Spiller han for mye WOW?

[Gjest AnonymBruker]

Begynner å bli litt bekymret for kjæresten min. Vi har vært sammen i 3 år, og han begynnte å spille wow for ca et halvt år siden. Han har alltid vært intressert i spill, type x-box-spill, men hatt et sunt forhold til det fram til han fikk seg wow. Det har bare blitt mer og mer spilling, og det virker som om det blir viktigere for han enn meg innimellom. Vi bor ikke sammen, men er han på besøk så er det ofte slik at han må hjem 7 siden han har "ting" klokken 8. Er jeg hos han så spiller han ofte fra 19.30 til 00.00. Han "skylder" på at det er fordi jeg følger med på hotel cæsar og Paradise Hotel, men han syntes Hotel Cæsar er helt greit å se på, så han kunne vel egentlig drøya spillinga 2 timer og heller spillt en time eller to når Paradise begynte.. Han har vært arbeidsledig en stund, og dette har gjort spillingen værre, siden han bare sitter hjemme hele dagen.

Jeg "testet" han her om dagen. Det startet egentlig med at jeg var kåt, men utviklet seg til at jeg sjekket hvor langt jeg kunne gå. I 3 og en halv time satt jeg nermest å skræva i sofaen og venta på å få pult, men han "ble ikke med" før de hadde prøvd å få til samme "boss" eller "ting" eller hva det er 5 ganger uten å ha fått til. Da hadde jeg hver gang jeg gikk forbi han (pc og tv er begge i stuen, og jeg må forbi pc-en for å komme til kjøkken og bad) som var ihvertfall 10 ganger enten kysset hals og skuldre, klådd på han, runket smått, spradet naken forbi og småbiti han i øret. Han blei sprengkåt hver gang, og han viste godt (etter å ha kjent etter) at jeg var sprengkåt. Men han ble fortsatt sittende..

Det som gjør det enda værre er at vi nesten ikke har sex om dagen pga min sexlyst, det kan gå så mye som 9-10 dager mellom hver gang (noen ganger oftere såklart) og hadde han ikke spillt ville han hoppet på meg med en gang, nettopp pga at vi nesten ikke har sex..

Når jeg ser det nå svart på hvitt, så ser jeg jo at han har et problem. Men hvordan kan jeg ta tak i dette? Han blir irritert hver gang jeg nevner at han spiller litt mye og bruker det alltid som unnskyldning at han trenger å koble av litt. Greit nok det, men 4-5-6-7-8 timer HVER dag er jo å ta i.. Jeg vil jo unne han gleden av å kunne koble av med et spill slik som jeg kan ved å lese på forum og se på et tv-program jeg elsker, men vil han skal ha et sunt forhold til det..

Jeg blei advart for WOW før han begynte å spille av flere venninner, om at jeg ikke burde la han kjøpe det. Lo det bare bort den dag i dag, men ville nok steila litt om jeg viste det ville bli slik..

[Gjest hogwash]

Prøv å lag avtaler om å gjøre ting på forhånd? Vil tro det er mye lettere å få han med på ting da, enn etter han allerede har startet med en "ting". (Ting tolker jeg som ett raid, alt etter guildet hans kan det godt hende han aldri får være med på slike ting igjen hvis han plutselig forsvinner etter de har startet.)

[annemette]

Kjæresten min spiller også wow (skjønner ikke poenget!) men han er ikke like opptatt av det som din virker det som. Han kan lett spille 2 timer i strekk, kanskje også 3, men da driver jeg å pusler med andre ting så det er ikke noe stress. Om han hadde avvist meg for å spille hadde jeg blitt litt irritert. Husker en gang jeg hadde laget god middag til oss, og han ''måtte bare hive i seg maten fordi han hadde noen som venta på han i spillet''. Blæ. Ikke så fryktelig kult! Heldigvis spørr han meg om han kan spille hvis det er for en lengre tid, og da svarer jeg stortsett ja. Har ikke så mange konkrete tips til deg, men det kan jo hende det blir bedre når han får seg jobb igjen? Evt. så må du bare si det til han da (gutter er jo ikke tankelesere akkurat) "hei, nå har du spilt i 3 timer, kom hit å vær litt sosial med meg" e.l.

Hørte forresten om ett forhold som tok slutt pga spillingen til mannen. Han kunne kun være sammen med dama på onsdager for ellers i uka "måtte" han spille. Drøyt. Uansett, ønsker dere lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Det er som å lese om forholdet til meg og min kjære dette her.. Han spilte og spilte og spilte, og jeg var mindre og mindre hjemme. (Han begynte å spille før vi flyttet sammen, men så jobbet han seg "oppover i systemet" etter at vi flyttet sammen, så det tok mer og mer tid.) Jeg kunne godt være hos venninner i 12-15 timer uten at han merket det. Måltider og alt ble utsatt og måtte tilpasses etter hans timeplan. Jeg prøvde å si at han hadde et problem, men da var det piggene rett ut fra hans side. Han så det ikke selv. Til slutt måtte jeg gi han "valget" mellom WoW og meg. Heldigvis valgte han meg... Nå er vi lykkelig gift, men hvis han ikke hadde sluttet hadde jeg ikke sett noen annen utvei enn å gå fra han.

Han sluttet forresten på dagen, uten nedtrapping. Han måtte bare slutte uten å si ifra til noen, for han klarte ikke å møte dem "ansikt til ansikt" fordi han følte han sviktet dem (siden han var en av lederne i guilden). Dette er flere år siden, men han blir fremdeles deprimert av å tenke på det. Han klarer heller ikke snakke om det, og når WoW iblant blir tema på tv-debatter og sånt, så orker han ikke å se på. Det er som en kjærlighetssorg (eller nesten som en tørrlagt alkoholiker..). Uansett - i dag er han ikke i tvil om at han var avhengig, selv om han ikke innså det da det stod på som verst. Han sier at han ikke kunne ha spilt "litt", der var det alt eller ingenting. Nå spiller han "alt" annet av spill, men ikke noen hvor han kan svikte andre eller andre blir avhengig av han. Så lenge han får spille noe er han i grunnen fornøyd, og selv om han savner WoW ville han (sier han) ikke gått tilbake før han eventuelt var gammel og ensom og ikke hadde noe annet å leve for..

Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si til deg, bortsett fra at det høres ut som typen din er på god vei til å havne i samme avhengighetsforhold. Jeg ville ikke satset på at han fant ut av det på egenhånd, men jeg vil ikke være den som kommer hit og sier et ultimatum er den beste/eneste/riktige løsning. (Men det virket for oss.. )

Til slutt vil jeg bare si at jeg vet hvordan du har det, og jeg håper dere finner ut av det! (Kanskje la han lese denne tråden eller andre tråder om WoW vil kunne få han til å våkne?)

Ønsker dere lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

For meg så var jeg avhengig i et halvt år, og så dabbet det av og begynte å bli kjedelig. Nå har jeg begynt igjen etter et halvt års pause, men nå spiller jeg kanskje et par timer hver tredje dag. Problemet er at det koster å spille, og hver dag man ikke spiller kaster man bort penger.

Hilsen en jente

[Gjest Kevlarsjäl]

Har vært borti en WOWer. Han blei dumpa ganske kjapt.

Jeg gidder ikke bruke tid på folk som synes dataspill er morsommere enn puling, kosing, alminnelig snakk, middagslaging osv.

[Pinkyh]

Han sluttet forresten på dagen, uten nedtrapping. Han måtte bare slutte uten å si ifra til noen, for han klarte ikke å møte dem "ansikt til ansikt" fordi han følte han sviktet dem (siden han var en av lederne i guilden). Dette er flere år siden, men han blir fremdeles deprimert av å tenke på det. Han klarer heller ikke snakke om det, og når WoW iblant blir tema på tv-debatter og sånt, så orker han ikke å se på. Det er som en kjærlighetssorg (eller nesten som en tørrlagt alkoholiker..). Uansett - i dag er han ikke i tvil om at han var avhengig, selv om han ikke innså det da det stod på som verst. Han sier at han ikke kunne ha spilt "litt", der var det alt eller ingenting. Nå spiller han "alt" annet av spill, men ikke noen hvor han kan svikte andre eller andre blir avhengig av han. Så lenge han får spille noe er han i grunnen fornøyd, og selv om han savner WoW ville han (sier han) ikke gått tilbake før han eventuelt var gammel og ensom og ikke hadde noe annet å leve for..

Gud, jeg kjenner meg igjen... Sluttet å spille for to år siden, og kjenner fortsatt et stikk i magen når jeg tenker på WoW. Jeg måtte kutte alle forbindelser tvert og har fortsatt litt dårlig samvittighet ovenfor de jeg spilte med. I tillegg savner jeg det.. Så det er helt utrolig hvor avhengig man blir av det. Jeg er jente på 29 år forresten.

Jeg kan ikke komme med noen råd annet enn at å "nagge" om spillinga ikke vil fungere. Du må gi han et slags sjokk, som å si at han får velge mellom deg og spillinga hvis han ikke klarer å kutte ned drastisk. Jeg vet at jeg ikke kan være sammen med en som spiller WoW da jeg vet hvor altoppslukende det er. Man kan godt droppe forhold/jobb osv til fordel for spillet, før man noen år senere våkner opp fra en dvale og lurer på hvordan man kunne være så dum. Men da er det som regel for sent...

[Gjest Erika]

Spill wow du og da :D jeg har vært i samme situasjon, så jeg fortalte han at jeg synes det var slemt av han å velge wow isteden for å være med meg. så han foreslo at han kunne kjøpe wow til meg også, og i dag spiller vi sammen det er faktisk ganske gøy.

Vi har en avtale at ingen av oss skal spille mer enn to timer om dagen, og det funker ganske greit

[Gjest farge]

"Jeg gidder ikke bruke tid på folk som synes dataspill er morsommere enn puling, kosing, alminnelig snakk, middagslaging osv."

Gutter spiller dataspill siden det er morsommere enn alminnelig snakk og ikke minst middagslaging.

At du klarer å putte morsomhetsgraden av puling og kosing i samme bås som matlaging er drøyt.

Det er nok mange gutter som ikke gidder å bruke tid med deg og dine holdninger også

[Gjest guest]

Måtte bare legge denne til..

Men jeg hadde en som var spillavhengig, og mye pga det, er han en eks. Ja han sa han ville forandre seg, da jeg sa jeg ville gjøre det slutt, men da var temaet allerede tatt opp flere ganger, uten at noe skjedde (han mente forøvrig at det ikke var nevnt, så viser jo hvor lite han var med i virkelige verden.). Så da var det for sendt, og jeg vet han den dag i dag ikke har forandret seg, stort heller til det værre.

Men for all del. Noen kan de gå fint for. Ser jo det lengre oppi her, jeg hadde bare fått nok, og jeg angrer ikke. Du må rett og slett bare snakke med han, og ja, kanskje gi han et ultimatum. Dette er nok veldig forskjellig fra person til person. Både den som spiller, og andre parten i forholdet. Jeg var veeldig tålmodig, og ventet og ventet på bedre tider, sa hva jeg mente, men så jo hva som var viktigst for han til slutt. Da måtte jeg bare være sterk og holde på det jeg hadde bestemt meg for, uansett hva han lovde og sa, for jeg orket ikke mer av det..

Men snakk med han, se hva dere kan gjøre med det, hvordan dere finner ut av det sammen.

Lykke til i alle fall.

[NoAngel]

jeg spiller i ca 4 timer om dagen, har en bra fungerende liv :D

la nå gutten ha en hobby

jeg møtte gubben på wow og vi spiller masse sammen

Endret 5. mai 2010 av NoAngel

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg ikke vil at han skal ha en hobby, men når vi ikke får sett hverandre hver dag, og når jeg sover over hos han, så syntes jeg det ikke er så gøy at hvis jeg kommer klokken 7, så spiller han fra 8 til 12-1, for at vi så legger oss, står opp også må jeg dra igjen. Når det er hver eneste gang, så blir jeg så lei. Istedet for å se en film med meg, så spiller han.

Jeg føler ikke at det har kommet så langt at jeg burde gi han et ultimatum, for jeg vil jo at han skal ha noe å drive på med.

Det gjør det også vannskelig at han har gått mye lengre enn akseptabelt med en kvinne der inne, og som ødela alt av tillitten jeg hadde til han..

Og å spille sammen med han er uaktuellt, da jeg ikke finner det intresant eller morsomt overhode. Jeg har prøvd, og likte det absolutt ikke. Jeg er i tillegg redd hva spillet vil gjøre med meg, og derfor tør jeg heller ikke.

** TS

[Pinkyh]

Det er forskjell mellom en hobby og en besettelse.

[Gjest Athame]

Jeg føler ikke at det har kommet så langt at jeg burde gi han et ultimatum, for jeg vil jo at han skal ha noe å drive på med.

Jeg må si jeg synes det du beskriver er såpass ekstremt, at jeg tror (som andre i denne tråden har måtte gjøre med sine partnere) du snart må sette et ultimatum. Kan et alternativ være å bli enige om å faste dager hvor han kan raide og du kan gjøre andre ting?

Jeg spiller selv WoW med min kjæreste og vet at det er lettere å ha spillfrie dager, enn å bare spille et par timer...

[Gjest Gjest]

"Det er forskjell mellom en hobby og en besettelse."

OG om dere ikke bor i sammen, burde han ta seg mer tid til deg når du er der..

Er også enig med denne over her, at det ser ut som det er så langt at du må sette et ultimatum, eller i alle fall ta en seriøs prat med han om det.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er sikkert et idiotisk spm men hva er WOW ?

[Gjest AnonymBruker]

World of Warcraft

[Antlers]

Slik du beskriver det høres det faktisk ut som om det er du som har et problem, ikke ham. Problemet ditt er at du vil bestemme hvor mye han skal få lov til å spille, og legge føringer for hvilke aktiviteter du synes han bør bedrive.

Det finnes to typer mennesker. De som er avhengige av andre og helst vil være med andre hele tiden, og så har du de som gjerne vil ha alenetid til å drive med det de har lyst til. Det finnes selvsagt varierende grader her, og det kan bli sykelig hvis man er altfor avhengig eller altfor asosial. Nå synes jeg ikke han høres sykelig ut i det hele tatt, men det gjør faktisk ikke du heller. Det er bare det at dere har forskjellig oppfatning av hvor mye som er for mye.

Det er drøyt å kalle 4,5 timers spilling for avhengighet. Jeg forstår at du skulle ønske du fikk mer oppmerksomhet av kjæresten, men det er ikke snakk om avhengighet før det går utover skole/jobb, forhold, økonomi, helse osv. Nå kan du selvsagt argumentere med at det går utover forholdet, men det er da fordi du føler han spiller for mye, ikke fordi han nødvendigvis gjør det. Det blir litt rart om du skal ha rett til å bestemme slikt når dere ikke engang bor sammen.

I motsetning til de fleste X-Box spill har ikke WoW en pauseknapp. Det er snakk om å samarbeide med andre mennesker, og man kan ikke bare si "Sorry, dama vil ha litt oppmerksomhet nå". Alle som en har disse menneskene satt av tid til å utføre det de skal, og det er direkte frekt å bare dra når man er midt inne i noe. Nå synes jeg selvsagt at du bør gå foran det meste for kjæresten din, men de han spiller med er ekte mennesker og han regner sikkert flere av dem som venner. Det blir helt feil å forsøke å lokke ham vekk mens han spiller, da bør du heller gjøre slikt mens han holder på med noe han lett kan "sette på pause".

Tenk om Paradise Hotel ikke gikk i reprise og han kom og forstyrret deg mens det var på. Type stilte seg foran TV'n for å snakke med deg. Du ville vel oppfattet det som litt unødvendig og at han heller kunne vente til programmet var ferdig? Når vi er inne på det så er jo ikke TV noe bedre enn dataspill. Avhengig av hva man ser på så er det jo fort enda mer unødvendig enn å spille dataspill. Å se på TV sammen er ikke en paraktivitet i mine øyne, så jeg skjønner godt at han ikke gidder det. Vil du ha ham vekk fra PC'n oftere så kan du vel heller finne på noe som er litt mer givende?

De fleste mennesker liker å ha en hobby, så om du kjeder deg så mye vil jeg anbefale at du også finner noe å fylle dødtid med. La kjæresten din ha sin i fred, eller spill sammen med ham. Man kan selvsagt bli avhengig av å spille, og om det skjer kan du ta tak i det. Man drar ikke mennesker opp fra vannet fordi de bader og det kan gå galt, det gjør man først når de er iferd med å drukne Selv er jeg svak for bøker, og det hender at jeg velger å bli hjemme med en bok istedetfor å gå ut med venner, mens andre ganger vil jeg heller gå ut med venner enn å lese. Slik er det kanskje med kjæresten din også, at han selv vil velge når han skal gjøre hva. Det er fult mulig å spille relativt mye bare fordi det er gøy, ikke fordi man er avhengig.

Når det gjelder sexlysten din så synes jeg det er litt mye å forvente at han skal hoppe på deg bare fordi du plutselig får lyst mens han er opptatt med andre ting. Jeg vil anbefale deg å investere i glidemiddel og bare hoppe i det når ting ligger tilrette for det. Det er ofte slik at når man først kommer igang blir det godt, og jo oftere man gjør det - jo oftere vil man ha sex. Ellers kan du jo bare ta saken i egne hender om lysten kommer over deg når han er opptatt.

Jeg kunne aldri vært sammen med en som forsøkte å bestemme hvor ofte jeg fikk lov til å holde på med min hobby, men jeg ville vært åpen for å bruke mer tid på paraktiviteter så sant det var noe som interesserte meg. Tror nok det er der utfordringen din ligger. Vil du ha mer kvalitetstid sammen med ham må du også finne gode alternativer til hva dere skal finne på. At han heller vil spille WoW enn å f.eks sitte i sofaen og se på TV med deg er ikke et tegn på at han ikke bryr seg om deg. Noen dager vil han kanskje spille hele dagen, mens andre dager vil han bruke mer tid på deg. Det er lettere å forsøke å øke antall timer brukt på paraktiviteter enn å skulle begrense antall timer spilt, særlig om man ikke har et godt alternativ til hva man skal finne på istedetfor å spille

Endret 5. mai 2010 av Antlers

[Gjest lvl 16 gnome]

Tror du bør snakke med han. Finn på ting sammen begge synes er gøy. Jeg liker ikke filmer, det kjeder meg på samme måte wow kjeder deg.

Få han til å få en laptop så kan dere sitte sammen i sofan og du kan se paradise hotel og han kan spille.

Det kan hende han også følte det masete at du var så kåt...

Uansett dere er sikkert unge, det går seg til og livet blir bra....

[Gjest Ts]

Takk for mange svar

Er ikke så lett det her.