Hvor lang reisevei ved samvær i ukedager?

[Gjest Lurer]

Hva ville vært lengste akseptable tid barn i alderen 5 - 14 skulle hatt å kjøre til/fra skolen ved samvær når samværsforelder bor et stykke unna?

Halvtime en vei?

Time en vei?

Halvannen time hver vei?

To timer hver vei?

Vi snakker da om samvær fra onsdag ettermiddag til mandag morgen annenhver uke.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det spiller noen rolle så lenge det funker for ungene.

Det er veldig greit å legge små konflikter til side og la ungene få kose seg hos mamma/pappa når de har samvær i stedet for å gnure på småting.

Vær heller behjelpelig med å legge alt til rette for at de kan ha et fortsatt nært forhold til den andre forelderen.

[Gjest Lurer?]

Nå er det jeg som skal kjøre ungene da og jeg lurer på hva andre mener er forsvarlig eller uforsvarlig med tidsbruk.

Hva i all verden får deg til å tro at det er konflikter og at ungene ikke koser seg hos begge foreldrene????

Jeg har ikke fått svar på spørsmålet mitt.

[Gjest Gjest]

Mer enn en time hver vei gjør barnas hverdag veldig vanskelig. En time er heller ikke ideelt, men kan gå. Men da må det være fra dør til dør.

Også med en times vei vil det ikke være mulig å dra på besøk til venner på ettermiddagen f.eks. Det vil og være vanskelig med fritidsaktiviteter - i praksis vil det nok utelukke det og.

så jeg ville nok forsøkt å finne andre løsninger.

[Gjest Lurer]

Er det ingen andre som har noen formening om dette?

[Eliisa]

Jeg synes i grunn en halvtime burde funke helt topp, men når man bikker 1 time blir det litt langt å pendle på fast basis i hverdagen. Det utelukker jo som sagt en del muligheter for barna. Om jeg var 14 og ikke kunne finne på noe med venner etter skolen og satt fast 1-2 timer unna - hadde jeg nok mislikt det sterkt, uansett hvor glad jeg var i den forelderen som hadde samvær.

For å ikke snakke om den lange skoleveien disse barna vil få på torsdager, fredager og mandager. La oss si at barna måtte reise 2 timer for å komme seg til skolen (5 åringen starter jo neste år) og skolen starter kl 8.30. Da må de senest dra 6.30 og opp rundt kl 6. For en førsteklassing synes jeg det blir litt uforsvarlig.

Du sier jo ingenting om hvor lang reiseveien faktisk blir, men når man kommer over 1 times reisetid - føler jeg man burde holde samvær til helger. Hente de etter skolen på fredager og levere de på skolen på mandager.

Endret 6. mai 2010 av Eliisa

[Gjest snapp]

kjære TS

Hva hadde du syntes vært greit når du var i den alderen?

Ville du likt at du ikke kunne velge om du ville være med kamerater men måtte sitte hjemme hos mamma eller pappa?

Jeg tenker at de andre ungene etterhvert ikke inkluderer disse barna i fellesskapet for de er så mye borte at det er lettere å spørre noen de vet er hjemme.

Etterhvert som de blir eldre vil de kanskje nekte å reise for de vil heller være med venner enn å kaste bort tid på å sitte i bilen.

Jeg får ikke min 16-åring med på hytta engang!

Jeg vet at jeg ville bodd veldig i nærheten av nærmiljøet til barna mine.

[Rosalie]

En time hver vei burde vel gå greit. Jeg er kanskje farget av å ha vokst opp i grisgrendte strøk, for der jeg kommer fra, har en del unger opptil en times reisevei til skole og fritidsaktiviteter fra de begynner på skolen som 6-åringer.

[Gjest hmmm]

Jeg har gjennomført 45 min kjøreavstand til skolen i 1,5 år, samvær 60/40. Barnehage og 1 klasse. 2 jenter, nå 7 og 4 år.

Klasseforstander / pedagogisk leder i barnehage avdelingen har ikke merket noen forskjell på jentungenes adferd i hverdagen. Jeg opplever jentene som harmoniske og tilfredse med ordningen. Venner på skolen, venner hos mor og venner hos far....

45 min testet ok.

[Gjest Far]

Nå er det jeg som skal kjøre ungene da og jeg lurer på hva andre mener er forsvarlig eller uforsvarlig med tidsbruk.

Hva i all verden får deg til å tro at det er konflikter og at ungene ikke koser seg hos begge foreldrene????

Jeg har ikke fått svar på spørsmålet mitt.

Jeg snakket med en mor som praktiserte delt omsorg.

Der bodde barnas far nesten 1 times kjøring fra skolen. Det viste seg at pga dette fikk faren et mye bedre bilde av barnas hverdag enn det moren hadde som bodde i gangavstand fra skolen. Moren ble nesten "misunnelig" (i positiv forstand) ettersom hun aldri fikk den samme gode samtalen med barna fordi det var mye stress med å handle og deretter rett hjem for å lage middag.

Da barna kom i bilen fikk faren en mye "bedre" samtale med barna om dagens hendelser, lekser, hva som var vanskelig på skolen eller ovenfor venner, etc, etc. Han fikk derme både en bedre forståelse for barnas daglige situasjon/problemer, men også en bedre forståele for barnas interesser, gleder, ønsker, etc, etc.

Dette foregikk i nesten 5 år før faren fikk råd til å flytte nærmere. På det tidspunktet hadde barna fått like mange venner hos faren som hos moren. Men det som var like viktig var at far hadde fått en mye bedre forståelse for barnas situasjon pga samtalen ved levering/henting. Dermed trakk barna mot han når de følte at de måtte forklare sine ønsker/behov eller ønsket en å dele gledene med.

Barna sovnet som oftest både til og fra skolen, men det eldste barna var ofte våken hele veien de siste årene før flyttingen nærmere skolen.

Lang kjørevei kan mao være en fordel.