Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #1 Skrevet 6. mai 2010 Kort historikk; min mann gjennom 16 år– og far til mine to barn på 8 og 14 – bedrar meg med en langt yngre jente. Da jeg finner ut av det, lover han å avslutte forholdet, noe han ikke gjør. Sviket fortsetter og det ender med brudd. Jeg sitter igjen; sint, såret, forbannet, sjalu, ydmyket; you name it! Ser alt vi har bygget opp gjennom 16 år forsvinne og jeg har fått en hverdag jeg ikke ønsker. Men livet må gå videre og jeg jobber med saken. Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har sagt ett vondt ord om faren deres til ungene, familien, venner eller omgivelsene (med unntak av mine 2 nærmeste venninner som jeg var nødt til å bruke som gråteputer for ikke å bli fullstendig gal…) Barnas far og jeg har selv kommet fram til omsorgsfordeling og samarbeider ok på det området. MEN, jeg må innrømme at jeg kanskje bruker noen knep for å få ungene til å ”foretrekke” meg…. Det har i alle år vært jeg som har tatt dem med på ting; turer, kino, basseng etc så det er ikke noe jeg har begynt med nå. Men jeg gjør litt mer ut av det nå; vi snakker mye om ting vi skal gjøre, jeg bygger opp forventningene deres, vi gjør kanskje litt mer spennende ting. Dette gjør at ungene er mer opptatt av det, snakker mer om det i etterkant, etc. Jeg har økonomi (og prioriterer) å ta dem med på ting; reiser, turer, arrangement. Det trenger ikke koste all verden, men ved å planlegge i forkant, snakke med dem om det så blir det en større ”happening” enn det ellers ville vært. Faren deres har omtrent samme økonomi og muligheter som meg, men prioriterer annerledes og dermed blir det ikke like mye ”action” på ungene når de er hos han. Det hender jeg nevner ting for dem som skjer i perioden han har dem; de spør da han om de kan dra dit/gjøre ting etc og når han (nesten alltid) sier nei, stiger jeg i kurs i barna øyne.... ”For mamma tar oss med…”. Den eldste er heller ikke komfortabel med det som har skjedd og jeg har overhørt henne referere til farens nye kjæreste som ”det jævla ludderet” til sine venninner og jeg gjør ikke noe for å fyre oppunder hennes innstilling der, men jeg gjør heller ikke noe for å bedre den…. Og bare for å ha det sagt; hun har ikke hørt meg bruke de ordene. Siden jeg er mindre sammen med barna enn tidligere så forsøker jeg å lage flere hyggelige anledninger nå vi er sammen; vi lager oftere god mat sammen, dekker på festbord midt i uka, spiser på restaurant av og til osv. Også dette bidrar til at ungene er mer positivt innstilt til meg og jeg får plusspoeng. Jeg må også innrømme at jeg kjøper mer til dem; ikke dyre ting, men små ting i hverdagen som er med på å gjøre ungene gladere. Men på dette området er jeg bevist at de ikke skal få alt de peker på og lar meg ikke utnytte. Føler ikke at jeg bruker ungene til å ”straffe” han, men kanskje andre har et annet syn på det? Ønsker alle typer svar; ikke bare de politisk korrekte……
Kosteskaft Skrevet 6. mai 2010 #2 Skrevet 6. mai 2010 Jeg kan forstå deg. Men det er lumpent gjort ovenfor barna å vektlegge slike ting bare for at barna skal like deg best. Overfladisk, for "gunst" handler egentlig om fortrolighet, godt samvær, være tilstede for barna i gode og dårlige dager. At barna snakker om pappas nye kjæreste slik er ikke så rart. Lettere å få ut sin sinne og frustrasjon og tristhet på en "fremmed" enn sine egne foreldre som man tross alt er glad i. Veldig bra DU ikke fyrer opp under sånt! Men husk, på lengere sikt kan du ikke kjøpe barna... De trenger en mor, ikke shopping. Det er ikke noe feil å bruke penger på slikt når du har råd. Men tenk over hvilken verdier du signaliserer. For det er tross alt viktigere med kommunikasjon, samvær, trivsel, etc. Og det kan ikke kjøpes for penger. Lykke til!
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #3 Skrevet 6. mai 2010 Jeg kan forstå deg. Men det er lumpent gjort ovenfor barna å vektlegge slike ting bare for at barna skal like deg best. Overfladisk, for "gunst" handler egentlig om fortrolighet, godt samvær, være tilstede for barna i gode og dårlige dager. At barna snakker om pappas nye kjæreste slik er ikke så rart. Lettere å få ut sin sinne og frustrasjon og tristhet på en "fremmed" enn sine egne foreldre som man tross alt er glad i. Veldig bra DU ikke fyrer opp under sånt! Men husk, på lengere sikt kan du ikke kjøpe barna... De trenger en mor, ikke shopping. Det er ikke noe feil å bruke penger på slikt når du har råd. Men tenk over hvilken verdier du signaliserer. For det er tross alt viktigere med kommunikasjon, samvær, trivsel, etc. Og det kan ikke kjøpes for penger. Lykke til! Jeg mener jo at ved å gjøre hyggelige ting sammen med barne bidrar det til trivsel og hygge. At de samtidig opplever at far ikke er like interessert i å gjør det samme tar jeg som en bonus.....
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #4 Skrevet 6. mai 2010 Jeg syns du er en bitch ja! Tenk å kjøpe seg til å være barnas favoritt! Og du burde virkelig prøve å gjøre noe med språkbruken til datteren din!
fink Skrevet 6. mai 2010 #5 Skrevet 6. mai 2010 "jeg må innrømme at jeg kanskje bruker noen knep for å få ungene til å ”foretrekke” meg" Jeg tenker at dette ikke handler om hvem ungene skal foretrekke av deg og deres far. Dersom du vil barna dine godt, burde du heller bidra til at deres forhold til faren skal være best mulig.
Gjest Supermimz Skrevet 6. mai 2010 #6 Skrevet 6. mai 2010 Men du, er det ikke hyggeligst for barna om de får et balansert liv med mor og far, selv om dere er separert? Altså, at de gleder seg like mye til å dra til far, som at de gleder seg til å dra hjem til deg? Eller vil du at de skal grue seg til å dra til far og glede seg bare hos deg? Det er tanken jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt, føler du at dine avgjørelser med å sette far i minus og deg i pluss gagner ungene, eller gagner det deg? Er det godt for jenta di å frustrere seg over denne nye kvinnen, eller er det bedre for henne å akseptere forholdet deres og få fred med det? Kaster bare ut noen tanker her, håper du ikke har noe imot det..
Gjest molte Skrevet 6. mai 2010 #7 Skrevet 6. mai 2010 Synes du høres fornuftig ut, og skjønner godt at du gjør som du gjør. Har man barna mindre, vil man jo gjøre tiden med dem så hyggelig som mulig. Men du må kanskje passe deg for å overdrive, slik at barna ikke forventer mye action hver gang de er hos deg. Du vil jo at de skal like deg for den du er, ikke for at du tar dem med på mye moro. At faren velger å prioritere annerledes, er hans sak. Det må du bare få plusspoeng for, men husk at det ikke skal være noen konkurranse heller da. Best om barna har et godt forhold til begge foreldre!
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #8 Skrevet 6. mai 2010 Som sagt, ønsker alle typer svar; ikke bare de politisk korrekte...
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #9 Skrevet 6. mai 2010 For det første. All honnør til deg for at du ikke snakker dritt om faren til barna. Det er nemlig mange som ikke klarer å la det være. Har hørt mye stygt fra venninner og bekjente. MEN, alt det andre du gjør er vel nesten like stygt. Har du tenkt på hva det gjør med barna, faren og hans nye (som helst sikkert ikke er et ludder)? Har du tenkt på at det kanskje er alvorlig med faren og den nye dama? Da må barna "slite" med henne resten av livet fordi du bevisst/ubevisst fører de negative holdningene dine over på barna. I det lange løp tror jeg det er DU som taper på dette desverre. Det kan komme en dag når barna er så voksne at de forstår at ikke alt er like enkelt. Da kan de faktisk skjønne hva du EGENTLIG drev med. Tror det kan føre til at de mister litt respekt for deg og at de får sympati for faren sin. Da sitter du der med skjegget i postkassa.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #10 Skrevet 6. mai 2010 Ærlig talt! Skjerp deg. Syns dette er umoden oppførsel fra en mor. Skjemme bort barna av en eneste grunn. For at de skal foretrekke deg!!!?? Er det mulig? Du høres ut som 12 åring som kjøper seg venner med godteri. Stram opp den jentungen din. Det høres ikke ut som veldig sjarmerende oppførsel.
Siiw Skrevet 6. mai 2010 #11 Skrevet 6. mai 2010 hmm - du burde kanskje roe deg litt ned med og kjøpe barna dine! fort gjort at dem blir bortskjemt på en dårlig måte....!! synes heller det skal komme fra hjerte når dere skal finne på ting, og ikke fra lommeboka. Ta heller en kosekveld sammen med barna hjemme- tegne,spill ovs! da kan du lettere prate med og får bedre kontakt;) . og ikke la dattern din kalle stemora jævla ludder - be henne skrive dagbok eller holde sånne ord for seg selv;-) selv om det kan være fristende og si sånne ting!!!! :-) Hadde en gal stemor har enda kalle henne bitch! å herre hun satte himmel og gjord i bevegelse! og ringte og klaget til moren og grein!- men jeg hadde allerede kalt moren min enda værre ting! så snakk med dattern din om dette:P
Gjest molte Skrevet 6. mai 2010 #12 Skrevet 6. mai 2010 Vet hvor ille utroskap kan føles... Men pass deg for å være bitter.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #13 Skrevet 6. mai 2010 TS her. Føler at det blir for mye lagt vekt på kjøping; jeg kjøper IKKE mye til dem. og jeg kjøper IKKE ungenes gunst! I all hovedsak forsøker jeg å ha et godt forhold til ungene mine på samme måte som jeg alltid har hatt, vi gjør hyggelige ting sammen hjemme, går turer, er sammen med venner og familie, reiser litt.... Forskjellen fra tidligere er nok at jeg nå gjør dem mer oppmerksom på hva vi gjør sammen; vi planlegger ting sammen på forhånd (før gjorde jeg det alene), vi prater og gleder oss sammen til ting vi skal, ser på nettet sammen hvis det er aktuelt og ungene har fine opplevelser. Og som sagt; at far ikke gidder det samme er ikke min feil og det tar jeg som bonus for meg! Jeg vet at de har det fint når de er hos han og jeg ønsker dem alltid god tur tid og vinkler ting positivt. Men tilbakemeldingen etter helg hos far er ofte at det var litt kjedelig og at de satt inne hele dagen. Det kan vel ikke jeg gjøre noe med? Men helt ærlig; konkurerer vi ikke alltid? Vil vi ikke alltid være den mest "attraktive"? Jeg må ærlig innrømme at jeg bevist jobber for at barna skal fortrekke meg.... Politisk ukorrekt? Helt sikkert. Men nå er jeg ærlig!
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #14 Skrevet 6. mai 2010 Du skriver selv at du kjøper MER til dem nå. Forresten så kan man skjemme bort barn på flere måter enn å kjøpe ting. Du skriver jo også at du gjør det fordi de skal foretrekke deg. Og nei, jeg tror ikke det er alle som kjemper om barnas gunst på denne måten som du. Jeg tror også det er mange som bare vil gjøre det beste ut av det for barna og dem selv. Det lyser litt gjennom innlegget ditt at du har mest lyst til å ødelegge. Kanskje du skal lese denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=474297&st=0
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #15 Skrevet 6. mai 2010 Du skriver selv at du kjøper MER til dem nå. Forresten så kan man skjemme bort barn på flere måter enn å kjøpe ting. Du skriver jo også at du gjør det fordi de skal foretrekke deg. Og nei, jeg tror ikke det er alle som kjemper om barnas gunst på denne måten som du. Jeg tror også det er mange som bare vil gjøre det beste ut av det for barna og dem selv. Det lyser litt gjennom innlegget ditt at du har mest lyst til å ødelegge. Kanskje du skal lese denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=474297&st=0 Føler at den linken overhode ikke kan sammenliknes med meg og min/vår situasjon! Høres jo ut som om du tror jeg er er psykopat?! Jeg anser meg selv som en helt vanlig jente og en særdeles god mor. Jeg gjør mitt beste i en svært vanskelig og sår situasjon og jeg gjør ikke dette kun fordi ungene skal like meg bedre, det hadde jo blitt helt kunstig. Jeg gjør ting sammen med ungene fordi jeg ønsker at vi skal ha det fint og hyggelig sammen og fordi vi skal bevare det forholdet vi allerede har.
Fredagslunch Skrevet 6. mai 2010 #16 Skrevet 6. mai 2010 For det første. All honnør til deg for at du ikke snakker dritt om faren til barna. Det er nemlig mange som ikke klarer å la det være. Har hørt mye stygt fra venninner og bekjente. MEN, alt det andre du gjør er vel nesten like stygt. Har du tenkt på hva det gjør med barna, faren og hans nye (som helst sikkert ikke er et ludder)? Har du tenkt på at det kanskje er alvorlig med faren og den nye dama? Da må barna "slite" med henne resten av livet fordi du bevisst/ubevisst fører de negative holdningene dine over på barna. I det lange løp tror jeg det er DU som taper på dette desverre. Det kan komme en dag når barna er så voksne at de forstår at ikke alt er like enkelt. Da kan de faktisk skjønne hva du EGENTLIG drev med. Tror det kan føre til at de mister litt respekt for deg og at de får sympati for faren sin. Da sitter du der med skjegget i postkassa. Ehh....er det "Nesten like stygt" å ta med ungene sine på morsomme aktiviteter, som å snakke stygt om barnas far?? Dama samarbeider godt med en mann som har behandlet henne UTROLIG dårlig, tross alt. Og hun overdriver jo ikke, jeg får heller inntrykk av at hun legger opp til masse kvalitetstid med barna sine. Jeg synes vel egentlig den som er "Bitchen" her, er eksmannen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #17 Skrevet 6. mai 2010 MEN, jeg må innrømme at jeg kanskje bruker noen knep for å få ungene til å ”foretrekke” meg…. Den eldste er heller ikke komfortabel med det som har skjedd og jeg har overhørt henne referere til farens nye kjæreste som ”det jævla ludderet” til sine venninner og jeg gjør ikke noe for å fyre oppunder hennes innstilling der, men jeg gjør heller ikke noe for å bedre den…. Det siste du skriver her er veldig trist. Du gjør ikke noe for å bedre innstillingen hennes......... Nå er vel ikke den moren heller psykopat da! Det var bare et eksempel på at barn husker hvordan moren kan gjøre det vanskelig for faren under en skillsmisse. Du skrev jo selv at du gjør det fordi du vil at de skal foretrekke deg. Nå skriver du at du gjør det fordi dere skal ha det hyggelig sammen. Det er dine egne ord. Bestemm deg. Hva spør du om her egentlig? Les innlegget ditt igjen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. mai 2010 #18 Skrevet 6. mai 2010 Ehh....er det "Nesten like stygt" å ta med ungene sine på morsomme aktiviteter, som å snakke stygt om barnas far?? Dama samarbeider godt med en mann som har behandlet henne UTROLIG dårlig, tross alt. Og hun overdriver jo ikke, jeg får heller inntrykk av at hun legger opp til masse kvalitetstid med barna sine. Jeg synes vel egentlig den som er "Bitchen" her, er eksmannen. Der kom den første rødstrømpa ja. Les det hun spør om!! Hun spør om hun er bitch fordi hun gjør ting for at ungene skal FORETREKKE henne!! Hadde hun bare hatt det koselig med ungene så hadde det vel ikke blitt noe spørsmål av det da. Bruk hodet!
Gjest Supermimz Skrevet 6. mai 2010 #19 Skrevet 6. mai 2010 Jeg synes det er feil å ha som mål at barna skal kjede seg hos far. Om ungene kjeder seg kan du gå inn for å gjøre noe. Hva med å foreslå for far at de drar ut og leker? Flyr drage, spiller tennis, fotball..send med dem hoppestrikk. Synes du kan gå inn for å la barna oppleve ting når du vet far er tiltaksløs. Jeg synes også det er feil å stille seg nøytral ( den som er stille samtykker ) til baksnakking av den nye kvinnen.
sebra Skrevet 6. mai 2010 #20 Skrevet 6. mai 2010 jeg synes det høres ut som du bruker barna dine for å hevne deg og det er dårlig gjort. man skal holde barna utenfor sånne ting. vil du virkelig at ungene dine på lang sikt ikke skal like sin egen far?hvis det er det som skjer så er det utrolig dårlig gjort, for det er ikke bra for ungene å ha dårlig forhold til faren sin.jeg synes du skal tenke deg om både en to og tre ganger før du fortsetter, ihvertfall med de motivene du har. hadde du gjort det forde du ikke ville at barna skulle ha det kjipt under samlivsbruddet hadde det vært noe annet og ikke egoistisk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå