.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå