Merkelig (men god) venninne

[annemette]

Hei, jeg lurer på om jeg kan få litt hjelp til min venninne. Vi har vært venner lenge, og hun er verdens godeste, men det er noe merkelig som jeg ikke klarer helt å sette fingeren på.

For det første. Vi er 22 år. Jeg har hatt flere forhold, mens hun aldri (og da mener jeg aldri!) har hatt en kjæreste! Og hun er PEN så hun har ikke noe problem med å få gutter. Det hender hun har ONS men det blir aldri noe mer, hun trekker seg unna.

For det andre. Jeg liker å fortelle vennene mine hvor glad jeg er i de. Jeg kan si til henne: Nå savner jeg deg! (når jeg ikke har sett hun på en stund) og hun kan svare: best for deg.

Hun skulle være forlover for ei annen venninne, men kunne ikke alikevel (da hun skulle på en 6 mnds reise) Denne venninnen skriver til vår felles venninne på facebook: kommer til å savne deg i bryllupet, men jeg håper du koser deg i ...xxxxx... og at vi ses med en gang du kommer hjem"

Venninnen vår svarer ved å skrive tilbake: her er det herlig, lykke til!"

Ser poenget? Har hun vanskelig for å fortelle folk at hun er glad i de? Jeg vet hun er glad i meg, vi har det alltid gøy sammen, men hun har liksom vanskelig for å slippe folk innpå seg.

Noen som vet hva dette kan komme av? Har ikke så veldig lyst til å spørre henne rett ut igrunn..

[Gjest ThatWoodcut]

Jeg tror nok hun kan ha problemer med å vise andre at hun bryr seg om dem ja.

Jeg er litt på samme måte. H

Hvis en av mine venninner sier f.eks "Jeg er så glad i deg" ville jeg svart noe lignende: "Hehe, best for deg! " eller bare ledd det bort.

Samme med når de sier at de har savnet meg eller noe i den duren, da bare ler jeg det bort eller sier noe tøysete så det ikke blir så alvorlig...

[Gjest Kevlarsjäl]

Enten så tar hun ikke ting så alvorlig og leker med livet (det erj o så langt, hun er jo bare i tjueåra og pen!)

Eller så har hun sosial angst.

Tror jeg da.

[Jumpforjoy]

Eller så har hun sosial angst.

Hvor kommer sosialangst inn?

[Gjest AnonymBruker]

Vel, ikke alle er komfortable med å si til andre at en er glad i dem hele tiden. Jeg liker det ikke selv, annet enn til kjæresten min. Ikke er jeg vant til det hjemmefra, og ikke føler jeg at det er naturlig å si til venner. Hun synes nok bare det er ubehagelig, det betyr ikke at hun ikke setter pris på vennene sine. Og på facebook er det lett å misforstå, ikke ta det ille opp. Jeg hadde nok kunne skrive at det var leit å gå glipp av bryllupet, men ville aldri skrevet at jeg savnet noen på facebook. Så folk er forskjellige.

[Jumpforjoy]

Ser poenget? Har hun vanskelig for å fortelle folk at hun er glad i de? Jeg vet hun er glad i meg, vi har det alltid gøy sammen, men hun har liksom vanskelig for å slippe folk innpå seg.

Noen som vet hva dette kan komme av? Har ikke så veldig lyst til å spørre henne rett ut igrunn..

Hva vil du egentlig? Forandre på henne? Om hu ikke sier hu er glad i noen, eller at hu savner noen, så er det nok fordi hu ikke er komfortabel med det. Det trenger ikke være noe mer enn det. Om du vil bli helt sikker, så må du spørre. Jeg kan for all del si at det kan ha med traumer i barndommen å gjøre, at hu kanskje er litt følelsesmessig avstumpa, etc, men du finner neppe svaret her dessverre. Det blir kun spekuleringer, og det kommer du ikke så langt med.

Folk er forskjellige. Noen uttrykker slike ting lett, andre ikke. Du sier jo at du veit hu er glad i deg og at dere har det morsomt, holder ikke det?

[Gjest Supermimz]

Hei, jeg lurer på om jeg kan få litt hjelp til min venninne. Vi har vært venner lenge, og hun er verdens godeste, men det er noe merkelig som jeg ikke klarer helt å sette fingeren på.

For det første. Vi er 22 år. Jeg har hatt flere forhold, mens hun aldri (og da mener jeg aldri!) har hatt en kjæreste! Og hun er PEN så hun har ikke noe problem med å få gutter. Det hender hun har ONS men det blir aldri noe mer, hun trekker seg unna.

For det andre. Jeg liker å fortelle vennene mine hvor glad jeg er i de. Jeg kan si til henne: Nå savner jeg deg! (når jeg ikke har sett hun på en stund) og hun kan svare: best for deg.

Hun skulle være forlover for ei annen venninne, men kunne ikke alikevel (da hun skulle på en 6 mnds reise) Denne venninnen skriver til vår felles venninne på facebook: kommer til å savne deg i bryllupet, men jeg håper du koser deg i ...xxxxx... og at vi ses med en gang du kommer hjem"

Venninnen vår svarer ved å skrive tilbake: her er det herlig, lykke til!"

Ser poenget? Har hun vanskelig for å fortelle folk at hun er glad i de? Jeg vet hun er glad i meg, vi har det alltid gøy sammen, men hun har liksom vanskelig for å slippe folk innpå seg.

Noen som vet hva dette kan komme av? Har ikke så veldig lyst til å spørre henne rett ut igrunn..

Det kommer sannsynligvis fra oppveksten, og måten hennes foreldre har bragt henne opp. Det er ikke noe du kan forandre, men jeg forstår at det kan frustrere deg eller forvirre deg.

Se heller etter andre tegn hun gir på at hun bryr seg om deg, og prøv å forstå at det er grunner til at hun er så reservert. Kansje har hun blitt såret?

Lykke til

[Ego]

Er det så merkelig at det finnes jenter som ikke føler behov for å klemme/kose, prate om følelser eller rope ut til alle at de er glad i dem?

Kanskje er hun til og med som meg - jeg innrømmer glatt overfor mine venner at jeg ikke vil savne dem om de reiser vekk i lange perioder. Faktisk er jeg ikke avhengig av dem, jeg behøver ikke høre at de er glad i meg, og jeg ser overhodet ikke noe poeng i stadig å gå rundt å fortelle folk at jeg er glad i dem.

Jeg er normalt høflig, stiller opp om folk trenger hjelp til noe, skyr unna baksnakking etc, men denne jentegreia med å skulle være så full av følelser har jeg aldri skjønt.

[Gjest Cipheria]

^

Agreed

Endret 5. mai 2010 av Cipheria

[sebra]

jeg er ikke noe sånn som sier at jeg er glad i vennene mine, eller familien min for den saks skyld, ihvertfall ikke ofte, de vet nok at jeg er glad i de forde. det faller seg bare ikke naturlig for meg. kjenner ikke så mange som sier at de er glad i folk egentlig når jeg tenker meg om.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes ikke hun høres så merkelig ut jeg da. Det er ganske mange som ikke har hatt noe langvarig forhold når de er i begynnelsen av 20-årene, meg selv inkludert. Og jeg savner faktisk sjelden vennene mine sånn personlig, jeg kan savne å ha "noen" venner tilgjengelig når jeg har bodd langt unna dem, men det har ikke vært så viktig hvem av dem det er faktisk (har greid å holde kontakt med dem over flere år likevel), derfor ville jeg heller ikke skrevet at jeg savnet noen (på facebook) bare fordi de sa det først. Og for å nevne facebook litt spesifikt, jeg ser at det er vanlig blant de litt yngre brukerne å komme med utrolig mye smisk og kjærlighetserklæringer til venner - sånn aaaawwww, elsker/savner deg, vennen, du er penest i verden - for all del er det hyggelig at man backer hverandre opp, men det er laaaangt over grensa for hva jeg hadde orket i et vennskap. Og jeg tror ikke det nødvendigvis ligger så mye mer i at man SIER sånt, enn at man bare ER ei lojal venninne...

Men for all del. Jeg tror ikke jeg er en veldig jentete jente bortsett fra utseendet. Jeg har aldri hørt til noen typisk jentegjeng (selv om jeg også har venninner som "hører sammen"), vi diskuterer nesten aldri sminke, jeg går ikke på do med venninner og jeg liker bedre å snakke om fag eller tull enn å oppdatere meg på diverse sosiale forhold i bekjentskapskretsen. Jeg har kjæreste som jeg har bodd sammen med i mange år, men jeg har ikke noen sterk lyst på familie og barn. Jeg drikker ikke søt hvitvin heller Har vært flink til å vise venner at jeg er glad i dem, tror jeg, uten å si det så ofte - er mer handling, toleranse og lojalitet det går i. Når det gjelder forhold har jeg nok hatt et slags "problem" med tilknytning, men jeg tror slike ting kan skyldes veldig mye forskjellig - oppvekst, selvtillit, traumer, at man ikke har funnet den rette/har for store forventninger/er kresen osv, det trenger ikke være noe galt i det... vil du finne ut av det må du spørre henne, ikke oss her inne.

[Gjest *Twinklestar*]

jeg kjenner meg igjen i noe av dette.

det at hun aldri har hatt ett forhold kan være mange ting, det kan være at hun synes det er vanskelig å knytte seg til folk. det kan være at hun rett og slett er litt kresen, og ikke har lyst til å innlede ett forhold før hun treffer en hun virkelig liker. og det kan hende hun ikke har lyst til å være i ett forhold i det hele tatt, rett og slett fordi hun trives med livet som singel.

har du prøvd å spør henne om dette? regner med at det ikke burde være noe problem siden dere har kjent hverandre lenge. personlig har jeg heller ikke vært i noe forhold enda(er 21). dette er noe jeg velger selv, og har ingen problemer med at venner spør/lurer på hvorfor.

det at hun ikke skriver savner deg også osv. kan bare være at hun føler ikke det er naturlig å poengtere. selv synes jeg bare det er koselig viss venner sier det til meg, men jeg sier det sjelden til mine venner. ikke fordi jeg ikke savner de eller er gla i de osv. men fordi dette er ikke noe jeg er vandt til fra min oppvekst. i min familie kan vi strekke oss til å si vi er glad i hverandre ved helt spesielle anledninger og det er det. vi er selfølgelig gla i hverandre men føler ikke behovet for å "poengtere" det hele tiden. viss hun i tillegg har litt problemer med å knytte seg til folk kan det være at hun "kvier" seg litt for å si at hun er gla i deg osv. i fare for å bli såret senere. jeg sliter litt med dette selv da jeg har hatt en del dårlige opplevelser med å stole på folk i oppveksten.

viss dette er noe som plager deg veldig kan du jo spørre litt forsiktig? det skader ikke å spørre, og jeg tviler på at hun fyrer og blir veldig fornærmert umidelbart viss du ymter frampå om det litt forsiktig først. det kan rett og slett bare være at hun ikke tenker over det

[Gjest AnonymBruker]

I min famile/ venninder, er det ingen som forteller hverandre at vi er glad i hverandre.

Det blir kun til min samboer jeg sier/mottar slikt. Er ikke vokst opp med å fortelle de rundt meg at jeg er glad i dem.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skrev en kommentar litt over her. Glemte å føye til at det ikke er noe rart å ikke ha hatt kjæreste når man er 22 år. Hvorfor skulle det være det? Synes hun skal få være som hun er jeg, så lenge alle er venner og du tror hun har det bra.

[Gjest brutal_mann]

Kjenner meg kraftig igjen i din venninne. Pga av å ha vokst opp med min mor har jeg samme ryggmargsrefleks som henne. Sier noen at jeg betyr noe som helst for dem, på noe som helst nivå, så er min reaksjon "Yeah right... " forskjellen er at jeg kamuflerer det bedre en din venninne. Jeg tenker, og vil gjerne reagere som hun gjør, men pakker nok ting veldig veldig inn. Jeg tipper at hun er redd for å være for nære andre mennesker.

[estrella]

Hun har nok bare problemer med å dele sine følelser på den måten. At hun ikke har hatt noe forhold ville jeg ikke bekymret meg over. Jeg er litt lik, forteller folk noe positivt til meg, om meg, så ler jeg det vekk og blir flau. Jeg har alltid hatt problemer med det (kommer av hvordan det var i oppveksten min). Jeg sliter enda å ta imot klemmer og komplimenter! Det er ubehagelig og unaturlig for meg. Jeg er heller ikke flink til å gi komplimenter til andre.