Hva om den ene pusen vår dør?

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Først litt bakgrunnsinfo om meg. Jeg sliter VELDIG sterkt med angst og dette er noe som hemmer meg kraftig i hverdagen. En del av behandlingsopplegget mitt er å sjekke ut praktiske løsninger osv. når jeg får virkelig sterke angstanker om noe. Så det er rett og slett det jeg gjør nå. Det roer ned angsten min når jeg slipper å tenke "men hvis ditt eller datt skjer, hvordan skal jeg løse det/ordne opp i det da?!!"

Saken er: Vi har to puser på åtte måneder. Halvsøstre. De har altså vært sammen hele livet. Idag kom jeg til å tenke... Hva om en av dem blir syk og dør? (de er innekatter pga. båndtvang i borettslaget, så ingen fare for ulykker ute enda). Hva skjer med den andre katten da? Er det best å få tak i en katt til med en gang? Eller la den pusen som er igjen få en stund til å være alene og "sørge"? Og hvordan blir det for oss å få en ny katt med en gang; kommer vi til å greie å bli glad i den, eller blir sorgen etter den andre for overveldende?

Håper noen vil tenke noen tanker med meg, det er til veldig stor hjelp for meg!

[Xtra_lilje]

Jeg tror dette er å ta sorgene litt på forskudd Hvordan den andre katten evt vil reagere, er veldig vanskelig å forutse før det faktisk skjer. Vi hadde to katter, måtte avlive den ene. Den andre katten søkte litt og følte nok savn, men det gikk fort over. Nå var begge disse utekatter, innekatter bør vel være to.

[Auri]

Forstår bekymringen din, men tenker som Xtra_lilje at det er å ta sorgene på forskudd.

Endret 5. mai 2010 av Ashelia

[Gjest Mahareth]

Hvis dette skulle skje, noe som ikke er så veldig sannsynlig, tror jeg at det lureste er å få en ny katt nokså snart etter. Ikke med en gang, men etter noen uker. Dere kommer til å bli like glade i den nye katten som i den dere mistet.

Men det er nok ikke sannsynlig at det skjer

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Først litt bakgrunnsinfo om meg. Jeg sliter VELDIG sterkt med angst og dette er noe som hemmer meg kraftig i hverdagen. En del av behandlingsopplegget mitt er å sjekke ut praktiske løsninger osv. når jeg får virkelig sterke angstanker om noe. Så det er rett og slett det jeg gjør nå. Det roer ned angsten min når jeg slipper å tenke "men hvis ditt eller datt skjer, hvordan skal jeg løse det/ordne opp i det da?!!"

Saken er: Vi har to puser på åtte måneder. Halvsøstre. De har altså vært sammen hele livet. Idag kom jeg til å tenke... Hva om en av dem blir syk og dør? (de er innekatter pga. båndtvang i borettslaget, så ingen fare for ulykker ute enda). Hva skjer med den andre katten da? Er det best å få tak i en katt til med en gang? Eller la den pusen som er igjen få en stund til å være alene og "sørge"? Og hvordan blir det for oss å få en ny katt med en gang; kommer vi til å greie å bli glad i den, eller blir sorgen etter den andre for overveldende?

Håper noen vil tenke noen tanker med meg, det er til veldig stor hjelp for meg!

Kjenner meg litt igjen her

Får helt angst hvis jeg hører en bil kjører litt for fort og så bråbremser. Ja, det var den katten. Da er det bare å vente på hylet, dyrlege, avvlivning, sorg. Er konstant livredd for at det skal skje noe med han. Veldig slitsomt.

Til spørsmålet ditt. Jeg tror siden det er innekatt at jeg ville skaffet en til etterhvert. Selv om det blir rart i begynnelsen så blir du glad i den også.

Uansett så er dette unge katter som er beskyttet inne. Mest sannsynlig blir de gamle begge to.

[MissMas]

Jeg vil ikke anbefale å få en ny katt med en gang hvis den ene dør.

Grunnen til dette er at når to katter møtes, kan det ofte oppstå veldig sterke konflikter. De skal finne ut hvem som er sjefen og hvem som ikke er sjefen.

Det kan bli ordentlige slåsskamper, veldig spent og stressende stemning, og veldig slitsomme dager i opptil flere måneder.

Jeg vet med meg selv at det er ikke noe jeg ville gått gjennom hvis jeg akkurat hadde mistet et dyr. Hadde nok ventet i hvertfall 6 mnd før jeg orket å gå gjennom noe slikt.

(Jeg har opplevd å introdusere katter for hverandre mange ganger før, så vet hva jeg snakker om). Men så kan man være heldig og så finner kattene seg til ro i løpet av noen dager. Men det er ikke noe jeg ville tatt sjansen på.

Katter er i utgangspunktet einstøinger, altså ikke flokkdyr, og de kan fint klare seg alene med eieren sin om eieren er flink til å leke med den og stimulere den.

[Gjest Kevlarsjäl]

Forstår at du tenker på dette..

Forstår også at du er klar over at sjangsen er liten og at situasjonen du er redd for er lite sannsynlig i mange år framover.

Men.

En katt kommer til å dø før den andre.

Og da må det jo takles på noen måte.

Jeg tror ikke det er noe problem. Katten som blir igjen kommer jo til å bli lei seg og trist.

Men hvordan du skal takle det finnes det ikke noe fasitsvar på.

Alternativene med resultat er vel:

1) Ikke skaffe ny katt

-Katten blir lei seg og dør av sorg (worst case)

-Katten blir lei seg og er det en stund

-Det ordner seg til slutt

2) Skaffe ny katt

-Kattene krangler, blir venner

-Kattene krangler, blir ikke venner

-Kattene blir venner

-Kattene blir venner, katt nummer en er fortsatt trist

-Det ordner seg til slutt

3) Skaffe ny katt før en av dem dør

-Alt er fint frem til to av tre er døde, samme problem om igjen

[MissMas]

Jeg tror ikke det er noe problem. Katten som blir igjen kommer jo til å bli lei seg og trist.

Nei, nei.. Det er ikke sant. Ikke trist, men den kan kanskje føle savn/merke at en er borte i noen uker.

Uansett setter jeg penger på at de aller fleste katter klarer seg kjempefint med bare eieren sin om eieren legger til rette for det.