Barn, spilling og instrumenter

[Gjest Vito - nr to]

Har våre barn (tilgang til) veldig mange og/eller «flotte og dyre» instrumenter, sammenlignet med andre? Synes ikke det selv, men fikk virkelig inntrykk på søndag av et annet ektepar syntes det...

Hos oss spiller vi:

Ektefellen: Munnspill, orgel, horn (tror jeg, spilte i skolekorps i yngre år)

Jeg selv: Blokkfløyte (helst altfløyte, litt større enn skolefløyta), orgel

Eldsteguttene (9. klasse, tvillinger): Munnspill, blokkfløyte (sopranfløyte, som skolefløyta), orgel

Eldste jente: (6. klasse): Blokkfløyte (sopran- + altfløyte), kornett, orgel

Yngste jente (4. klasse): Blokkfløyte (sopran), munnspill, orgel. Har lyst til å lære (hold deg fast!) trekkbasun.

Yngste gutt (drøyt 4): Blokkfløyte, munnspill. Er på «hyl- og pip-stadiet» ennå, men vi merker han – bokstavelig totalt – begynner å finne tonene...

Vi har følgende instrumenter:

Ektefellen: Munnspill til ca 1 000 kr.

Jeg selv: To blokkfløyter, sopranblokkfløyte til ca 500 kr, altblokkfløyte til ca 1 800 kr

Eldsteguttene (hver): Munnspill til ca 500 kr, sopranblokkfløyter til ca 500 kr

Eldste jente: Sopranblokkfløyte til ca 500 kr, altblokkfløyte til ca 300 kr, kornett til ca 3 000 kr.

Yngste jente: Sopranblokkfløyte til ca 500 kr, munnspill til ca 350 kr.

Yngste gutt: Sopranblokkfløyte til ca 100 kr, munnspill til ca 100 kr. I tillegg en lekexylofon («pinnespill»). Fødselsdagsgave fra to nabobarn så pris er ukjent, vil anta 100 – 120 kr. Den er helt klart ei leke, men like klart ingen 30-kronessak.

I tillegg har vi et eldre (fra ca 1980) elektrisk orgel, kjøpt brukt for ca fem år siden (betalte da 1 000 kr). Dette står i (oppvarmet) kjellergang i dag, settes i kjellerstua når den blir klar – sannsynligvis på sensommeren/høsten 2011. .

Ingen av oss har noen «musiker i magen», vi spiller til hobbybruk for gode venner og – for oss + de to eldste, om det en sjelden gang kniper med bedre folk til å spille til stede – til fellessanger i den kristne forsamlingen vi tilhører. Ingen av barna har gått på kommunal musikkskole, årsaken har først og fremst vært avstand til denne, litt også instrumenttilbudet. Eldstejenta gikk i korps, men sluttet til jul. Opplevde seg rett og slett plaget ut av dirigenten fordi hun kjøpte (for selvtjente penger, etter hardt arbeid sommeren 2009) egen kornett i høst i stedet for en temmelig utslitt hun var blitt tildelt. Nå er et ektepar i bygda + ei noe eldre venninne lærere. Ellers har vi stått for opplæringen, de tre eldste har også lånt litt bøker på biblioteket og drevet «selvøving».

Vi har også merket litt tendenser til «småplaging» for eldstejenta, fordi hun bruker fløyta si på skolen, i stedet for ei skolefløyte (kan opplyse om at standardtypen skolene bruker koster 50 – 60 kr kjøpt enkeltvis). Synes jo selv det er mye penere lyd i si trefløyte enn i skolens «plastrør»... Tror problemet er over nå, etter at klassen virkelig har HØRT forskjellen i lyd, nå er det visst helst andre som ønsker seg trefløyte. Ønsker seg veldig trekkbasun, men savner noen som kan lære henne å bruke den. Hun har – i lojalitet mot storesøster + fordi hun ble nektet trekkbasun her – sluttet i skolekorpset. Nå spares til basun, og sparemålet vil hun nok ha nådd til høsten, om hun er flittig i sommer. Men så var det dette med lærer da...

Men altså? Har vi/barna veldig mye (eller «flotte») instrumenter? Og et spørsmål til, særlig om noen har erfaring fra instrumentet: Vil ei jente på ni – ti år klare å lære å spille trekkbasun på egen hånd på basis av «grunnkurs korps», ved hjelp av ei god lærebok og evt med litt hjelp fra ei eldre søster og/eller et par hobbymusikanter som er gode på kornett, men aldri har tatt i en trekkbasun selv? Vi har selv begge hørt at trekkbasun er et temmelig vanskelig instrument å håndtere, adskillig verre enn kornett, men kan også si at jenta har godt gehør.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, jeg vil ikke si at barna deres har tilgang på spesielt mange, eller dyre, instrumenter...

Her i huset har vi følgende instrumenter:

Mannen: Trompet til ca 12 000 kr, kornett til ca 8 000 kr

Jeg: Kornett til ca 8 000 kr, gitar til ca 2000 kr, trombone (eller trekk-basun som du kaller det) til ca 8 000 kr.

Eldstebarn: Tverrfløyte til ca 8 000 kr, pikkolofløyte til ca 15 000 kr, sopranfløyte til ca 500 kr, trommer til ca 12 000 kr.

Yngstebarn:Trompet til ca 12 000 kr , soprantrompet til ca 15 000 kr (gave), gitar til ca 1500 kr, sopranfløyte i tre, arvet og er ca 50 år gammel.

I tillegg har vi et piano som jeg ikke vet verdien på, fordi det er arvet.

Det å lære seg å spille trombone uten annen hjelp enn en lærebok, og evt erfarne trombonister, er ikke umulig, men veldig vanskelig.

For å lære instrumentet godt, bør hun i alle fall få noen timer på musikkskolen for å lære riktig posisjonering av sliden, og ikke minst riktig slideteknikk. Riktig munnstilling og pusteteknikk kan hun lære av de andre musikantene, selv om det er en stor fordel om hun får riktig opplæring fra starten av der også. Det er veldig lett å legge seg til uvaner som gjør at spillingen ikke blir optimal, og det er vanskelig å lære seg riktig teknikk etter å ha spilt "galt" noen år.

Jeg vet du ikke liker anonyme svar, men jeg skriver dette som anonym likevel, fordi det er veldig private opplysninger som kommer fram her. Veldig mange vet hvilke instrumenter vi har, og da kan jeg lett bli gjenkjent, og brukernavnet bli avslørt.

[Gjest Pet]

Sønnen min har tre gitarer (en akustisk og to elektriske, verdi ca 15 000), trekkspill (arv, veldig verdifullt), trommer (ikke så veldig verdifulle, kanskje 5600 kr), munnharpe (149 kr) og munnspill (3100 kr).

Selv har jeg sekkepipe (fikk av en eks, aner ikke verdien), blokkfløyte (2000 kr), tussefløyte (3000 kr), ukulele (verdi 7000 kr) og sitar (kr 8000).

Mannan min har bare tamburin (1500 kr) og obo (15000).

Har alle instrumentene i et eget anneks (brann og tyverisikret, selvfølgelig).

[Nausicaä]

Fikk ikke datteren din lov til å spille trombone i skolekorpset? Og ble virkelig eldstejenta deres "tvunget ut" av korpset fordi hun har kjøpt et eget instrument?

Spilte selv i skolekorps i ungdomstiden, og slike ønsker og innkjøp blir normalt sett svært positivt på. Særlig kjøp av eget instrument viser jo engasjement og læringsvilje, flinke kornettister har et skolekorps alltid bruk for og dette bør dirigenten bare være glad for (i alle fall slik du vinkler det). Nå er jo korps-ånden og -holdninger svært forskjellige i ulike deler av landet. Men der jeg spilte ville jeg i alle fall anbefalt deg å ta en prat med styret, som forhåpentligvis ønsker de musikkinterreserte barna dine tilbake i korpset (etter min erfaring har man alltid behov for flere medlemmer).

Etter min mening har dere ikke for mange instrumenter til å være en spilleglad familie, ikke er de særlig dyre heller i forhold til andre instrumenter.

Man kan alltids lære et instrument på egenhånd, være det trombone eller plast-xylofon, men man får så mye mer ut av det når man spiller sammen med andre og får hjelp fra erfarne musikere.

Endret 5. mai 2010 av Nausicaä

[Rosenrød]

Jeg synes ikke dette var dyre instrumenter i det hele tatt.

[Gjest AnonymBruker]

Sønnen min har tre gitarer (en akustisk og to elektriske, verdi ca 15 000), trekkspill (arv, veldig verdifullt), trommer (ikke så veldig verdifulle, kanskje 5600 kr), munnharpe (149 kr) og munnspill (3100 kr).

Selv har jeg sekkepipe (fikk av en eks, aner ikke verdien), blokkfløyte (2000 kr), tussefløyte (3000 kr), ukulele (verdi 7000 kr) og sitar (kr 8000).

Mannan min har bare tamburin (1500 kr) og obo (15000).

Har alle instrumentene i et eget anneks (brann og tyverisikret, selvfølgelig).

Dagens

[Gjest Spinell]

Som korpsmusiker selv synes jeg både korps og annen musikk generelt er en flott hobby å ha. Det at barna har instrumenter av en ok kvalitet (ikke nødvendigvis kjempedyre, men heller ikke det billigste skrammelet) gir som regel lettere innlæring og mer spilleglede.

Har selv vokst opp med flere instrumenter i tillegg til korpsinstrumentet mitt, og har hatt stor glede av å prøve og, i varierende grad, mestre de ulike instrumentene. Dette ser jeg er felles for flere av de jeg vokste opp medm har spilt sammen med, og hos venners barn.

Synes derfor verken at barna disponerer for mange eller for dyre instrumenter, så lenge de tydeligvis forstår å ta vare på dem.

På spørsmålet om å lære seg trombonespill på egenhånd: jeg er absolutt på linje med AnonymBruker klokka 18.59. Det går nok an, men det er ikke lett. Tro meg; jeg har forsøkt. Og jeg er messingblåser selv... Hvis det ikke er aktuelt med musikkskolen, prøv å finne noen som kan gi privattimer isteden.

Det er flere gode grunner til dette:

-riktig grunnteknikk

-brattere læringskurve

-noen som kan forklare/utdype det som står i bøker

-avklare misforståelser så raskt som mulig

-unngå å tillegge seg uvaner som er tunge å avlære

-få en generelt bedre forståelse av hele instrumentet

-enkelte instrumenter har flere alternative grep/posisjoner for samme tone. Trombone er ett av disse, og måten å bruke alternativene på læres bedre av en lærer enn av alternative læringsmetoder. I alle fall for en relativt ung musikant.

[LukaFrost]

Hva slags unger spiller blokkfløyte frivillig? Jeg trodde alle ble traumatiserte nok i musikktimene på skolen...

[Gjest Spinell]

Hva slags unger spiller blokkfløyte frivillig? Jeg trodde alle ble traumatiserte nok i musikktimene på skolen...

De forferdelige plastikkfløytene en bruker på skolen har ødelagt mye for blokkfløytens rykte. Skikkelige trefløyter er både artigere å spille og gir fin lyd!

[Gjest Vito - nr to]

De forferdelige plastikkfløytene en bruker på skolen har ødelagt mye for blokkfløytens rykte. Skikkelige trefløyter er både artigere å spille og gir fin lyd!

Amen!

De færreste - om noen - har særlig glede av si blokkfløyte så lenge man er på "hyl-og-pip"-stadiet. Ganske mange elever kommer aldri forbi dette stadiet. Og skolens "plastrør" til 60 - 70 kr (kjøpt enkeltvis, skolene får dem sikkert for det halve...) inviterer ikke akkurat til å komme lengre heller. Derimot utvikler den nok blokkfløytetraumer hos en del barn (og sikkert et visst hat mot "spetaklet" hos en del foreldre også). Men skoler skal jo spare penger. Dessuten tror jeg faktisk (er kanskje stygg nå) at en del lærere faktisk ikke selv vet forskjellen. De har jo aldri hørt noe annet enn ei skolefløyte mer eller mindre mishandlet. Derimot VET de rektors krav om å utnytte budsjettene.

Derfor har vi lagt opp til at barna våre får blokkfløyte til jul i 3. klasse. I brukbar kvalitet. Kanskje derfor alle i huset, unntatt ektefellen, spiller blokkfløyte, og koser seg med fløytene.

[Gjest Vito - nr to]

Nei, jeg vil ikke si at barna deres har tilgang på spesielt mange, eller dyre, instrumenter...

Her i huset har vi følgende instrumenter:

Mannen: Trompet til ca 12 000 kr, kornett til ca 8 000 kr

Jeg: Kornett til ca 8 000 kr, gitar til ca 2000 kr, trombone (eller trekk-basun som du kaller det) til ca 8 000 kr.

Eldstebarn: Tverrfløyte til ca 8 000 kr, pikkolofløyte til ca 15 000 kr, sopranfløyte til ca 500 kr, trommer til ca 12 000 kr.

Yngstebarn:Trompet til ca 12 000 kr , soprantrompet til ca 15 000 kr (gave), gitar til ca 1500 kr, sopranfløyte i tre, arvet og er ca 50 år gammel.

I tillegg har vi et piano som jeg ikke vet verdien på, fordi det er arvet.

Det å lære seg å spille trombone uten annen hjelp enn en lærebok, og evt erfarne trombonister, er ikke umulig, men veldig vanskelig.

For å lære instrumentet godt, bør hun i alle fall få noen timer på musikkskolen for å lære riktig posisjonering av sliden, og ikke minst riktig slideteknikk. Riktig munnstilling og pusteteknikk kan hun lære av de andre musikantene, selv om det er en stor fordel om hun får riktig opplæring fra starten av der også. Det er veldig lett å legge seg til uvaner som gjør at spillingen ikke blir optimal, og det er vanskelig å lære seg riktig teknikk etter å ha spilt "galt" noen år.

Jeg vet du ikke liker anonyme svar, men jeg skriver dette som anonym likevel, fordi det er veldig private opplysninger som kommer fram her. Veldig mange vet hvilke instrumenter vi har, og da kan jeg lett bli gjenkjent, og brukernavnet bli avslørt.

Først: Respekter VELDIG at noen kan ha en grunn til å opptre anonymt! At du oppgav den uoppfordret synes jeg var ekstra fint. Så slapp jeg å spørre. Det er de USAKLIGE anonyme som irriterer. Saklige anonyme får meg til å undre på "hvorfor i all verden ville ikke vedkommende vedkjenne seg dette svaret??" Derfor greit at du fjernet undringen.

Den "instrumentparken" tror jeg nok et par av barna her i huset kunne tenkt seg å prøvd på. Men kan jeg spørre (også ut fra begrunnelsen du gir)? Er dette bare en hobby hos dere, eller er det MER enn en hobby, slik at dere bidrar for andre enn venner og familie mer villig enn fordi "det finnes jo ikke noe som helst bedre tilgjengelig alternativ akkurat nå"? Jeg kom nemlig til instrumenter for et sekssifret beløp. . Er dette bare en hobby, opplever jeg at vi nettopp fikk blankofullmakt vedr en veteranbil til litt over beløpet du skisserer. Den vil neppe tape seg mer i verdi enn instrumentene heller.

Både eldste og yngste jente skulle gjerne fått lært kornett og trombone/trekkbasun (er selv mest vant til å bruke det siste, tror jeg er litt "smittet" av det danske begrepet for den (basun) her ) på musikkskolen, men det er umulig. For det første er det praktisk vanskelig, det betyr en ganske lang reise. For det andre og avgjørende: Musikkskolen henviser til korpset om man vil lære et messingblåserinstrument. Så var man jo like langt…

Pusteteknikk og munnstilling har hun alt blitt øvd i (om dette er likt for ulike messingblåsere), hun har jo deltatt i korpset i ett år og som aspirant i et halvår. Men er veldig redd for at hun skal legge seg til uvaner ved å lære selv, og ingen vaner sitter så fast som uvaner.

Vi grubler litt rundt saken ennå, men holder vel i utgangspunktet på at det blir rettest å nekte kjøp ennå, inntil det blir muligheter for litt mer systematisk opplæring. Så si ja omgående.

Et spørsmål til, siden dere tydeligvis er vant til messingblåsere i familien: Kornetten til jenta vår kostet altså 3 000 kr (var noe nedsatt, kostet normalt oppunder 4 000, beløpene er i NOK, men instrumentene er kjøpt i Danmark), deres koster det doble? Betyr det at jenta vår er rådet til et mindre bra kjøp? Kan si vi fikk rådet av en dansk venn av familien som selv spiller, han mente at dette var et veldig godt egnet instrument inntil interessen gikk over til lidenskap. Vi vet han også har samme type selv. I så fall: Kan DET har vært årsaken til dirigentens misnøye? VI synes selv dette låter atskillig bedre enn den førti år gamle(?) kornetten hun hadde i skolekorpset…

Endret 6. mai 2010 av Vito - nr to

[Gjest Vito - nr to]

Som korpsmusiker selv synes jeg både korps og annen musikk generelt er en flott hobby å ha. Det at barna har instrumenter av en ok kvalitet (ikke nødvendigvis kjempedyre, men heller ikke det billigste skrammelet) gir som regel lettere innlæring og mer spilleglede.

Har selv vokst opp med flere instrumenter i tillegg til korpsinstrumentet mitt, og har hatt stor glede av å prøve og, i varierende grad, mestre de ulike instrumentene. Dette ser jeg er felles for flere av de jeg vokste opp medm har spilt sammen med, og hos venners barn.

Synes derfor verken at barna disponerer for mange eller for dyre instrumenter, så lenge de tydeligvis forstår å ta vare på dem.

På spørsmålet om å lære seg trombonespill på egenhånd: jeg er absolutt på linje med AnonymBruker klokka 18.59. Det går nok an, men det er ikke lett. Tro meg; jeg har forsøkt. Og jeg er messingblåser selv... Hvis det ikke er aktuelt med musikkskolen, prøv å finne noen som kan gi privattimer isteden.

Det er flere gode grunner til dette:

-riktig grunnteknikk

-brattere læringskurve

-noen som kan forklare/utdype det som står i bøker

-avklare misforståelser så raskt som mulig

-unngå å tillegge seg uvaner som er tunge å avlære

-få en generelt bedre forståelse av hele instrumentet

-enkelte instrumenter har flere alternative grep/posisjoner for samme tone. Trombone er ett av disse, og måten å bruke alternativene på læres bedre av en lærer enn av alternative læringsmetoder. I alle fall for en relativt ung musikant.

Takk for godt svar. Og veldig nyttig for oss, som ikke selv er messingblåsere. Vi liker bare å lytte til slik musikk.

Jeg er VELDIG enig mht det du skriver om instrumenter av OK kvalitet som betingelse for å ha spillegleden på topp. Derfor ønsker vi heller ikke at barna skal plages med de aller billigste "plastrørene" når det gjelder blokkfløyter. Selv fireåringen har ei som er noe bedre. Når han begynner å finne tonen og kan ta vare på ei trefløyte, blir det ei på ham også.

Vi har en tanke om en mulig privatlærer, og vi har tenkt å undersøke litt her, men det går noen uker før muligheten er praktisk til stede for akkurat det. Nå drukner ikke akkurat nærområdet av trombonister, så da må vi litt av sted. Det vil bety mye "selvøving" i forhold til undervisning, men antar jo det er langt bedre likevel. Men blir det forsvarlig å kjøpe om man f eks kan få en leksjon (to timer eller så) hver 14. dag, eller blir det bedre å vente til senere, og håpe på bedre muligheter?

Se ellers svaret jeg gav til anonym bruker 1759, en del jeg skrev der er veldig relevant for ditt svar også.

[Gjest Pet]

Først: Respekter VELDIG at noen kan ha en grunn til å opptre anonymt! At du oppgav den uoppfordret synes jeg var ekstra fint. Så slapp jeg å spørre. Det er de USAKLIGE anonyme som irriterer. Saklige anonyme får meg til å undre på "hvorfor i all verden ville ikke vedkommende vedkjenne seg dette svaret??" Derfor greit at du fjernet undringen.

Det synes jeg var helt skjønt skrevet. Fjernet undringen...

[Gjest Vito - nr to]

Fikk ikke datteren din lov til å spille trombone i skolekorpset? Og ble virkelig eldstejenta deres "tvunget ut" av korpset fordi hun har kjøpt et eget instrument?

Spilte selv i skolekorps i ungdomstiden, og slike ønsker og innkjøp blir normalt sett svært positivt på. Særlig kjøp av eget instrument viser jo engasjement og læringsvilje, flinke kornettister har et skolekorps alltid bruk for og dette bør dirigenten bare være glad for (i alle fall slik du vinkler det). Nå er jo korps-ånden og -holdninger svært forskjellige i ulike deler av landet. Men der jeg spilte ville jeg i alle fall anbefalt deg å ta en prat med styret, som forhåpentligvis ønsker de musikkinterreserte barna dine tilbake i korpset (etter min erfaring har man alltid behov for flere medlemmer).

Etter min mening har dere ikke for mange instrumenter til å være en spilleglad familie, ikke er de særlig dyre heller i forhold til andre instrumenter.

Man kan alltids lære et instrument på egenhånd, være det trombone eller plast-xylofon, men man får så mye mer ut av det når man spiller sammen med andre og får hjelp fra erfarne musikere.

Takk for svaret!

Eldstejenta beskriver det slik selv, det samme gjør søsteren og ei venninne. Vi har også spurt et par andre, de vil helst ikke snakke om saken, ei "røpte" at dirigenten hadde antydet at dette forventet han at lojale medlemmer lot være en "død og begravd" sak. Dirigenten nekter å snakke med oss, påpeker at VI ikke er arbeidsgiver, og at det er vedkommendes sak å avgjøre hvem som skal spille hva. Aksepteres ikke instrumentet man får, har man absolutt ikke noe i et korps å gjøre...

Dirigenten hadde blitt rett og slett sur da hun møtte med sitt eget instrument og derfor ville levere låneinstrumentet inn, fordi hun ikke hadde bruk for det mer nå. Siden hadde nålestikkene fortsatt til hun var lei av det hele.

Kan ellers si at jeg vet korpset har dårlig økonomi. Dette laster jeg bittelitt nåværende styre for (manglende KOMPETANSE innen økonomistyring, først og fremst, dirigenten får litt for mye viljen sin mht "kostbare vaner"), mest en del styrer tidligere. Og litt dirigenten, som noen ganger oppfører seg som om korpset har 120 medlemmer, ikke 20. Men uansett. Korpset har dårlige (nedslitte) instrumenter i dag, og også lite utvalg. Så vi aksepterer veldig gjerne at det ikke er noen ledig trekkbasun akkurat nå, likeså at man ikke kan kjøpe inn en ny (dirigentens holdning om "to eller fire, absolutt ikke tre" forstår vi imidleritid ikke, men den kan jo ha en saklig grunn for det). Misnøyen mot å bruke private instrumenter forstår vi mindre. Men er man ikke velkommen i korpset med privat instrument, så får vi forholde oss til det. Vi vet det er nok "vondt blod" mellom styret og dirigent om ikke vi skal øke spenningen ennå et hakk. Og vi vet jo at dirigenter ikke er det letteste å skaffe i ei lita bygd, særlig ikke i et korps med dårlig økonomi.

Nå har vi en tanke om et annet fellesskap for eldste, men her må hun vente til over sommeren før hun er gammel nok, så foreløpig vektlegger vi mest at hun vedlikeholder kunnskapene sine. Vi har heller ingenting imot at hun velger å gå tilbake til skolekorpset, men tror neppe hun vil det. (Hun har like mye vilje hun som sine foreldre , at vi fungerer som familie kommer av at vi respkterer hverandres rett til å ha en vilje og en mening. Og heldigvis er vi ganske samkjørte i meningene. Når vi ikke er det, blir det dypt intense, men høyst saklige diskusjoner. Som regel ender de med et kompromiss alle lever godt med, men ingen ser på som "maksimalt ideelt". Å lære å håndtere slike situasjoner er jo også en del av livet.) Og det blir HUN, ikke VI som avgjør. Har enda til gode å tvinge noe barn til en fritidsaktivitet det ikke ønsker selv. Fritid er FRITID, også for barn, og det blir ikke mye spilleglede av tvang!

[LukaFrost]

Takk for svaret!

Dirigenten nekter å snakke med oss, påpeker at VI ikke er arbeidsgiver, og at det er vedkommendes sak å avgjøre hvem som skal spille hva. Aksepteres ikke instrumentet man får, har man absolutt ikke noe i et korps å gjøre...

Dette høres merkelig ut. Folk spiller da ikke det instrumentet de gjør fordi de tilfeldigvis har fått nettopp dett utlevert. Jeg kjenner godt til korpsmiljøet hjemme og folk spiller det instrumentet de ønsker, ikke et tilfeldig et. Om man ønsker å fordele instrumentene hvis man har for mange av noen og for lite av andre blir en annen sak.

Endret 6. mai 2010 av LukaFrost

[Gjest Vito - nr to]

Dette høres merkelig ut. Folk spiller da ikke det instrumentet de gjør fordi de tilfeldigvis har fått nettopp dett utlevert. Jeg kjenner godt til korpsmiljøet hjemme og folk spiller det instrumentet de ønsker, ikke et tilfeldig et. Om man ønsker å fordele instrumentene hvis man har for mange av noen og for lite av andre blir en annen sak.

Jeg kjenner også korps (i flertall) som gjør det slik. Vi respekterer også at dirigenten hos oss IKKE ønsker det slik, og det er overhodet ikke vår sak å gi vedkommende direktiver her. Derimot synes vi det er helt greitt at jenta da sier takk for seg. Etter vårt syn: Dirigenten har full rett til å ta sine avgjørelser, dirigenten må også ta konsekvensen av sine avgjørelser. Og det å delta i et korps (eller noe annen fritidsaktivitet) er på ingen måte noe man har krav på, det er et tilbud. Men det er OGSÅ et tilbud man kan takke nei til, om man ikke synes om det.

[LukaFrost]

Men en dirigent er da vel ikke enerådende i et korps? Korpset har vel et styre bestående av noen av korpsets medlemmer? Eller snakker vi her om et skolekorps som ligger under voksenkorpset eller noe sånt?

Det er synd om dattera di ikke får brukt sin nyinnkjøpte kornett i et korps, men for all del, hvis du ønsker å være veldig fornærmet...

[Gjest Vito - nr to]

Men en dirigent er da vel ikke enerådende i et korps? Korpset har vel et styre bestående av noen av korpsets medlemmer? Eller snakker vi her om et skolekorps som ligger under voksenkorpset eller noe sånt?

Det er synd om dattera di ikke får brukt sin nyinnkjøpte kornett i et korps, men for all del, hvis du ønsker å være veldig fornærmet...

Nei, finnes ikke fornærmet, det blir en misforståelse.

Vi snakker om et "rent" skolekorps, uten noen "voksenavdeling", tradisjonelt var de vel en lærer ved skolen som var korpsets "motor". Korpset har nok ikke noe styre hvor medlemmene deltar, derimot har det jo et styre hvor noen av foreldrene deltar.

Vet det er en del fortvilelse over dirigentens egenrådighet her, men for det første gjør vedkommende en helt OK jobb (kanskje litt høye ambisjoner på korpsets vegne, men la gå, slikt er jo både positiv og negativt), for det andre vokser ikke dirigenter på trær i nærmiljøet. Vi har hatt korps i området som har vært dirigentløse i et år før... Jeg ser ingen grunn til å gjøre styret arbeid tyngre enn det alt er, men jeg ser ikke av den grunn at jenta skal gå et korps hun ikke trives i. Så da venter vi et år til hun kan begynne i et ungdomskorps i nærheten. Eller til forholdene i korpset blir bedre, f eks fordi man får mulighet til å skifte dirigent. Tror ikke styret vil være vanskelige å be i så måte, om det bare ser en mulighet...

Endret 6. mai 2010 av Vito - nr to

[Gjest AnonymBruker]

Den "instrumentparken" tror jeg nok et par av barna her i huset kunne tenkt seg å prøvd på. Men kan jeg spørre (også ut fra begrunnelsen du gir)? Er dette bare en hobby hos dere, eller er det MER enn en hobby, slik at dere bidrar for andre enn venner og familie mer villig enn fordi "det finnes jo ikke noe som helst bedre tilgjengelig alternativ akkurat nå"? Jeg kom nemlig til instrumenter for et sekssifret beløp. . Er dette ”bare en hobby”, opplever jeg at vi nettopp fikk ”blankofullmakt” vedr en veteranbil til litt over beløpet du skisserer. Den vil neppe tape seg mer i verdi enn instrumentene heller.

Dette er bare en hobby for oss ja, en lidenskaplig hobby, men like fullt noe vi gjør bare for oss selv og vår egen del.

Både eldste og yngste jente skulle gjerne fått lært kornett og trombone/trekkbasun (er selv mest vant til å bruke det siste, tror jeg er litt "smittet" av det danske begrepet for den (basun) her ) på musikkskolen, men det er umulig. For det første er det praktisk vanskelig, det betyr en ganske lang reise. For det andre – og avgjørende: Musikkskolen henviser til korpset om man vil lære et messingblåserinstrument. Så var man jo like langt…

Pusteteknikk og munnstilling har hun alt blitt øvd i (om dette er likt for ulike messingblåsere), hun har jo deltatt i korpset i ett år og som aspirant i et halvår. Men er veldig redd for at hun skal legge seg til uvaner ved å lære selv, og ingen vaner sitter så fast som uvaner.

Vi grubler litt rundt saken ennå, men holder vel i utgangspunktet på at det blir rettest å nekte kjøp ennå, inntil det blir muligheter for litt mer systematisk opplæring. Så si ja omgående.

Det går jo selvsagt an å spørre en av de eldre som spiller trombone i korpset, om hun/han kunne tenke seg å drive med litt privatundervisning, hvis datteren din virkelig ønsker å begynne nå? Ellers ville jeg ventet.

Pusteteknikk er felles for alle som spiller blåseinstrumenter, men munnstilling er det ikke.

En trombone har et større munnstykke enn kornetten har, og selv om basisen er den samme, vil munnstykket dekke en større del av munnen, og dermed kreve en noe annen leppestilling/teknikk.

Et spørsmål til, siden dere tydeligvis er vant til messingblåsere i familien: Kornetten til jenta vår kostet altså 3 000 kr (var noe nedsatt, kostet normalt oppunder 4 000, beløpene er i NOK, men instrumentene er kjøpt i Danmark), deres koster det doble? Betyr det at jenta vår er rådet til et mindre bra kjøp? Kan si vi fikk rådet av en dansk venn av familien som selv spiller, han mente at dette var et ”veldig godt egnet instrument inntil interessen gikk over til lidenskap”. Vi vet han også har samme type selv. I så fall: Kan DET har vært årsaken til dirigentens misnøye? VI synes selv dette låter atskillig bedre enn den førti år gamle(?) kornetten hun hadde i skolekorpset…

Jeg er generelt skeptisk til en kornett i den prisklassen, jeg personlig har bare opplevd ett merke med det prisnivået som holder en god nok kvalitet til det jeg klassifiserer som normal bruk.

Vanligvis er det ikke lyden som er dårlig, men metallet, og ventilene som har for dårlig kvalitet og oppboring, noe som kan føre til at instrumentet blir surt etter en tids bruk.

Men husk at dette er min generelle erfaring, og jeg vet ingenting om hennes instrument.

Det kan godt være at hun har fått et godt instrument til sitt bruk. Danmark har et annet prisnivå på grunn av at forhandler kan importere rimelig fra Tyskland, og det gjenspeiler også forholdet kvalitet vs pris.

[Rosalie]

Byttet hun fra en annen instrumentgruppe til kornett uten at det var avklart med dirigent? Da skjønner jeg at dirigent reagerte.

En kornett til den prisen kan vel til nød brukes i aspirantkorps, gode instrumenter koster en del.

Trombone lærte jeg å spille på egenhånd, men da var jeg 15 år og hadde spilt messinginstrumenter i 7 år allerede, samt at jeg var ganske stødig musikkteoretisk. Så mulig er det, men jeg hadde neppe klart det dersom jeg hadde vært mye yngre.