Han blir sur og stikker av!

[Gjest anonym]

Hvis kjæresten min blir sur for noe og/eller vi har kranglet pleier han ofte bare å dra! Og det er så irriterene!! han sier ikke fra hvor han drar og jeg aner ingenting.. får heller ikke kontakt med han via tlf. Jeg har prøvd å sagt dette tusen ganger til han, at han kan ikke gjøre det hver gang. Det løser ingenting og det er så barnslig. Men det ser han ikke selv og fortsetter og fortsetter med dette.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å slutte. Men han VET hvor vondt jeg får hver gang jeg drar, så jeg tror han prøver å gjøre noe som sårer meg for å "manipulere" meg til å være perfekt. Jeg blir så sliten av dette her. Han vet ikke hva jeg trenger og oppfører seg helt motsatt av hva som er bra for meg.

Hva syns dere jeg bør gjøre?

[I Grosny]

Hvis kjæresten min blir sur for noe og/eller vi har kranglet pleier han ofte bare å dra!

Trenger du å kjefte på han da?

Hva med å ta en alvorsprat. Forhandlinger. Dere blir enige om at du aldri skal bruke hylestemme, men si fra på en rolig og kjærlig måte, og han skal ikke stikke av. Han skal ta deg på alvor uten at du trenger å blåse opp stemmen din.

Enten så stikker han fordi du er plagsom, eller for å dressere deg, eller fordi han kjenner at det begynner å koke så mye at han vil unngå stygge utbrudd mot deg. Spør han hva det er som er årsaken.

Endret 4. mai 2010 av I Grosny

[Gjest AnonymBruker]

Sørg for å være borte selv neste gang han kommer hjem etter å ha stukket av.

Dra til en venninne/mamma/hotell/osv. og bli der i en dag eller to, minst.

Og skru av telefonen. Det funket her i hvert fall.

Mannfolk må smake sin egen medisin for å lære.

[Gjest ts]

Trenger du å kjefte på han da?

Hva med å ta en alvorsprat. Forhandlinger. Dere blir enige om at du aldri skal bruke hylestemme, men si fra på en rolig og kjærlig måte, og han skal ikke stikke av. Han skal ta deg på alvor uten at du trenger å blåse opp stemmen din.

Enten så stikker han fordi du er plagsom, eller for å dressere deg, eller fordi han kjenner at det begynner å koke så mye at han vil unngå stygge utbrudd mot deg. Spør han hva det er som er årsaken.

jeg vet det er for å dressere meg OG fordi det er plagsomt. Men jeg blir ikke akkuratt dressert av det, jeg blir jo bare lei meg og får det kjempevondt! Jeg er ikke perfekt selv, jeg sier ting jeg ikke bør si. Men hvorfor må han hele tiden stikke av, er ikke det veldig umodent!? Uansett hva jeg sier så fortsetter han jo bare..

[I Grosny]

jeg vet det er for å dressere meg OG fordi det er plagsomt. Men jeg blir ikke akkuratt dressert av det, jeg blir jo bare lei meg og får det kjempevondt! Jeg er ikke perfekt selv, jeg sier ting jeg ikke bør si. Men hvorfor må han hele tiden stikke av, er ikke det veldig umodent!? Uansett hva jeg sier så fortsetter han jo bare..

Jeg tror det handler om maktkamp. Jeg dresserte ikke min xkone, og måtte til slutt flytte, fordi jeg ikke likte henne lenger pga kjefting.

Hennes nye type(minst 50 år gammel), dresserer henne med å stikke hjem til mamma. Modent? Nei. Effektivt? ja.

Hvis dere skal slåss dere imellom , så får dere et urolig liv. Jeg tror det må forhandlinger til. Og helst ett samlivskurs. Jeg vil sammenligne dere med ett fotballag. Hvis dere slåss internt på laget, så taper dere. Dere bør bli enige om å snakke om en løsning for å få slutt på disse kampene. Eller så må du bare akseptere at det er ett slikt liv dere skal ha, så lenge dere gidder, eller helt til dere finner noen nye og mer kurante kjærester.

[Sopp]

Hvis kjæresten min blir sur for noe og/eller vi har kranglet pleier han ofte bare å dra! Og det er så irriterene!! han sier ikke fra hvor han drar og jeg aner ingenting.. får heller ikke kontakt med han via tlf. Jeg har prøvd å sagt dette tusen ganger til han, at han kan ikke gjøre det hver gang. Det løser ingenting og det er så barnslig. Men det ser han ikke selv og fortsetter og fortsetter med dette.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å slutte. Men han VET hvor vondt jeg får hver gang jeg drar, så jeg tror han prøver å gjøre noe som sårer meg for å "manipulere" meg til å være perfekt. Jeg blir så sliten av dette her. Han vet ikke hva jeg trenger og oppfører seg helt motsatt av hva som er bra for meg.

Hva syns dere jeg bør gjøre?

Krev at dere adresserer problemer sammen, tar et samlivskurs elns. Ellers å ender du det. Beklager men min erfaring er at slikt er umodent, og det er ikke slik man skal ha det dersom man er likeverdige i et forhold. Kanskje dere rett og slett ikke hører sammen da?

[Pinkyh]

Noen ganger kan jeg også bli så frustrert at jeg må vekk fra samboer, men går som regel i et annet rom sånn at jeg kan roe meg og tenke litt for meg selv. Tror det er enda mer utbredt blant menn, hvis man skal følge "mars og venus"-teorien hvor menn trenger å gå inn i sin egen hule, mens kvinner trenger å snakke for å løse saker.

Uansett.. Noen ganger må man få lov til å få litt space. Jeg vet ikke hvordan du oppfører deg mot han når dere diskuterer, og om han får mulighet til å snakke ferdig/forklare seg eller om du alltid må vinne diskusjonen. Beskylder du, kjefter du? Det kan være ganske frustrerende å være den andre parten som må ta i mot, og litt luft kan klarne hodet.

Hvor lenge er han egentlig borte da? Hva gjør han mens han er borte? Det er forskjell på å ta seg en runde for å klarne hodet og å stikke på pub med gutta eller løpe hjem til mamma.

[Gjest ts]

takk for svar Men det hjelper liksom ikke å ta det opp. hvis jeg tar opp noe som jeg føler er hans feil, blir han sint og drar. Og det har han altså gjort nå.. han føler at alt er min feil og jeg føler det er begge sin. Noen ganger gjør han ting som sårer også reagerer jeg, men han syns da at jeg reagerer heelt feil ved å reagere med sinne og tårer. Og det er mulig det, men at han reiser løser ihvertfall ingenting. Nå VET han at jeg har det vondt og at jeg bare gråter men det gir han blaffen i.

[Frk Snasen]

Dette høres ikke bra ut. Prøver å manipulere deg, og når du har sagt det flere ganger til han, at det ikke fungerer sånn, så ville jeg ikke sluppet han inn neste gang.

Been there, done that. Til slutt låste jeg døra for godt, og gud hvor deilig det var.

[Havbris]

takk for svar Men det hjelper liksom ikke å ta det opp. hvis jeg tar opp noe som jeg føler er hans feil, blir han sint og drar. Og det har han altså gjort nå.. han føler at alt er min feil og jeg føler det er begge sin. Noen ganger gjør han ting som sårer også reagerer jeg, men han syns da at jeg reagerer heelt feil ved å reagere med sinne og tårer. Og det er mulig det, men at han reiser løser ihvertfall ingenting. Nå VET han at jeg har det vondt og at jeg bare gråter men det gir han blaffen i.

Nå vet jo ikke jeg hvordan dere snakker sammen, om dere begge kan lytte, la være å avbryte hverandre, gi plass til den andre og se at dere begge bidrar. Eller om dere bare snakker i munnen på hverandrem eller hvordan dere formidler "kritikk" til hverandre. Opplever den ene at den andre bare klager? Her kan det jo ligge mange hunder begravd.

Mange par har lært seg konstruktive samtaleteknikker ved å gå på samslivskurs (det er ikke det samme som parterapi).

Jeg tror uansett at dere sliter med noen gedigne kommunikasjonsproblemer som dere må ta tak i før dere kan lære å lytte på hverandre og slutte med å plassere feil og skyld hos hverandre. Håper dere finner en utvei!

Endret 4. mai 2010 av Havbris

[Gjest AnonymBruker]

Mannen min var litt sånn ei stund, men det var ofte for å få litt luft og roe seg ned. Han håpte da at duskusjonen skulle være over når han kom hjem igjen og at jeg skulle ha glemt det hele. Jeg passet på å fortsette diskusjonen akkurat der den var når han gikk, slik at han fikk se at å gå bare var å utsette kranglingen og at det ikke hadde noen effekt.

I dag vet han at det beste er å bli ferdig med kranglingen der og da. Men vi er også begge to flinke til å ikke bruke stygge ord, rope til hverandre etc når vi krangler så da blir det også lite grunn til at en skal stikke av fordi vi holder et ganske avbalansert nivå når vi krangler hvor vi begge kan komme til å snakke etc.

Jeg ville vist kjæresten din at det ikke funket å gå, jeg ville ventet til han kom hjem og fortsatt å diskutere. Det blir klart en maktkamp, men for meg ville dette vært eneste alternativ annet enn å en dag si at han ikke behøvde å komme hjem når han dro (da selvsagt ikke som en tom trussel, men fordi du faktisk gjorde det slutt, tomme trusler funker ikke)

[Havbris]

Mannen min var litt sånn ei stund, men det var ofte for å få litt luft og roe seg ned. Han håpte da at duskusjonen skulle være over når han kom hjem igjen og at jeg skulle ha glemt det hele. Jeg passet på å fortsette diskusjonen akkurat der den var når han gikk, slik at han fikk se at å gå bare var å utsette kranglingen og at det ikke hadde noen effekt.

I dag vet han at det beste er å bli ferdig med kranglingen der og da. Men vi er også begge to flinke til å ikke bruke stygge ord, rope til hverandre etc når vi krangler så da blir det også lite grunn til at en skal stikke av fordi vi holder et ganske avbalansert nivå når vi krangler hvor vi begge kan komme til å snakke etc.

Jeg ville vist kjæresten din at det ikke funket å gå, jeg ville ventet til han kom hjem og fortsatt å diskutere. Det blir klart en maktkamp, men for meg ville dette vært eneste alternativ annet enn å en dag si at han ikke behøvde å komme hjem når han dro (da selvsagt ikke som en tom trussel, men fordi du faktisk gjorde det slutt, tomme trusler funker ikke)

En slik strategi fungerer sikkert for noen, vil jeg tro, forutsatt at han stikker for å roe seg ned etc. Men hvis han stikker fordi han ikke orker en gnålete, høyrøstet ordstrøm, så virker det ikke, fordi hvis han blir møtt med det han stakk fra når han kommer hjem, så blir han jo litt "straffet" for å komme hjem.

Det kan som flere har antydet, være mange årsaker til at den ene stikker av i en krangel, og så er det vel litt forskjell på en krangel og en diskusjon?

Endret 4. mai 2010 av Havbris