Forlovertrøbbel...(Langt)

[April]

Vet ikke hvor jeg skal begynne...

But here it goes...

For et par år siden var jeg forlover for ei venninne av meg, vi bor langt fra hverandre men har hatt telefonisk kontakt. Det var i dåpen til sønnen de giftet seg og det ble ikke gjort noe mer ut av det. Det var kun for å bli gift, hadde ikke råd til noe fest el lignende! Da vi i fjor bestemte oss for å gifte oss i sommer, valgte jeg henne som forlover. Men kontakten avtok litt og hver gang vi snakket sammen så fortalte hun bare om hvor nydelig ungene var osv(hun fikk en sønn til i mellomtiden) og dette ble jeg litt lei av å høre på... Noe av grunn til at jeg også ble litt lei var at jeg sendte visitgaver, dåpsgave, julegave og bursdagsgaver men fikk aldri så mye som en takk eller noe gave tilbake(selvom hun hadde kjøpt og sa hun skulle sende) Den yngste sønn er snart 2år og jeg har ennå ikke sett bilde av han! Så ble vårt bryllup utsatt og vi bestemte ny dato året etter.. Sa da til henne at det hadde kanskje vært enklere å ha en forlover som bor her nede, da jeg vil ha en forlover som kunne være med på litt forskjellig..Mye frem og tilbake og krangling, så ble det sånn..Jeg skulle altså velge meg forlover nr.2...

Hadde to valg-søskenbarnet mitt som jeg begynte å få litt kontakt med igjen og som jeg tenkte uansett hva som skjer så vil hun jo alltid være der eller ei venninne jeg hadde kjent i 4 år, vi hadde hatt et intenst og nært vennskap. Venninnen min fikk en baby i januar så jeg tenkte at det ble sikkert mye for henne og valget falt på søskenbarnet mitt...

Søskenbarnet mitt svarte ja og vi kunne begynne planleggingen..Da jeg spurte henne var hun sammen med verdens største idiot, men heldigvis tok dette slutt! Jeg fortalte henne hva jeg mente om han og hun var jo delvis enig..Etterhvert som tiden nå har gått er hun lei av å være ensom, hun er redd for å ende opp som en gammel dame som aldri har vært gift eller fått barn!! Hun har nå begynt litt sammen igjen ennå hun egentlig ikke ser noe fremtid med han. Vet at det blir mye krangling og dritt, sånn det har vært før. Han er alt det man ikke ønsker seg, men alikevel så har hun sett seg helt blind på han og skjønner ikke at han bare tvinner henne rundt lillefingeren!

Her om dagen fikk han lest en melding jeg sendte søskenbarnet mitt hvor det stod hva jeg mente om han for plutselig fikk jeg melding av han.. Jeg ble så sint og skuffa og såret! Følte det som verdens største tillitsbrudd, jeg overreagerte sikkert, men jeg ble så lei meg..Og tenkte at en sånn forlover vil jeg ikke ha og angrer som en hund på at jeg ikke valgte venninnen min i stedet for henne... Hun har vært veldig engasjert når vi har snakket om bryllupet, mer enn søskenbarnet mitt(hun syns det til tider kunne bli litt mye, men nå er nå jeg en veldig engasjert person!)

Jeg har ikke tatt noen avgjørelse ennå ang dette..Vil at ting skal roe seg litt ned og se hva som skjer fremover..Vet ikke hva jeg vil med dette, men syns kanskje det blir litt teit at jeg til slutt har vært igjennom 2 forlovere og så velger den tredje....

Regner med at dere har noen synspunkter og selvom jeg er ganske ny skal jeg prøve å ikke være hårsår... :oops:

[Gjest Anonymous]

vil du gifte deg eller vil du at verden plutselig skal bli perfekt?

hvor viktig er det egentlig hvem som er forloveren din..? så lenge brullupet går som planlagt osv?

ta et valg og ikke tenk mer på det.. fokuser på ditt eget forhold/ekteskap og la andre ordne opp i sine liv.. kanskje? det var bare en ide..

[Gjest Tex]

...og jeg skal gjøre mitt beste for å ikke virke krass...

Dette skal være den største dagen i ditt liv.

Den personen du til slutt velger som forlover skal være en du kan stole på, som du føler deg trygg på om som du vet vil engasjere seg på en positiv måte.

Hvis du ikke tar hensyn til disse tingene når du til slutt bestemmer deg vil du antakelig ikke ha like mye glede i forberedelser og bryllupsdag, og det ville være forferdelig synd!

Jeg foreslår at du setter deg stille ned for deg selv og forsøker å se for deg bryllupsdagen din. Så titter du bort på "forloverplassen" i kirken.

Hvem ser du der og hvilke følelser gir det deg?

Hvis du ikke er hundre prosent sikker på valget ditt bør du vente en stund, kanskje noen måneder før du tar det endelige valget.

Det er et viktig valg å ta og så lenge du er så usikker, bør du vente. Hvis du var like usikker på kjole, ville du kjøpt en nå da?

Og egentlig så er vel forlovervalget vel så viktig som kjolen...??

Lykke til, stoooor ukrass klem fra Texie

[Pusekatt]

Jeg synes du skal konfrontere søskenbarnet ditt med at kjæresten hennes leste meldingen fra deg og høre hva som egentlig har skjedd. Det kan jo hende at han f.eks. har sniklest meldinger på telefonen hennes og at hun faktisk ikke aner noe om det i det hele tatt.

Dersom hun har vist ham meldingen, bør du si at du er utrolig skuffet over henne, og at det i dine øyne viser at hun kanskje ikke er så god venninne som du trodde. Si at du trenger en forlover som du vet du kan stole på, og som vil stille opp for henne. Spør om hun er den personen du trodde hun var.

Dersom hun ikke er det, kan du jo bare spørre venninnen din.

Som Tex sier; forlovervalget er et viktig valg!

Lykke til!

[April]

ta et valg og ikke tenk mer på det.. fokuser på ditt eget forhold/ekteskap og la andre ordne opp i sine liv.. kanskje? det var bare en ide..

Uff, ja vet jeg er litt for mye engasjert i andre...Hører dette ofte!(Burde kanskje ta et hint!! Men når det gjelder søskenbarnet mitt så er jeg veldig glad i henne og jeg syns det er fælt at hun er sammen med en sånn som han! Men jeg må la vært og bry meg og la henne ordne opp selv... :oops:

Når det gjelder forlovervalget vil jeg, som Tex sier, ha en jeg stoler på og er trygg på...Og for meg er forloveren ganske viktig!

Men jeg skal bli flinkere til å fokusere på meg selv og mitt forhold, så får andre seile sin egen sjø! :D

[April]

...og jeg skal gjøre mitt beste for å ikke virke krass...

Dette skal være den største dagen i ditt liv.

Den personen du til slutt velger som forlover skal være en du kan stole på, som du føler deg trygg på om som du vet vil engasjere seg på en positiv måte.

Hvis du ikke tar hensyn til disse tingene når du til slutt bestemmer deg vil du antakelig ikke ha like mye glede i forberedelser og  bryllupsdag, og det ville være forferdelig synd!

Jeg foreslår at du setter deg stille ned for deg selv og forsøker å se for deg bryllupsdagen din. Så titter du bort på "forloverplassen" i kirken.

Hvem ser du der og hvilke følelser gir det deg?

Hvis du ikke er hundre prosent sikker på valget ditt bør du vente en stund, kanskje noen måneder før du tar det endelige valget.  

Det er et viktig valg å ta og så lenge du er så usikker, bør du vente. Hvis du var like usikker på kjole, ville du kjøpt en nå da?

Og egentlig så er vel forlovervalget vel så viktig som kjolen...??

Lykke til, stoooor ukrass klem fra Texie

Takk, Tex for fint svar! :kysse:

Som du sier så er forlover valget viktig og hvis jeg ser bort på den plassen så ser jeg venninnen min og det gir meg en god følelse! Men som sagt vil jeg la det gå litt tid før jeg bestemmer meg helt! Tror jeg! Bør vel kanskje ta en prat med søskenbarnet mitt først!

Hadde ikke kjøpt kjole hadde jeg vært usikker nei..Og forlovervalget er nok like viktig syns jeg...

Klemmer tilbake :D

[April]

Jeg synes du skal konfrontere søskenbarnet ditt med at kjæresten hennes leste meldingen fra deg og høre hva som egentlig har skjedd. Det kan jo hende at han f.eks. har sniklest meldinger på telefonen hennes og at hun faktisk ikke aner noe om det i det hele tatt.

Dersom hun har vist ham meldingen, bør du si at du er utrolig skuffet over henne, og at det i dine øyne viser at hun kanskje ikke er så god venninne som du trodde. Si at du trenger en forlover som du vet du kan stole på, og som vil stille opp for henne. Spør om hun er den personen du trodde hun var.

Dersom hun ikke er det, kan du jo bare spørre venninnen din.

Som Tex sier; forlovervalget er et viktig valg!

Lykke til!

Hun sa han så melding ved en tilfeldighet, jeg visste ikke at hun var hos han...Ellers hadde jeg nok ikke sendt den da! Men hun kunne jo bare slettet den med en gang siden han var der! At han så den ved en tilfeldighet tror jeg kanskje ikke helt på! Hun vet at dette skuffet meg og såret meg, men jeg sa ingenting om hva jeg mente å ha henne som forlover da! Heldigvis...

Hun har ikke vært helt ærlig med meg før og det er også sånt som skuffer meg... Det er greit å ikke si ting, men når man blir spurt om noe forventer jeg sannheten og ikke masse hvite løgner for så senere å høre at dette ikke var sant!

Det ordner seg nok på et vis...Jeg vil ha en god følelse med forloveren min og det tror jeg ikke blir så enkelt med henne etter dette...

[cappocino]

[quote="Junibrud04

Hun har ikke vært helt ærlig med meg før og det er også sånt som skuffer meg... Det er greit å ikke si ting, men når man blir spurt om noe forventer jeg sannheten og ikke masse hvite løgner for så senere å høre at dette ikke var sant!

quote]

Med det avsnittet der vet jeg at jeg ikke hadde valgt henne som forlover... Du må jo kunne stole på henne, og hvis det har skjedd før, tar du sjansen på at den lille hvite løgnen ikke blir noe mer??

[Gjest Anonymous]

jeg klarte meg fin-fint uten engasjert forlover, jeg.

Hadde mammaen min som vitne isteden.

Alle venninnene mine laget utdrikningslag og alle hadde lyst til å være med å prøve kjole osv.....

Betevenninna mi lå over hos meg natten før bryllupet og vi dro til frisøren sammen.Hun hjalp meg med kjolen og alt som hører til.

Hvis venninnen din er svært engasjert ville jeg heller spurt henne om å bistå litt.Trenger ikke å være forlover fordet!

Det er bare en ren formalitet.

Ikke noe problem.

For mine foreldre var det en stor ære at pappa fikk gå opp gulvet med meg og for mamma fikk være vitne.

Jeg fant ut at jeg heller ville gjøre det slik da min forlover trakk seg!!

Klem fra la Guapa :D

[Gjest lmari]

Hun har ikke vært helt ærlig med meg før og det er også sånt som skuffer meg...

Du tror ikke at hun ble skuffet over at du i en tekstmelding skriver til henne hva du synes om kjæresten hennes, da?? Det er jo ikke du som skal være sammen med han, det er faktisk henne. Man kan kanskje si at gode venner skal gi sånne tilbakemeldinger, men jeg hadde i hvert fall blitt veldig skuffet dersom en venninne sendte meg en tekstmelding hvor hun rakket ned på min samboer... Vet ikke om jeg synes reaksjonen hennes er så rar, jeg....

Du er uansett nødt til å snakke med henne om dette - og da bør du stå for det du synes og har gjort. Det er faktisk hennes liv og hennes valg av livsledsager!!

Når det gjelder forlover-valget, synes jeg Tex sier mye klokt. Kjenn etter hvem du egentlig vil ha som forlover, og velg denne. Da er det bedre å være ærlig med de andre og si at det kjennes mest riktig for deg. Men når du har valgt, så bør du også stå for det valget, selv om den du velger ikke er forlover på den måten som du har sett for deg...

Lykke til - dette ordner seg!!

Klem!

[April]

Jeg har sagt det til henne mange ganger om typen hva jeg mener, trodde jeg kunne få henne til å forstå etterhvert...Familien og flere av vennene hennes mener det samme som meg og da mener jeg det burde gå opp et lite lys for henne...Men det gjør det altså ikke! Og det jeg har sagt til henne om han, det står jeg for!

De hadde vært sammen i 4 år før det ble slutt og hele forholdet hadde vært turbulent, han var utro(noe han benektet, men han ble anmeldt for voldtekt og søskenbarnet mitt fant etter 6 mnd papirer hvor han innrømte å ha hatt sex), mange ganger har hun reist og bodd hos moren sin i flere dager fordi de kranglet,osv osv(har mange eksempler, men regner med dere har fått en ide!)..Han er alikevel så veldig snill(skjønner ikke det jeg...) Håper dere nå skjønner at jeg kunne ønske hun fant seg en annen... Men det er hennes liv, så jeg skal slutte å blande meg i det nå!

Jeg skal snakke med henne før jeg tar noen avgjørelser, men kommer til slutt å gjøre det som føles best for meg :D

Takk og takk for fine svar... :oops:

[VesleBråka]

Jeg er litt enig med Imari, hvis du driver å rakker ned på kjæresten hennes så kanskje hun ble litt frustrert og lei seg, og derfor viste den til ham? Hun vet da godt hva du mener om ham. Når hun da likevel velger å være sammen med ham, så bør du som venninne akseptere og respektere hennes valg. Du har ikke akkurat vært en god venninne selv, så hva kan du forlange tilbake? Det var du som startet uvennskapet her. Og nei, det hjelper ikke at du ikke visste at hun var hos ham.. du skal ikke sende stygge tekstmeldinger om dine venninners kjærester uansett.

[MarianneE]

Du tror ikke at hun ble skuffet over at du i en tekstmelding skriver til henne hva du synes om kjæresten hennes, da?? Det er jo ikke du som skal være sammen med han, det er faktisk henne. Man kan kanskje si at gode venner skal gi sånne tilbakemeldinger, men jeg hadde i hvert fall blitt veldig skuffet dersom en venninne sendte meg en tekstmelding hvor hun rakket ned på min samboer... Vet ikke om jeg synes reaksjonen hennes er så rar, jeg....

Du er uansett nødt til å snakke med henne om dette - og da bør du stå for det du synes og har gjort. Det er faktisk hennes liv og hennes valg av livsledsager!!

Når det gjelder forlover-valget, synes jeg Tex sier mye klokt. Kjenn etter hvem du egentlig vil ha som forlover, og velg denne. Da er det bedre å være ærlig med de andre og si at det kjennes mest riktig for deg. Men når du har valgt, så bør du også stå for det valget, selv om den du velger ikke er forlover på den måten som du har sett for deg...

Lykke til - dette ordner seg!!

Klem!

[Gjest Anonymous]

Jeg er litt enig med Imari, hvis du driver å rakker ned på kjæresten hennes så kanskje hun ble litt frustrert og lei seg, og derfor viste den til ham? Hun vet da godt hva du mener om ham. Når hun da likevel velger å være sammen med ham, så bør du som venninne akseptere og respektere hennes valg. Du har ikke akkurat vært en god venninne selv, så hva kan du forlange tilbake? Det var du som startet uvennskapet her. Og nei, det hjelper ikke at du ikke visste at hun var hos ham.. du skal ikke sende stygge tekstmeldinger om dine venninners kjærester uansett.

Det eneste jeg vet er at hun har vært hos han noen ganger, vet ikke om de er sammen igjen! Og hun sa før det ble slutt at hun følte de ikke hadde noen fremtid og mange av de tingene jeg sendte henne melding om kom fra henne... Men jeg tar til meg at jeg har endel skyld her!

Tusen takk for konstruktive svar, var litt redd for å legge inn dette her men tilbakemeldingene jeg har fått er kjempe bra! Tusen takk.... Godt å få litt andre syn på det!

Junibrud04