Gjest AnonymBruker Skrevet 5. mai 2010 #1 Skrevet 5. mai 2010 Hei Ok... Litt bakgrunnsinfo først: Jeg har vært betatt av en venn ganske lenge.. Omtrent 1 år... Og nå de siste par mdn har jeg virkelig forelsket meg.. Jeg tenker på han hele tiden, og elsker de små øyeblikkene vi har alene med hverandre... I det siste har jeg liksom trodd og følt at han har likt meg også.. Problemet har vært at jeg har vært i et annet forhold.. Et ikke så bra forhold,ganske destruktivt for oss begge, som de siste to årene (altså før jeg begynte å bli betatt av vennen min) gikk ganske nedover i spiral egentlig.. Forholdet er nå over, og vi var begge enige om at det var riktig å gjøre det slutt. Bruddet har ingen ting med kameraten min å gjøre, men jeg tror han er redd for at han er grunnen til at vi gjorde det slutt... Hvilket ikke er tilfelle.. Men jeg skjønner at han er redd for det... Ja, så til spørsmålet.. Jeg sov hos han her om dagen. Det skjedde ikke noe romantisk eller noe slitk, jeg sov på sofaen, og romkameraten hans var hjemme... Men, jeg var ganske lei meg, hadde hatt en fæl dag på skolen, kranglet med eksen og slikt, og var rett og slett lei meg. Jeg satt i sofaen på kvelden, og gråt.. Spurte om jeg kunne få sitte i armkroken hans.. Fordi det er fint at noen hodler rundt meg når jeg gråter... Og han sa nei... Så ble det kleint og rart, han gikk og la seg, jeg stod opp før han neste morgen, og siden det har vi ikke pratet... Hvorfor ville han ikke holde rundt meg når jeg var lei meg? Jeg føler meg veldig avvist og enda mer lei meg... Intensjonen min var jo bare ta jeg ville at noen skulle "passe på meg" når jeg var trist, jeg følte det nesten som når jeg spør om å få sitte i armkroken til pappa.. Han tenkter sikkert ikke på det på den måten, men jeg forstår ikke hvorfor han avviste meg så veldig.. Hm.. Hva tror dere, og hva skal jeg gjøre nå...? Takk for svar
Gjest *Twinklestar* Skrevet 5. mai 2010 #3 Skrevet 5. mai 2010 kanskje han misforstod hensikten din, eller så kan det være at han rett og slett ikke visste helt hvordan han skulle forholde seg. og dermed sa nei uten kanskje å mene d som en fornermelse. hva du kan gjøre nå? ta kontakt med han, send en melding eller noe å se hva som skjer.
Gjest A Skrevet 5. mai 2010 #4 Skrevet 5. mai 2010 Hei Ok... Litt bakgrunnsinfo først: Jeg har vært betatt av en venn ganske lenge.. Omtrent 1 år... Og nå de siste par mdn har jeg virkelig forelsket meg.. Jeg tenker på han hele tiden, og elsker de små øyeblikkene vi har alene med hverandre... I det siste har jeg liksom trodd og følt at han har likt meg også.. Problemet har vært at jeg har vært i et annet forhold.. Et ikke så bra forhold,ganske destruktivt for oss begge, som de siste to årene (altså før jeg begynte å bli betatt av vennen min) gikk ganske nedover i spiral egentlig.. Forholdet er nå over, og vi var begge enige om at det var riktig å gjøre det slutt. Bruddet har ingen ting med kameraten min å gjøre, men jeg tror han er redd for at han er grunnen til at vi gjorde det slutt... Hvilket ikke er tilfelle.. Men jeg skjønner at han er redd for det... Ja, så til spørsmålet.. Jeg sov hos han her om dagen. Det skjedde ikke noe romantisk eller noe slitk, jeg sov på sofaen, og romkameraten hans var hjemme... Men, jeg var ganske lei meg, hadde hatt en fæl dag på skolen, kranglet med eksen og slikt, og var rett og slett lei meg. Jeg satt i sofaen på kvelden, og gråt.. Spurte om jeg kunne få sitte i armkroken hans.. Fordi det er fint at noen hodler rundt meg når jeg gråter... Og han sa nei... Så ble det kleint og rart, han gikk og la seg, jeg stod opp før han neste morgen, og siden det har vi ikke pratet... Hvorfor ville han ikke holde rundt meg når jeg var lei meg? Jeg føler meg veldig avvist og enda mer lei meg... Intensjonen min var jo bare ta jeg ville at noen skulle "passe på meg" når jeg var trist, jeg følte det nesten som når jeg spør om å få sitte i armkroken til pappa.. Han tenkter sikkert ikke på det på den måten, men jeg forstår ikke hvorfor han avviste meg så veldig.. Hm.. Hva tror dere, og hva skal jeg gjøre nå...? Takk for svar La meg dekode det for deg Det var ganske så enkelt: Han ville ikke at du skulle være trist pga din eks men bare være forelska i han. Så at han, som vil at du skal være bare gladi han nå og ha glømt alle andre, ville ikke trøste at du gråt over en anen. Akkurat som du helst ville vært hos den andre og ikke hos han. Han blei rett og slett skuffa tenker jeg. Som om du skulle bedt han hjelpe deg å få tilbake ex'en din... Skjønner? Hvis ikke så kan jeg ikke hjelpe deg å forstå. Ingen kjærste vil hjelpe med å trøste pga sorg over ex'en når du er med oss. Vi vil ha din oppmeksomhet på oss selv.
Gjest Linda Skrevet 5. mai 2010 #5 Skrevet 5. mai 2010 Høres ut som du har vært ilag med eksen din ganske lenge.Hvis eksen din er like sorgfull som det du virker som, bør du kanskje ta en prat med eksen din, finne ut av hva som gjorde at det dalte ned de siste 2 årene. Kjærlighet kan vare lenge. En liten betatt/forelskelse kan forsvinne på kort tid, eller du taper hvis den nye flammen egentlig ikke er interressert eller kun er ute etter litt morro.
Poppsilopp Skrevet 6. mai 2010 #6 Skrevet 6. mai 2010 JEg er enig med gjest_A. Tror han er litt usikker på om du fortsatt føler noe for eksen. Snakk med han og fortell hvordan situsjonene er. Så skal du se at det ordner seg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå