Redd for nærhet og sex:(

[puttaliten]

Hei

Jeg er en kvinne på 36 år som har samboer på 37 år(vi har vært sammen i snart 3 år og bodd sammen i snart 2 1/2 år)

Jeg har bestandig hatt et aktivt sexliv når jeg har vært singel med mye uforpliktet sex der det ikke har vært noen følelser innvolvert. Er også glad i sex og har ingen problemer med nakenhet og sex så lenge det er med en "fremmed". Så snart det er følelser inn i bildet stivner jeg til og blir flau bare jeg tenker på det. Dette har skjedd i forhold tidligere og er veldig plagsomt.

Vi har vært hos sexolog for å få hjelp men har enda ikke hjulpet. Jeg har en fantastisk mann nå som er tålmodig og lar meg "være i fred" (presser meg aldri) Det har gått så langt at bare en enkel klem kan få meg til å stivne. Jeg tenker på han hele tiden og lengter etter HAN hele tiden og ingen andre tenner meg så føler meg så maktesløs.

Jeg føler meg totalt unormal og har det helt forferdelig.

Vi har nå ikke hatt sex siden august i fjord, og vi prater nesten ikke om det heller, bare lever livene våre sammen, men jeg vil ikke ha det sånn og jeg vet at han ikke vil ha det sånn.

Vær så snill og hjelp oss:(

[Havbris]

Finner du noen "gnagger" i din egen historie å henge dette på?

[puttaliten]

hmm jeg tenker at jeg har hatt så mange tilfeller med sex uten følelser at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal "gjøre" det når det er følelser inn i bildet, men skjønner det fortsatt ikke. Har jo ikke lyst til å ha sex eller være nær noen andre så det er en forferdelig vond situasjon for oss og meg:(

[Havbris]

hmm jeg tenker at jeg har hatt så mange tilfeller med sex uten følelser at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal "gjøre" det når det er følelser inn i bildet, men skjønner det fortsatt ikke. Har jo ikke lyst til å ha sex eller være nær noen andre så det er en forferdelig vond situasjon for oss og meg:(

Har du aldri opplevd å kunne slappe av og nyte sex sammen med en du har hatt et følelsesmessig forhold til? Debuterte du som veldig ung?

[puttaliten]

jeg debuterte når jeg var nesten 18 og jeg har opplevd å ha sex med personer jeg har hatt følelser for men det forandret seg når jeg var ca 25 år tenker jeg. Jeg mistet broren min i en trafikkulykke når jeg var 23 og det var da jeg startet med den "utsvevende livsstilen"

Før det hadde jeg ingen problemer med sex og følelser.

Har hatt forhold som har blitt slutt før pga. dette men dette er et forhold som jeg virkelig ønsker å være i. Ikke fordi jeg ikke klarer å være alene men fordi at jeg elsker min kjære

[Gjest marita]

Problemet ditt kan være en form for angst selv om du ikke blir redd i situasjonen. Du er kanskje rett og slett redd for å kjenne følelser? Hvis du virkelig ønsker å være i dette forholdet så må du begynne å jobbe med dette. Tror ikke samtaler med en sexolog alene kan fikse dette. Det at samboeren din vet om dette og er tålmodig med deg hjelper jo ganske mye. Du må gradvis begynne å utsette deg for det som er ubehagelig og "være der" til kroppen forstår at det ikke er farlig og du ikke synes det er ubehagelig lenger. Du må med andre ord la følelsene komme og ikke trekke deg vekk når du stivner til. Du kan kanskje ha nytte av å lese litt om sosial angst og hvordan en trener for å bli kvitt det, for jeg tror du må bruke samme metode. Jeg sliter selv med sosial angst og kjenner meg litt igjen i det du skriver når det gjelder nærhet. Å gi noen jeg er glad i en klem kan være vanskelig. Føler meg ganske sårbar når jeg "blottlegger" meg slik og er kanskje litt redd for å bli avvist.