Universet..uendelig?

[hercules]

Synes det var et langt og bra innlegg.

Når det gjelder gåten om treet og lyden - jeg forstår selvsagt at dette kan tolkes på mange måter, og dermed ikke kan besvares med ett bastant svar. Mitt svar her tidligere beskriver bare hvordan jeg tolker det.

[Jafar]

Jeg kan forsåvidt være enig med Hercules. All informasjon vi får inn fra den virkelige verden blir tolket av sansene våre. Og som de fleste sikkert vet så kan sansene bedra. Det er ikke sikkert de reflekterer ikke hvordan den objektive verden virkelig er. Et eksempel er farger. De eksisterer bare i vårt hode. Det er snakk om bølger med forskjellig bølgelengde. Når det gjeler spørsmålet om lyd blir det mye det samme. Lyden vi snakker om er en omdanning av fysisk info fra den virkelige verden. Mennesket oppfatter dette som lyd, men det er ikke dermed sagt at lyd er noe som eksisterer i den virkelige verden. Det kan hende disse tolkningene vi får av sansene er like virkelige som drømmene våre. Man kan fakitsk dra det så langt og si at det ikke er sikkert masse eksisterer. Til syvende og sist viser det seg kun å være egenverdier til en bølgefunksjon. Og når man sier at alt egentlig består av endimensjonale strenger som vibrerer kan man jo begynne å lure på om alt bare er en refleksjon på samme måte som at bildet på Tven din er en refleksjon av bølger som vibrerer. Jeg tror egenlig ting rundt oss er mer komplext enn vi aner.

Når det gjelder spørmålet om enden på universet, så er det ikke sikker universet har en ende. Og med det mener jeg at om man går langt nok i en retning så ender man opp ved utgangspunktet. Det er for eksempel meningsløst å snakke om enden på en sirkel. På samme måte som at en linje kan krumme seg og danne en sirkel i 2 dimensjoner eller et plan kan krumme seg i 3 dimensjoner og danne et kuleskall er det ingenting i veien for at vårt 3 dimensjonale rom skal kunne krumme seg i 4 dimensjoner, selv om dette blir litt vanskelig å se for seg. Og når man snakker om flere dimensjoner åpnes også muligheten opp for flere univers. Det kan være et univers i en kort avstand unna stuen din, men for å komme dit må du bevege deg langs en dimensjon du ikke kan bevege deg i og lys kan heller ikke bevege seg i denne dimensjonen så du vil aldri kunne se det andre universet.

[Jafar]

  ilcrappo skrev (På 4.9.2010 den 15.42):

Vel, menneskene har eksistert betydelig kortere tid enn Universet, så svaret på spørsmålet ditt er ja. La oss snu om på spørsmålet ditt. Dersom en enorm asteroide skulle kræsje med Jorden og uttrydde alt livet her, mener du da at Universet slutter å eksistere? Vår planet er bitteliten ubetydelighet i en galakse som består av milliarder av stjerner. I tillegg så finnes det milliarder av andre galakser som hver omfatter milliarder av stjerner. Vil alt dette opphøre å eksistere dersom én bestem rase av de ca. 10-30 millioner rasene på Jorden skulle dø ut?

Hvorfor må det befinne seg noe utenfor Universet? Hvorfor må et objekt nødvendigvis være embedded i et annet for at det skal sies å eksistere? Og hva om Universet vårt skulle vise seg å være en del av et multivers som alltid har eksistert? Er du da villig til å akseptere dets eksistens?

Jeg tror han prøver å si at universet er en konsekvens av bevissthet.Jeg sier ikke at det er slik. Kan godt hende bevissthet er en konsekvens av universet også. Hva bevissthet egentlig er tror jeg ikke vitenskapen har et konkret svar på og slik jeg har forstått det så kan bevisstheten til et menneske også eksistere utenfor menneskekroppen. Bevissthet trenger ikke å være knyttet opp til mennesker. Man kunne jo tenke seg at bevissthet kan knyttes til atomer også, bare i mindre grad. Bevissthet er en såkalt anomali i vår beskrivelse av universet. I følge vår modell skal ikke bevissthet eksistere i universet, men samtidig kan vi ikke nekte for at det faktisk eksisterer. Det vil sikkert komme masse forsøk på å få dette til å passe inn med våre fysiske modeller, men jeg det også kan hende at vi blir presset inn i et paradigmeskifte. Vår modell bygger på at masse, tid og rom er en objektiv virkelighet. Det er mulig at denne antakelsen ikke stemmer.

Endret 7. november 2010 av Jafar

[AnonymBruker]

Jeg tror at vi har like stor hjernekapasitet til å skjønne oss på universert som ei katte har på fjernkontrollen..