Universet..uendelig?

[ilcrappo]

Om en asteroide utrydder alt liv her, ja for min del slutter universet å eksistere. Du mener vel ikke at selv om det ikke hadde vært noe snakk om liv her, så hadde det fortsatt vært et stort åpent rom som heter universet?

Selvfølgelig mener jeg at Universet hadde eksistert selvom det ikke fantes liv! Bortsett fra deg, så tror jeg ikke det er så veldig mange andre på denne Jord som er av en annen oppfatning. For å gå litt videre med dette scenariet; hva slags liv må til for at Universet skal eksistere? Må det være selvbevisst liv eller holder det med amøber?

Hvis en art dør ut, så vil det ikke fra mitt ståsted være slutten på noe univers..men igjen så er det mitt ståsted, min oppfatning av ting rundt meg. Prøv å se for deg livet som en "drøm". Det er bare en tanke du har, og kun deg selv. Alt du ser, dyr, trær, mennesker, himmel, univers..alt er kun en oppfatning du har. Hvordan kan du være så sikker på at det ikke er slik? Jeg nevner det bare fordi du vet det ikke!

Disse tingene du nevner må nødvendigvis ha en eksistens som er uavhengig av meg, fordi andre også opplever deres eksistens. Man kan selvfølgelig argumentere for at min erfaring av en konkret fysisk ting ikke nødvendigvis trenger å sammenfalle med en annens, men det er på langt nær et argument for at tingen ikke trenger å eksistere. Faktisk så er det heller det motsatte. Det at vi alle kan enes om at det står en stol foran meg må nødvendigvis implisere at det eksisterer en fysisk gjenstand som vi definerer som stol. Det er irrelevant om vi har en identisk oppfatning eller erfaring av denne konkrete fysiske tingen. Det du beskriver er egentlig bare en variant av hva Kant karakteriserte som hhv. "Das Ding an sich" og "Das Ding fur mich", bortsett fra at du ikke ser at førstnevnte har en uavhengig eksistens av sistnevnte.

Hvorfor det befinner seg noe utenfor universet? Jo, fordi en konkret ting er ikke uendelig.

Ja, dette er en påstand du liker å gjenta, ser jeg. Men jeg har fremdeles til gode å se en forklaring på hvorfor det skulle være tilfelle.

Multivers? Javel? Kan du beskrive for meg hva du mener et multivers er? Høres ut som du mener at Universet (som er alt), er en brikke i et enda større univers..?? Så om multiverset befinner seg i et supermultivers, osv osv, hva er da enden på visa? Forklar det.

Jeg har forklart multiversscenariet i flere tråder - blant annet denne. Du får scrolle oppover, for jeg gidder ikke å forklare det igjen.

Enden på visa er multiverset! Man innfører ikke noe bare for moro skyld, slik som du gjør med "supermultiverset". Multiverset er innført fordi våre gjeldende fysiske teorier leder oss til det.

Tror du ilcrappo, at du plutselig ble til, kom fysisk inn i et rom som heter universet, lever her, og senere drar fysisk ut igjen, for så å ikke være noe, i noe som helst?

Jeg vil selvfølgelig dø, men atomene som utgjør meg vil ikke forsvinne.

Vi vet jo selvsagt ikke, men jeg synes det er altfor enkelt å gå rundt og forklare det på den måten.

I tiden lenge før foreldrene dine, hvor er du da? Er du i universet? Hva er du? Hvordan kan du plutselig en dag bli deg?

Atomene som utgjør kroppen min finnes selvfølgelig lenge før jeg blir født. Bryter du atomene i enda mindre deler, nemlig i deres elementære bestanddeler, så vil de nødvendigvis måtte ha eksistert så lenge vårt univers har eksistert. Jeg blir meg ved en serie med fysiske vekselvirkninger som gjør at disse atomene opptrer i et spesielt, sammensatt fysisk system som vi definerer som meg.

Jeg tror ikke universet kan forklares hvis livet ikke kan forklares. Universet er en del av ditt liv.

Universet er en forutsetning for livet og ikke motsatt!

Endret 6. september 2010 av ilcrappo

[Gjest Nedfall]

[Larsern]

Atomene som utgjør kroppen min finnes selvfølgelig lenge før jeg blir født. Bryter du atomene i enda mindre deler, nemlig i deres elementære bestanddeler, så vil de nødvendigvis måtte ha eksistert så lenge vårt univers har eksistert. Jeg blir meg ved en serie med fysiske vekselvirkninger som gjør at disse atomene opptrer i et spesielt, sammensatt fysisk system som vi definerer som meg.

Kan man ikke også si at alle atomer opprinnelig stammer fra hydrogen gjennom fusjon?

[ilcrappo]

Kan man ikke også si at alle atomer opprinnelig stammer fra hydrogen gjennom fusjon?

Dersom vi snakker om atomkjerner så er jeg enig. I alle fall hva gjelder elementer som er tyngre enn Lithium.

[nonord]

hva med sorte hull? forsvinner det i intet?

[Twink]

Mulig det allerede har blitt nevnt (litt sent å lese ale de lange postene nå), men jeg leste en gang en god forklaring på det at man ikke kan reise til universets ende og finne en "vegg". Teorien er jo at det er flere dimensjoner enn vi kan klare å forestille oss. Hvis vi da ser for oss en person fra en verden hvor alt bare er flater, og aldri har sett runde former før, han kommer til jorden og bestemmer seg for å finne "enden". Løper av gårde og plutselig ender han opp på samme stedet han kom fra. Siden han aldri har sett kurver/sfærer/whatever skjønner han ingenting, og det kan sammenlignes med hvordan vi oppfatter universet. Hvis det ble forståelig... :gjeiper:

Anbefaler å lese Bill Brysons "A short history of nearly everything", den tar for seg ganske mange rare ting man har lurt på, på en måte så alle kan forstå det (var vel der jeg leste eksempelet, men husker det ikke ordrett).

[hercules]

Selvfølgelig mener jeg at Universet hadde eksistert selvom det ikke fantes liv! Bortsett fra deg, så tror jeg ikke det er så veldig mange andre på denne Jord som er av en annen oppfatning.

Ja det er din oppfatning.

Disse tingene du nevner må nødvendigvis ha en eksistens som er uavhengig av meg, fordi andre også opplever deres eksistens.

Ja det er nettopp dette du selv ikke vet noe om. Det foregår i DITT hode, så hvorfor kan det ikke da kanskje bare være "en oppfatning du har" av at andre er i samme situasjon?

Ja, dette er en påstand du liker å gjenta, ser jeg. Men jeg har fremdeles til gode å se en forklaring på hvorfor det skulle være tilfelle

Jeg har enda til gode å se en konkret ting være uendelig.

Enden på visa er multiverset! Man innfører ikke noe bare for moro skyld, slik som du gjør med "supermultiverset". Multiverset er innført fordi våre gjeldende fysiske teorier leder oss til det.

Og med det er det snipp-snapp-ute, det tror du selv?

Jeg vil selvfølgelig dø, men atomene som utgjør meg vil ikke forsvinne.

Ja..og her snakker du om hva du fysisk består av, men jeg sikter mere til din plutselige tilværelse og forsvinning mentalt sett, fra ditt syn.

Universet er en forutsetning for livet og ikke motsatt!

..og med det forklarer du livets opprinnelse?

Jeg tror ikke du ser lengre enn vitenskapen, du får svar på mye, men dessverre kan den ikke forklare hvorfor vi fikk et Big Bang ut av intet, og hva intet var.

[ilcrappo]

Ja det er din oppfatning.

Ikke bare det - det er så og si alles oppfatning, bortsett fra din.

Ja det er nettopp dette du selv ikke vet noe om. Det foregår i DITT hode, så hvorfor kan det ikke da kanskje bare være "en oppfatning du har" av at andre er i samme situasjon?

Så påstanden din har nå beveget seg over i at det kun er JEG som eksisterer. Det har vært gøy å diskutere med deg, så jeg finner det litt trist at du nå har sluttet å eksistere.

Jeg har enda til gode å se en konkret ting være uendelig.

Når ble det et konkret krav at DU skal se noe for at det skal sies å eksistere?

Og med det er det snipp-snapp-ute, det tror du selv?

Ja, dersom det gir opphav til teorier med forklarende og prediktiv kraft så er det langt å foretrekke framfor dine ikke-falsifiserbare og ikke-prediktive betraktninger.

Ja..og her snakker du om hva du fysisk består av, men jeg sikter mere til din plutselige tilværelse og forsvinning mentalt sett, fra ditt syn.

Mine "mentale evner" er et produkt av vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Fravær av disse er således en kausal konsekvens av vekselvirkninger som endrer den fysiske tilstanden til systemet som definerer "meg". Den nye tilstanden vil da ikke lenger omfatte vekselvirkninger som i det makroskopiske plan kan defineres som "mentale". Sagt med andre ord: det mentale er kun et biprodukt av det fysiske.

..og med det forklarer du livets opprinnelse?

Jeg tror ikke du ser lengre enn vitenskapen, du får svar på mye, men dessverre kan den ikke forklare hvorfor vi fikk et Big Bang ut av intet, og hva intet var.

Hvem har sagt at vi trenger et Big Bang ut av intet? Det er jo nettopp det vi ikke trenger med multiversscenariet.

Endret 6. september 2010 av ilcrappo

[hercules]

..alles oppfatning bortsett fra min ja? Men igjen så er det DIN oppfatning Ilcrappo.

Du kommer deg aldri unna denne. Skal jeg dra denne veldig langt nå, så kan jeg sammenlikne deg med psykriatiske pasienter som sliter med å skille mellom virkelighet og fantasi. Hvordan kan f.eks du være så sikker på at din oppfatning er virkelig, og i det hele tatt eksisterer?

Jeg må le litt nå, fordi vår diskusjon kan fortsette i det uendelige. Min kamp mot deg og dine store ord og setningsformuleringer gir heller ingen svar som jeg søker.

Ilcrappo, er du ateist?

Du kan sikkert forklare masse interessant om universet og dets opprinnelse, men selv du sliter med å forstå livets og universets- slik vi ser det, opprinnelse.

Stephen Hawkings har prestert å komme med en "barnslig" forklaring på dette.

"Universet skapte seg selv ved hjelp av tyngdeloven"..

Alt etter dette er for meg uinteressant i vår diskusjon. Og når selveste Hawkings sier at ut i fra intet, så ble noe til pga tyngdeloven, så er jo det selvmotsigende, pluss at han ikke forklarer årsaken til alt dette.

[hercules]

I et annet forum fant jeg også en diskusjon på hvorvidt ens eksistens er virkelig eller bare en illusjon.

Synes det er interessant å diskutere det, siden det ikke kan bevises eller motbevises.

Du hengte deg litt opp i det og mente at jeg var den eneste her på jorden som hadde denne meningen, og at din egen eksistens ble bekreftet fordi andre også opplevde sin eksistens.

Hvis jeg sier at livet er en illusjon, så prøver du å motbevise det ved å dra inn andres eksistens? De andres eksistens er jo en del av din illusjon, så kommer ikke langt.

[Larsern]

Dersom vi snakker om atomkjerner så er jeg enig. I alle fall hva gjelder elementer som er tyngre enn Lithium.

Oppstår da Lithum fra tre hydrogenkjerner, eller en hydrogenkjerne og en heliumkjerne?

[Mann 42]

I et annet forum fant jeg også en diskusjon på hvorvidt ens eksistens er virkelig eller bare en illusjon.

Synes det er interessant å diskutere det, siden det ikke kan bevises eller motbevises.

Du hengte deg litt opp i det og mente at jeg var den eneste her på jorden som hadde denne meningen, og at din egen eksistens ble bekreftet fordi andre også opplevde sin eksistens.

Hvis jeg sier at livet er en illusjon, så prøver du å motbevise det ved å dra inn andres eksistens? De andres eksistens er jo en del av din illusjon, så kommer ikke langt.

Hele poenget med å diskutere ting, er forutsetningen om at det finnes en verden der ute som har en selvstendig eksistens. Hvis du tror at livet er en illusjon, så er det litt bortkastet å diskutere det, fordi du da forutsetter at livet, universet og i forlengelsen, dine medmennsker, ikke er virkelige. En hver "diskusjon" du kunne tenkes å ha med denne forutsetningen i bunn, er altså en diskusjon med deg selv, ettersom du tror at hele verden er et produkt av din egen fantasi.

Videre, dersom du ikke aksepterer at verden er virkelig, så underkjenner du også et annet viktig prinsipp for diskusjon: Det valide argumentet. Det valide argumentet er kjennetegnet ved rette premisser og riktig logikk. Din holdning til verden er, dersom vi skal ta deg på face value, preget av avvisning av tanken om at det finnes noe slikt som rette premisser, først og fremst. Mao: Du tilkjennegir en holdning til verden hvor du ender opp med at man ikke kan fremsette valide argumenter om noe som helst, og derfor heller ikke trekke noen konklusjoner, prinsipielt sett. Og dernest at det heller ikke finnes noen "virkelige" personer som man kan diskutere med. Du prater altså tull med deg selv. Noe dine innlegg bærer ganske tydelig preg av.

[ilcrappo]

Oppstår da Lithum fra tre hydrogenkjerner, eller en hydrogenkjerne og en heliumkjerne?

Lithium er et av de få grunnstoffene som oppstår i tiden rett etter Big Bang og ikke (primært) i stjerner. Kjernereaksjonen som produserer stabilt Lithium skjer via helium-helium fusjoner. Disse produserer først et ustabilt mellomstadium i form av en Beryllium-isotop, som så henfaller umiddelbart til en stabil Lithium-isotop.

[ilcrappo]

..alles oppfatning bortsett fra min ja? Men igjen så er det DIN oppfatning Ilcrappo.

Du kommer deg aldri unna denne. Skal jeg dra denne veldig langt nå, så kan jeg sammenlikne deg med psykriatiske pasienter som sliter med å skille mellom virkelighet og fantasi. Hvordan kan f.eks du være så sikker på at din oppfatning er virkelig, og i det hele tatt eksisterer?

Nettopp sett Shutter Island?

Ilcrappo, er du ateist?

Ja

Du kan sikkert forklare masse interessant om universet og dets opprinnelse, men selv du sliter med å forstå livets og universets- slik vi ser det, opprinnelse.

Jeg har ikke påstått at vi har en fullstendig forståelse av hvordan universet vårt ble til. Men jeg ser ikke hvorfor det på grunn av dette er fritt fram for å betvile at det finnes en fysisk realitet. Det er ingen logisk sammenheng her.

Stephen Hawkings har prestert å komme med en "barnslig" forklaring på dette.

"Universet skapte seg selv ved hjelp av tyngdeloven"..

Alt etter dette er for meg uinteressant i vår diskusjon. Og når selveste Hawkings sier at ut i fra intet, så ble noe til pga tyngdeloven, så er jo det selvmotsigende, pluss at han ikke forklarer årsaken til alt dette.

Jeg er enig i at formuleringen til Hawking er klønete (i likhet med veldig mange av hans øvrige utsagn). Men jeg antar at han sikter til hvordan vårt lokale univers kan kreeres i et allerede eksisterende og evig multivers. I følge strengteorien så vil universer tilsvarende vårt kunne kreeres i et multivers i en bakgrunn som i utgangspunktet er rent vakuum. Men en forutsetning er da at det eksisterer et slikt multivers og at dette adlyder en lovmessighet i henhold til strengteorien eller en tilsvarende teori. Og da kan man jo stille spørsmål om hvorfor et slikt multivers i det hele tatt eksisterer? Og hvorfor adlyder det en bestemt lovmessighet? Til syvende og sist så må man gjøre noen grunnantagelser for å i det hele tatt kunne besvare spørsmålet. Og det gjør Hawking enten han vil innrømme det eller ikke.

I et annet forum fant jeg også en diskusjon på hvorvidt ens eksistens er virkelig eller bare en illusjon.

Synes det er interessant å diskutere det, siden det ikke kan bevises eller motbevises.

Du hengte deg litt opp i det og mente at jeg var den eneste her på jorden som hadde denne meningen, og at din egen eksistens ble bekreftet fordi andre også opplevde sin eksistens.

Hvis jeg sier at livet er en illusjon, så prøver du å motbevise det ved å dra inn andres eksistens? De andres eksistens er jo en del av din illusjon, så kommer ikke langt.

Ens egen eksisten må en vel gå ut i fra er reell. Det gjør du også implisitt. Noen eller noe må ha denne "illusjonen" av eksistens. For å sitere vår venn Descartes: "Cogito Ergo Sum". Og da er spørsmålet: Hvem av oss to er det som eksisterer? Fra spøk til alvor; ting som hverken kan bevises eller motbevises og som i tillegg er totalt dekoblet fra den fysiske realiteten er ikke egnet til å belyse noe som helst. Det blir omtrent som at jeg postulerer at det eksisterer en grønn flodhest i bane rundt galaksen M33. Påstanden kan ikke motbevises, men til gjengjeld har den null epistemologisk verdi.

[hercules]

Hele poenget med å diskutere ting, er forutsetningen om at det finnes en verden der ute som har en selvstendig eksistens. Hvis du tror at livet er en illusjon, så er det litt bortkastet å diskutere det, fordi du da forutsetter at livet, universet og i forlengelsen, dine medmennsker, ikke er virkelige. En hver "diskusjon" du kunne tenkes å ha med denne forutsetningen i bunn, er altså en diskusjon med deg selv, ettersom du tror at hele verden er et produkt av din egen fantasi.

Videre, dersom du ikke aksepterer at verden er virkelig, så underkjenner du også et annet viktig prinsipp for diskusjon: Det valide argumentet. Det valide argumentet er kjennetegnet ved rette premisser og riktig logikk. Din holdning til verden er, dersom vi skal ta deg på face value, preget av avvisning av tanken om at det finnes noe slikt som rette premisser, først og fremst. Mao: Du tilkjennegir en holdning til verden hvor du ender opp med at man ikke kan fremsette valide argumenter om noe som helst, og derfor heller ikke trekke noen konklusjoner, prinsipielt sett. Og dernest at det heller ikke finnes noen "virkelige" personer som man kan diskutere med. Du prater altså tull med deg selv. Noe dine innlegg bærer ganske tydelig preg av.

Ja her får du sannelig vist meg sannheten. Du skal påpeke, overgå og motbevise alle mine personlige utsagn her, og det virker som du prater på vegne av hele verden..

Du ser ting fra din side, og nekter for at noe annet er tilfelle.

Du klamrer deg til vitenskapen, den ateisten du er, og du er så bastant på at jeg sitter og prater tull, og du fører deg selv som en slags autoritet. Noe DINE innlegg bærer preg av!

Endret 7. september 2010 av hercules

[Mann 42]

Ja her får du sannelig vist meg sannheten. Du skal påpeke, overgå og motbevise alle mine personlige utsagn her, og det virker som du prater på vegne av hele verden..

Du ser ting fra din side, og nekter for at noe annet er tilfelle.

Du klamrer deg til vitenskapen, den ateisten du er, og du er så bastant på at jeg sitter og prater tull, og du fører deg selv som en slags autoritet. Noe DINE innlegg bærer preg av!

JEG har ikke kommentert annet enn det faktum at dersom du virkelig mener det du sier om virkeligheten, så kunne du egentlig spare deg å si noe om den, ettersom det er meningsløst å diskutere noe som ikke tilkjennes selvstendig eksistens.

[Venetar]

Anbefaler denne kjempe underholdene youtube-videoen fra som handler en del om dette (Mener jeg å huske, han går innom mye interessant...): A Universe From Nothing, av Lawrence Krauss:

Endret 11. september 2010 av Venetar

[mysan]

Selfølgelig lager treet lyd selv om ingen hører det.....

Lydbølger må omgjøres i et øre for å kunne høres.

Om et tre faller i skogen, så lager det nok lyd, for det er nok av liv der ute til å kunne fange opp lydbølgene og omdanne dem til lyd, men du skjønner at uten et organ til å omdanne bølgene, så er det ingen lyd? Bølgene trenger en trommehinne, en stigbøyle, en ambolt og et sneglehus (er det mer?) i første omgang, og en hjerne i annen omgang for at de skal kunne høres.

Ja her får du sannelig vist meg sannheten. Du skal påpeke, overgå og motbevise alle mine personlige utsagn her, og det virker som du prater på vegne av hele verden..

Du ser ting fra din side, og nekter for at noe annet er tilfelle.

Du klamrer deg til vitenskapen, den ateisten du er, og du er så bastant på at jeg sitter og prater tull, og du fører deg selv som en slags autoritet. Noe DINE innlegg bærer preg av!

Jeg kan ikke annet enn å lure på hvorfor du diskuterer dette her på nett, med andre individer hvis du faktisk mener at alt du observerer rundt deg er en illusjon.

Dette må jo bety at vi andre som sitter her, egentlig ikke eksisterer, at vi er en illusjon i ditt liv... og vice versa.

Vi diskuterer sågar her inne uten at du er tilstede, og hvordan forklarer du det?

Hvis du kan forklare den så jeg skjønner det, så blir jeg glad, for jeg liker sånne tankerekker.

Anbefaler denne kjempe underholdene youtube-videoen fra som handler en del om dette (Mener jeg å huske, han går innom mye interessant...): A Universe From Nothing, av Lawrence Krauss:

Den er artig, men den reiser jo igrunnen en del nye spørsmål.

[hercules]

Hei, ja det skal jeg forklare

Dere diskuterer her inne uten at jeg er her ja sier du, og det kan jeg selv se. IGJEN, det er min illusjon.

Alt jeg opplever, om du går på dass og driter uten at jeg er til stede, så er det min illusjon når jeg får høre at du satt og dreit. Alt er min egen oppfatning!

Men nå sitter ikke jeg her og tror jeg er den eneste her og at alle andre er luftspeilinger for meg, så ikke snakk om det. Jeg prøver bare å forklare at dere er i samme båt som meg, du som heter Mysan, du har også dine oppfatninger, og når du leser dette, så er det din illusjon/tolkning av ting rundt deg.

[Fimbrethil]

Ja det finnes vel definisjoner på lyd, men lyden må jo høres. Altså lyden er ikke noe som svirrer rundt selv om det ikke er noen der. Da er det bare bølgene som eksisterer. Har man hørselsegenskapen og befinner seg der, ja da kan man oppfatte lyd. Altså det er du og kun deg selv om bestemmer at det er en lyd, ut i fra det som skjer inni øret ditt.

Det er trommehinnen som skaper det vi mennesker kaller lyd.

Blir litt som om du får overlangt en cd, og blir fortalt at dette er musikk. "Nei, dette er ikke musikk, dette er en cd plate. Når jeg putter den i cd spilleren og trykker play, DA er det musikk"..

Hei! Jeg er litt seint ute her, men jeg leste nettopp de siste innleggene her med stor interesse. Sånne diskusjoner er alltid like morsomme (og frustrerende).

Jeg vil gjerne få påpeke at jeg synes logikken din er uhyre pussig mht. sitatet over: Det ble poengtert at det finnes to alternative definisjoner av begrepet "lyd"; én hvor lyd er sanseoppfattelsen av lydbølger, én hvor ordet refererer til lydbølgene i seg selv. Disse er begge like gyldige, og for å kunne ha en fornuftig diskusjon må man bestemme seg for hvilken man skal bruke. Fysikere som dem du diskuterer med (og meg) vil naturlig ty til den siste. Det var allerede gjort klart i diskusjonen. Det du gjør i argumentet ditt over, er å si at "det finnes flere definisjoner, det driter jeg i, og vil bare bruke den første". Etter den definisjonen er det selvfølgelig riktig at det ikke lages noen lyd dersom det ikke er noen med sanseapparat i nærheten. Dersom grunnantagelsen er en annen, vil også svaret kunne bli det. Ikke sant?

Hva angår cd'en din, er jo det en ypperlig analogi. Cd'en i seg selv er ikke musikk, men den er preparert på en slik måte at den produserer musikk i samspill med de riktige tekniske dingsene. Der vi er uenige er i det siste punktet. Om du setter på en cd og går din vei, kommer det fortsatt musikk (definert som "det bestemte lydmønsteret som ble lagret digitalt på platen, som en bevisst handling fra produsentens side") fra spilleren. Da benytter jeg den fysiske definisjonen av lyd. Det som sikkert kan være en interessant diskusjon, er ambivalensen til begrepet "musikk". Alle vil være enige om at det kommer lyd fra cd-spilleren når vi spiller platen, den samme lyden hver gang, men man vil ikke nødvendigvis være enige om hvorvidt det bør kalles musikk. Min far og jeg, for eksempel, er sjelden enige på det punktet.

Lyd til side: Jeg har lyst til å komme med en generell kommentar til, fra en fysikers ståsted: Jeg ser du har reagert på bastante uttalelser fra folk som ilcrappo og mann42 mht. etablerte fysiske realiteter. Du mener tilsynelatende man aldri burde uttale seg med slik sikkerhet, siden for alt vi veit kan det tenkes at det hele er bare i ditt eget hode. At du selv fins, er det eneste du faktisk vet. Descartes igjen. Greit nok.

Fysikerens ståsted er at filosofiske grublerier som dette er vel og bra, men la oss huske at Descartes ikke er kjent for noe annet enn Cogito, ergo sum. Det er en gyldig antagelse, men den fører ikke noe sted. Den er ubrukelig. Fysikerens antagelse, derimot, nemlig den at verden rundt oss eksisterer, og det finnes en objektiv virkelighet som vi kan studere og prøve å forstå, dét er en antagelse som fører langt. Nærmere bestemt fører den samfunnet dit det er i dag, og videre. PC'en du diskuterer på er et resultat av vitenskapens bedrifter. Hvor hadde verden vært hvis alle hadde satt seg ned og tenkt at "vi kan jo ikke vite"?

Kort sagt: Hvis vi som forfekter et vitenskapelig verdenssyn av og til kan virke påståelige, arrogante, eller sjåvinistiske, er det fordi det er vanskelig å la det være. Vitenskap fungerer.

http://xkcd.com/54/

Endret 16. oktober 2010 av Fimbrethil