Nettopp brutt ut av et 7 åt langt forhold, men tror jeg er forelsket i noen andre allerede!

[Gjest AnonymBruker]

Hei.

Dette blir sikkert litt langt, så om du har det travelt bør du sikkert slutte å lese her

Jeg har nettopp tatt ut separasjon fra mannen min, som jeg har vært sammen med i 8 år...

Han var min første kjæreste, og vi var sikre på at det alltid skulle være oss.

Vi har alltid hatt mye problemer, begge har vært utro en gang (som jeg vet om) vi har alltid kranglet mye med hverandre, og hatt ekstremt forskjellige interesser og drømmer for fremtiden.

I det siste har forskjellene vært så store, og det har skjedd så mye annet, at vi bestemte oss for å avslutte, etter å ha vært gift bare i 1 år...

Jeg har veldig blandede følelser for at vi har gått fra hverandre, men jeg vet at det var riktig valg.

Det jeg sliter mest med, er å være alene.. Jeg har alltid enten bodd hjemme hos foreldrene mine, eller hos kjæresten, og nå skal jeg plutselig flytte for meg selv i en alder av 24...

Det er vel omtrent et år siden jeg merket at jeg begynte å miste følelsene for mannen min.

Omtrent samtidig ble jeg kjent med en mann på jobben, som jeg ble god venn med.

Det har aldri vært noe mer mellom meg og denne mannen på jobb, jeg har aldri vært utro, vi har ikke kysset eller noe slikt...

Men jeg tror begge to har merket at vi liker hverandre litt bedre enn jeg liker de andre kollegene mine..

Nå har jeg og mannen tatt ut separasjon, jeg har flyttet ut, og er for første gang på mange år singel...

Planen min var jo liksom å være singel litt, kjenne på hvordan det er å kunne "gjøre hva jeg vil", være litt alene...

Men; nå klarer jeg ikke å slutte å tenke på kollegaen min.

Vi flørter mer og mer, og jeg tenker på han konstant...

Han er veldig forsiktig, og har sagt at om det skal skje noe mellom oss, så må jeg ta initiativet, for han er livredd for at det var han som ødela mellom meg og mannen min.

Det var det selvfølgelig ikke, men jeg forstår at han tar litt avstand og ikke helt vet hvordan han skal takle følelsene som begynner å springe ut mellom oss...

Spørsmålet mitt er: Er det altfor tidlig for meg å f.eks gå på en date med kollegaen min? Kan jeg kysse han? Eller bør jeg prøve å være singel en stund først...?

Jeg har jo ikke lyst til at vi skal flytte inn sammen og alt slikt enda, men jeg vil gjerne bli bedre kjent med han, utenfor jobb, og gjerne sitte i armkroken hans og småkysse litt...

Hm........

Noen som har noen gode tips? Har opplevd noe lignende?

Tusen takk for tålmodighet og svar ;-)

[Gjest AnonymBruker]

Hei,

Dette er nesten som å lese om meg selv. Sitter i samme situasjon per dags dato. Jeg har brutt ut, følte det var dødt en god stund.. og jammen klarer jeg å bli betatt så til de grader av en ny mann.

Jeg har brukt en del tid sammen med han.. tatt det litt slow.. kjent på følelsene for å vite om dette er noe som går over og rett og slett bare en god følelse av å ha noen som er så oppmerksom ovenfor deg (når forholdet har vært dødt en stund er det heeerlig å føle seg levende igjen).

Jeg lurer noen ganger på om jeg har møtt han på et feil tidspungt i livet (han nye), men samtidig får jeg han ikke ut av hodet. Jeg har valgt å tenke at tiden får vise, vi tar det rolig og jeg forhaster meg ikke. Men jeg vet ihvertfall akkurat hvordan du føler det for jeg sitter her i dine sko selv

Lykke til.. forelskelse er herlig hva?