Å "skylde" en forlover.....

[MarianneE]

Uff....det ble en klønete overskrift, men.....

Greia er den, da jeg ble gift så hadde jeg min søster som forlover.

Hun skal gifte seg selv en dag, men ønsker da ikke meg som forlover.

Hun vil heller ha en venninne.

Dette er helt greit for meg!

Imine øyne er ikke hun pliktet til og spørre meg. Hun skal selv velge hvem hun vil ha, og ikke føle at hun "skylder" meg en gjentjeneste.

Andre derimot, de reagerer veldig på dette, og blir nesten sure på henne!

De mener at det er en selvfølge at jeg må være forlover for henne, og at hun bør takke meg for min tillit ved og spørre om jeg vil stille opp for henne.

Hva mener dere?

Det og være forlover kan da ikke bli sett på som gjentjeneste!

Man må da kunne velge selv, uten at noen skal ta seg nær av det!

Synes jeg da.......

[monja]

Jeg synes ikke man skal se på det å være forlover som en "gjentjeneste". Jeg kommer ikke til å bli sur om mine to forlovere vil ha noen andre når de gifter seg?! Det synes jeg de bør få bestemme selv gitt.

Du tror ikke det er litt spesielt i ditt tilfelle siden det er søsteren din da? Sånn i forhold til hva de andre mener og synes? Kanskje man får litt det der av at søsken står opp for søsken? Ikke vet jeg, men uansett bør det være helt opp til henne hvem hun vil ha til forlover.

[Redhead]

Synes og at det er noe man velger selv.

Jeg hadde en kjær studievenninne som forlover, hun har også vært forlover til et par av sine barndomsvenninner. Hun er fremedeles ugift, men vil jo ikke trenge tre forlovere den dagen hun gifter seg.

Jeg kommer iallefall ikke til å bli fornærma om hun ikke spør meg.

[diddi]

Jeg ville ikke drømt om at min forlover spurte meg når hennes tid kommer (om den gjør det). HUn har flere venninner som det er mer naturlig å spørre.

Jeg mener du har en fin holdning til det. Kanskje du skal gjøre dette helt klart for søsteren din også? Kanskje har hun også hørt snakket, og blitt usikker. Det er jo greit å klare opp i slikt i god tid før det skulle bli aktuelt at hun må velge.

[Gjest Tex]

Jeg vet godt hva du snakker om, jeg har også hørt sånne kommentarer som det...

Det er ikke til å stikke under en stol at situasjoner kan endre seg fra år til år når det gjelder jenter. Man kan ha verdens beste venninde og ønske å dele en stor dag med henne og dermed tilby henne en forloverrolle som jo er en ære. Men så kan det gå to tre år og dere har ikke like stor og god kontakt. Så da faller det seg ikke naturlig at man blir valgt til forlover "tilbake"

Jeg var forlover i min gode vennindes bryllup i 1999.

Siden den gang har vi hatt minimalt med kontakt og vi skal ikke engang invitere henne i vårt bryllup.

Det er klart at det er litt annerledes med søsken.

Jeg ville blitt veldig glad hvis min søster ønsket å ha meg som forlover når samboeren hennes en gang får ut fingeren. Samtidig er jeg så godt som hundre prosent sikker på at det ikke vil skje, for hun har veldig gode venninder som står "over" meg på lista. Og det er helt naturlig. Men jeg vet også at dersom min nåværende forlover hadde falt fra, ville min eneste søster stå først i køen.

Forlovervalg dreier seg altså om livssituasjon, og kan endre seg like fort som vinden snur...

[April]

Jeg synes det er helt greit at hun velger en annen forlover enn deg, så lenge du ikke har noe problem med det så er det jo ingen andre som burde ha noe å si...Jeg vil ikke forvente at hun som blir min forlover skal ha meg som forlover, er jo ikke derfor jeg vil ha henne!

Tror ikke man skal se på det å være forlover som en gjentjeneste..

Men det er min mening da :D

[nessi]

Jeg har vært forlover for ei av mine venninner, men det er ikke henne jeg har valg som min forlover.

Dette er noe enhver må velge selv.

[Snurre]

Helt enig med de over !!!

Jeg hadde en veldig god venninne som jeg hele tiden trodde skulle bli min forlover, hvis jeg skulle gifte meg. Det trodde hun også, men da bryllupet ble et faktum hadde hun forandret seg sånn at vi nesten ikke hadde noe felles lenger. Jeg valgte da en annen venninne som er mer "lik" meg.

Merker at hun er litt skuffet, men hun har ikke sagt noe høyt

[Kaktus]

Jeg var forlover for min søster da hun giftet seg i -99, og hun for meg da jeg giftet meg i mai i år. For oss var det helt naturlig siden vi er veldig nær hverandre.

Men jeg var også forlover for en annen venninne i 2000, og har blitt spurt om å være forlover for en kjempegod venninne til neste sommer, og ingen av dem ble sure fordi de ikke var forlovere for meg.

Mannen min valgte også en annen forlover enn en kamerat som han har vært forlover for - rett og slett fordi han følte at vennskapet ikke var det samme lenger. Var faktisk litt mer "hard feelings" der...

[K.]

Hun som var min forlover skal gifte seg neste år, og hun har

valgt ei anna venninne til forlover.

Det synes jeg er helt greit!

Man kan ikke se på dette som en gjentjeneste - ting kan

forandre seg.

K.

[*marte*]

Synes dette er helt greit, og så lenge du også synes det burde de andre passe sine egne saker!

Tenkte litt på dette med "gjentjeneste". Hvem er det egentlig som skylder den andre en tjeneste? For min del er det jeg som skylder min forlover en tjeneste for at hun stiller opp for meg, ikke omvendt... Men om det kommer til å være meg som er forloveren hennes når hun en gang gifter seg er det ingen som vet.

[Pip]

Jeg har selv vært forlover for en venninne... Hun er ikke av mine beste venninner, men er av den typen som ikke har så mange venninner (særlig ikke etter at hun ble sammen med han som nå er mannen hennes!). Dermed var nok jeg den nærmeste. Men selv har jeg mange venninner som er nærmere enn henne, og det var derfor aldri aktuelt for meg å spørre henne om å være min forlover... Har aldri tenkt på at det skulle være stygt gjort... :o

[Dina]

Jeg var forlover for min bror da han giftet seg, DET syntes jeg var koselig! :D

(Sorry, kanskje ikke helt det det var spørsmål om men....)

Dina

[MarianneE]

Jeg var forlover for min bror da han giftet seg' date= DET syntes jeg var koselig! :D

Det hørtes kjempe koselig ut!

Uvanlig, men kjempe kos!!

Det er godt dere har samme mening som meg om dette.

Min søster synes det er litt "ekkelt" at hun ikke ønsker meg, men jeg bryr meg så absolutt ikke om det.

Prøver og overbevise henne om det, og.

*marte* var egentlig inne på en ting der.

Om noen skal skylde den andre noe, så er det jeg som skylder henne noe som takk for at hun stilte opp slik hun gjorde.

Blir litt rørt over tanken om hvor snill og god hun er, jeg......

[ringblomst]

Selv kommer jeg ikke til å forvente at hun som skal være min forlover kommer til å velge meg som sin forlover - og det tror jeg egentlig de fleste av oss bruder ikke forventer heller.