Forholdene som varer

[juliane]

Hva er grunnen til at noen forhold holder livet ut, mens de fleste ender etter noen måneder eller år? Finnes det en grunnleggende forskjell i forholdene helt fra begynnelsen av, eller er det mest tilfeldigheter som bestemmer om man kommer til å holde ut eller ikke?

Jeg har vært i to forhold i mitt liv. Det første varte i åtte år, og jeg trodde jo mesteparten av tiden at det var sånn et forhold skulle være. Allikevel ble det slutt, fordi vi vokste fra hverandre og ikke klarte å bringe fram det beste i hverandre - men heller det motsatte. Nå har jeg fått meg ny kjæreste, og føler jeg har fått en aha-opplevelse; "Er det sånn det er meningen at det skal være!". Jeg er så utrolig mye mer forelska, har et større behov for å være med han enn med eksen, jeg blir et bedre menneske når jeg er sammen med ham, jeg er tryggere, blidere og jenta som lurte på om hun var frigid er plutselig en som eeeelsker sex. Jeg ser at mye av dette skyldes forelskelseshormoner (har bare vært sammen i seks måneder), men følelsen er allikevel en helt annen enn den var med eksen i samme fase av forholdet.

Så til dere som har noen forhold bak dere og nå har funnet den store kjærligheten (og beholdt den i flere år), kjente dere allerede fra begynnelsen av at det var noe helt spesielt med det forholdet som ble det som varte?

Jeg skjønner at det er et vanskelig spørsmål, for jeg tror jo de aller fleste som f.eks gifter seg mener at de har funnet den store kjærligheten, men allikevel skiller nesten halvparten seg. Og samtidig ser jeg at hvis jeg hadde vært eldre da jeg traff eksen skulle det ikke forundre meg om jeg hadde giftet meg med ham, fordi det vi hadde var alt jeg kjente til og slik jeg trodde det skulle være. Så noe fasitsvar finnes jo ikke...

[Gjest MikeWaters]

Så til dere som har noen forhold bak dere og nå har funnet den store kjærligheten (og beholdt den i flere år), kjente dere allerede fra begynnelsen av at det var noe helt spesielt med det forholdet som ble det som varte?

Yup, skjønte det relativt kjapt. Jeg tenker at det handler mye om erfaring, og det får man kun ved å prøve og feile.

[Gjest AnonymBruker]

Yup, skjønte det relativt kjapt. Jeg tenker at det handler mye om erfaring, og det får man kun ved å prøve og feile.

Prøve og feile, lære mye om seg selv. Jeg har aldri forelsket meg fort, eller lett, men da jeg traff Mannen, visste jeg det i løpet av sekunder omtrent. Noen ganger er det bare sånn.

[Gjest MikeWaters]

Hørte en gang noen sa at i forhold er erfaring, variasjon og kommunikasjon blant de viktigste tingene, er nok noe der.

[Gjest mums]

Jeg gifta meg med den første kjæresten min. Vi har vært gift i snart 15 år, har barn sammen, travel hverdag, fantastisk kjæresteforhold. Så hvis dere med "erfaring" mener at man må ha flere forhold bak seg for å få til et som er godt over tid, tror jeg dere er på bærtur.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8 måneder. Vi er i et svstandsforhold, noe som er en stor utfordring. Forholdet startet med avstand, så vi brukte lang tid på å bli kjent med hverandre. Nå er vi selvfølgelig hverandres nærmeste og har det utrolig bra sammen. Han er 22 år og har flere forhold bak seg (både korte og langvarige), mens jeg er 20 og han er min første ordentlige kjæreste. Fra begynnelsen av har han gjort det tydelig og klart at det er noe helt spesielt ved forholdet vårt. Jeg merker at han ser framover i tid, selv om vi evt. ikke kan flytte sammen før om mange år ettersom jeg studerer utenlands. Snart får vi en tre måneder lang sommer sammen, noe som blir fantastisk! Har i grunn ikke noen konkrete spørsmål, men hender jeg tenker litt på det at jeg har så lite erfaring. Jeg har ingen andre forhold å sammenlikne med. Men likevel, jeg kan jo ikke tenke at jeg skal gå fra han en gang for å "se om gresset er grønnere på andre siden" når vi har et supert forhold.

[Gjest Gjest]

man føler da noe spesielt med alle man har vært sammen med ellers hadde man vel ikke blitt sammen med dem i utgangspunktet?

[Gjest MikeWaters]

Jeg gifta meg med den første kjæresten min. Vi har vært gift i snart 15 år, har barn sammen, travel hverdag, fantastisk kjæresteforhold. Så hvis dere med "erfaring" mener at man må ha flere forhold bak seg for å få til et som er godt over tid, tror jeg dere er på bærtur.

Vel, jeg mener erfaring er viktig, jeg sier ikke at man må ha det. Det at dere har fått det til å fungere, forandrer ikke mitt syn på det, det finnes alltid gråsoner.

[Gjest AnonymBruker]

Vel, jeg mener erfaring er viktig, jeg sier ikke at man må ha det. Det at dere har fått det til å fungere, forandrer ikke mitt syn på det, det finnes alltid gråsoner.

Erfaring kan være en tveegget kniv.

på den ene siden kan det gjøre deg mer sikker på hva du vil,kanskje lære deg å kjenne dine dårlige sider.

på den andre kan erfaringer påvirke veldig negativt, ingen blir bra nok, man ofrer mindre fordi man letter går videre.

Du fåren historie som jo lengre den er jo mer tar den opp av fremtiden..

Erfaring fra ett dårlig forhold skader ofte langt mer enn det gjør godt.

Erfaring er langt fra nøkkelen til suksess, hvor mye man kan gi til en annen, hvor mye man kan strekke seg, forstå å investere er det som betyr noe.

[Gjest MikeWaters]

på den andre kan erfaringer påvirke veldig negativt, ingen blir bra nok, man ofrer mindre fordi man letter går videre.

Du fåren historie som jo lengre den er jo mer tar den opp av fremtiden..

Erfaring fra ett dårlig forhold skader ofte langt mer enn det gjør godt.

Erfaring er langt fra nøkkelen til suksess, hvor mye man kan gi til en annen, hvor mye man kan strekke seg, forstå å investere er det som betyr noe.

Vel, jeg er uenig. Jeg kan ikke se at erfaring kan være noe negativt, punktene du nevner over ser jeg ikke fornuften i.

Ellers enig i at erfaring ikke er nok, og at det er mange veier til rom

[Gjest AnonymBruker]

Vel, jeg er uenig. Jeg kan ikke se at erfaring kan være noe negativt, punktene du nevner over ser jeg ikke fornuften i.

Ellers enig i at erfaring ikke er nok, og at det er mange veier til rom

Erfaring kan ikke være negativt? så om en jente i flere år er sammen med en psykopat, som knuser hennes selvbilde, gjør henne mistroisk til alle menn, etc så er det en posetiv erfaring? ekstremt eksempel for poengtering.

tidligere utroskap i ett forhold, kan gjøre deg mer usikker, mer klandrende etc man blir ikke ett bedre menneske av alt man opplever

Er like mye negative erfaringer som posetive, de fleste blir vi sterkere av men mange kan ødelegge mye.

[Gjest MikeWaters]

Erfaring kan ikke være negativt? så om en jente i flere år er sammen med en psykopat, som knuser hennes selvbilde, gjør henne mistroisk til alle menn, etc så er det en posetiv erfaring? ekstremt eksempel for poengtering.

tidligere utroskap i ett forhold, kan gjøre deg mer usikker, mer klandrende etc man blir ikke ett bedre menneske av alt man opplever

Er like mye negative erfaringer som posetive, de fleste blir vi sterkere av men mange kan ødelegge mye.

Kom gjerne med flere ekstreme eksempler, men det forandrer ikke min oppfatning om at erfaring med forhold i utgangspunktet er verdifullt for hvordan man takler hverdagen i fremtidige forhold.

Og hvis du mener at de fleste erfaringer gjør oss sterkere, så er vi vel enig da.

Endret 3. mai 2010 av MikeWaters

[Gjest navnelapp]

Erfaring kan ikke være negativt? så om en jente i flere år er sammen med en psykopat, som knuser hennes selvbilde, gjør henne mistroisk til alle menn, etc så er det en posetiv erfaring? ekstremt eksempel for poengtering.

tidligere utroskap i ett forhold, kan gjøre deg mer usikker, mer klandrende etc man blir ikke ett bedre menneske av alt man opplever

Er like mye negative erfaringer som posetive, de fleste blir vi sterkere av men mange kan ødelegge mye.

Dei "positive" (for ein skulle jo helst vere dei for utan) erfaringane ein får ved å vere i eit slikt (eller liknande) forhold er todelt. For det første at ein kjenner igjen mønsteret om ein igjen skulle møte på ein slik person, og dermed kan styre unna. For det andre seieren som det er å kome seg ut av eit slikt forhold, den er enorm. (slik var det iallfall for meg.) Begge delar har hjelpt meg seinare. Eg reagerer momentant og instiktivt viss nokon prøver å kontrollere meg. Aldri meir. Og eg vaks og vart klokare på prosessen med å kome meg ut.

[I Grosny]

Jeg tror varighet kan henge sammen med innstilling, moralsk nivå og personlighet.

Noen mennesker er urolige spenningssøkere med stor fart. Disse har noe høyere risiko for tidlig brudd.

De som har bestemt seg for å satse med troskap og innsats på sin kjære, har gode muligheter for å klare det. Lenge.

Jeg tror fokus hjelper. Hvis man kan fokusere all sin seksuelle aktivitet på en person, så er det nok lettere å lykkes, enn hvis man sprer en dråpe her og en sprut der.

Etter 6 måneder , så begynner du å føle om det er utvikling eller avvikling som kommer etterpå. Da kan du kanskje føle om ok gjensidig respekt er på plass, og om partner har sjenerende psykopatiske trekk, eller sjenerende lyter og legninger.

[Vanya]

Jeg har vært i to forhold i mitt liv. Det første varte i åtte år, og jeg trodde jo mesteparten av tiden at det var sånn et forhold skulle være. Allikevel ble det slutt, fordi vi vokste fra hverandre og ikke klarte å bringe fram det beste i hverandre - men heller det motsatte. Nå har jeg fått meg ny kjæreste, og føler jeg har fått en aha-opplevelse; "Er det sånn det er meningen at det skal være!". Jeg er så utrolig mye mer forelska, har et større behov for å være med han enn med eksen, jeg blir et bedre menneske når jeg er sammen med ham, jeg er tryggere, blidere og jenta som lurte på om hun var frigid er plutselig en som eeeelsker sex. Jeg ser at mye av dette skyldes forelskelseshormoner (har bare vært sammen i seks måneder), men følelsen er allikevel en helt annen enn den var med eksen i samme fase av forholdet.

Føler akkurat det samme! Jeg var sammen med eksen min i 2,5 år. Stupforelska, (trodde jeg), men jeg var veldig ung da vi ble sammen. Etter at jeg ble sammen med min nåværende (selv om det har vært litt frem og tilbake), føler jeg det helt annerledes. Jeg bare VET det er rett denne gangen, det gjorde jeg aldri med eksen. Kan skrive under på alt du sier, han gjør meg tryggere, til en bedre person, jeg bare elsker å være sammen med ham, og kan ikke se for meg en fremtid uten ham. Og det etter så kort tid. :S

[Gjest Gjest]

Kom gjerne med flere ekstreme eksempler, men det forandrer ikke min oppfatning om at erfaring med forhold i utgangspunktet er verdifullt for hvordan man takler hverdagen i fremtidige forhold.

Og hvis du mener at de fleste erfaringer gjør oss sterkere, så er vi vel enig da.

Verl, jeg tror nok ikke man kan uttale seg så skråsikkert når man ikke har vært der selv...Selv har jeg levd i et voldelig forhold og det har medført at alle mine sanser er skjerpet og jeg flykter ved den minste lille antydning til noe av det samme hos en ny mann. Og da snakker jeg bokstavelig talt om å løpe avgårde som om fanden var etter en..noe som skjer helt instinktivt og som jeg ikke kan styre selv.

[Havbris]

Jeg traff mannen som jeg nå har vært gift med i 19 år, forrholdsvis sent i livet. Vi giftet oss etter 6 mnd, fikk barn nr 1 året etter og snart kom barn nr 2 også. Vi hadde begge lengre samboerforhold bak oss, en del kortere forhold, og hadde vel gjort unna en del i livet som gjorde at vi begge var klare for å satse. Jeg er ikke i tvil om at både erfaring (på godt og vondt) og alder har spilt inn på tyngden i vårt forhold, dessuten var vi veldige enige om grunnleggende rammer og forutsetninger for forholdet. Vi var trygge begge to, ingen av oss var spesielt sjalu, vi var såpass selvstendige mennesker begge to og har ikke hatt noe stort ønske om å forandre hverandre. Vi er ganske så forskjellige, men har lært oss å leve godt med ulikhetene i stedet for å krangle om de.

Endret 3. mai 2010 av Havbris

[Gjest brutal_mann]

Ekte kjærlighet kombinert med en kvinne uten urealistiske krav.

[Gjest navnelapp]

Ekte kjærlighet kombinert med en kvinne uten urealistiske krav.

Og ein mann utan urealistiske krav. ;-)

[juliane]

Havbris: Du sier du har hatt samboere før du traff mannen din. Vil du si at det var noe annet mellom deg og mannen din enn det var mellom deg og dine tidligere samboere, altså noe i selve relasjonen (og ikke praktiske omstendigheter) som gjorde at dere endte opp sammen? Eller vil du si at omstedighetene gjorde det slik at det "passet" for dere begge, og at du like gjerne kunne endt opp med en av eksene dine hvis "timingen" hadde vært en annen?

Du er jo en perfekt representant for den gruppen jeg ønsket å høre noe fra, i tillegg til at jeg har lagt merke til deg som en reflektert og intelligent dame, så jeg graver litt ekstra når det gjelder deg.