Barnefordeling når mor må flytte

[Gjest Trultemor]

Jeg og min samboer har bodd sammen i 10 og har to barn på 6 og 2 år. Forholdet er ikke noe forhold lenger, med krangling hver dag etc. Likevel vet jeg at han ikke kommer til å foreta seg noe da "i hans familie holder man sammen samme hva" Dessuten kan han gjemme seg bort på jobb, som han gjør ganske ofte.

Jeg er fulltidsstudent, og ved et samlivsbrudd blir det meg som må flytte ut. Vi har bodd i dette området i ca 3 år, og 6-åringen går på skole. Han har sagt til med i en krangel tidligere at dersom jeg går fra han vil han ha barna, men han jobber så mye kveld, selv om dette er flexitid, at jeg ser ikke hvordan han skulle klare det.

Hvordan står jeg stilt i en barnefordelingsak her når jeg er student og må flytte til en annen skolekrets, mens han har jobb og blir boende i huset? Noen som vet.

[Gjest navnelapp]

Det skal ikkje påverke barnefordelinga. Du må prate med han, gjerne ved hjelp av familievernkontoret, og forklare at du vil ha delt omsorg, viss det er det du vil ha. Det beste resultatet for barna vil sjølvsagt vere om du finn ein plass å bu i same område, slik at dei kan gå til og frå, og ha like mykje kontakt med mor og far.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor må du flytte til en annen skolekrets?

Og mener du ikke selv, at det beste for barna er å fortsette hverdagen sin der de bor nå?

Når mamma og pappa flytter fra hverandre, vil det jo være veldig bra om de i hvertfall kan fortsette som før i skole/bhg...

[Gjest Trultemor]

Hvorfor må du flytte til en annen skolekrets?

Og mener du ikke selv, at det beste for barna er å fortsette hverdagen sin der de bor nå?

Når mamma og pappa flytter fra hverandre, vil det jo være veldig bra om de i hvertfall kan fortsette som før i skole/bhg...

Jo selvfølgelig skulle jeg ønske dette, men som sagt jeg er student, og har søkt på familieleiligheter via samskipnaden, men ingen av disse ligger i denne skolekretsen. Jeg vil jo ikke klare å få lån til å kjøpe noe eget, og å leie (i dette området) på privatmarkedet blir også for dyrt.

[Gjest AnonymBruker]

Jo selvfølgelig skulle jeg ønske dette, men som sagt jeg er student, og har søkt på familieleiligheter via samskipnaden, men ingen av disse ligger i denne skolekretsen. Jeg vil jo ikke klare å få lån til å kjøpe noe eget, og å leie (i dette området) på privatmarkedet blir også for dyrt.

ja, men da bør kanskje barna bli boende hos pappan? Så slipper de at alt blir revet opp med roten?

[Gjest AnonymBruker]

ja, men da bør kanskje barna bli boende hos pappan? Så slipper de at alt blir revet opp med roten?

[Gjest Trultemor]

^ Hvorfor siterer du ditt eget innlegg og nikker?

Jeg har ikke noe prinsipielt imot at fedre får omsorgen, men han jobber såpass uvørne arbeidstider at jeg er sikker på det ofte hadde vært barnevakter, og ikke pappaen, som passet dem etter skole/barnehage og frem mot leggetid, derfor vil de ha det bedre hos meg som har tid til dem.

[Gjest mor+student]

Jeg vet at det er blitt veldig populært at barna i disse tider skal fordeles mellom foreldrene på likt grunnlag, men når mor (eller far) er student er det litt mer å ta hensyn til enn bare hvem som blir boende i huset..

Forskjellen i den økonomiske situasjonen for en student med og uten hovedomsorg for barn er himmelvid. Uten hovedomsorgen for barna vil mor måtte leve på studielån/stipend (evt i tillegg til deltidsjobb) dvs heldig om du har råd til mer enn en hybel, og der skal barna ha plass til å bo innimellom..) Har du hovedomsorg for barn, vil du få ganske romslig økonomi. Bidrag fra far vil være ubetydelig i denne sammenheng.. Legg merke til at jeg skriver hovedomsorg (selve fordelingen kan være 40/60 el. Selv om en bør være forsiktig med barn som er så små som 2 år.

I tillegg vil en student ha en hverdag som er mye mer fleksibel og med bedre tid for barn enn en forelder som jobber mye + kveld.. Det er og relevant hvem av foreldrene som har hatt mest med barna å gjøre til nå, om begge foreldrene stiller likt der er det jo ikke noe å ta hensyn til.. Anbefaler at dere ser på dette sammen og finner den løsningen som er den beste for ALLE parter, og først; få med deg mannen på familievernkontoret!! Bruk dem for det de er verdt, de er gode støttespillere å ha.

Jeg flyttet med to som var 1+3, er og student og faren jobber mye. Han hadde frem til bruddet (og litt i ettertid) vært ganske påståelig om at han ville ha barna boende hos seg, men i praksis ville det ikke vært mulig, eller det beste for ungene. Nå var (heldigvis) ikke mine skolebarn.. Nå har vi 30/70 fordeling og det fungerer fint:) Barna har en mor med god tid på hverdagene (og som har det mye bedre med seg selv), de har en far som stiller opp når han har dem (kortere dager når de er der) + han har en snill kjæreste som hjelper til.

Det er kjipt nå, og det vil bli mange triste stunder framover.. Men det går seg til og vil forhåpentligvis bli bedre enn det er nå Lykke til!

[kaprifolen]

^ Hvorfor siterer du ditt eget innlegg og nikker?

Jeg har ikke noe prinsipielt imot at fedre får omsorgen, men han jobber såpass uvørne arbeidstider at jeg er sikker på det ofte hadde vært barnevakter, og ikke pappaen, som passet dem etter skole/barnehage og frem mot leggetid, derfor vil de ha det bedre hos meg som har tid til dem.

Anonym Bruker er ikke én person, men to som velger å skjule nicket sitt.

Hva med bostøtte for å kunne bo i barnas skolekrets?

Og mener du at du skal ha de fullt? 50-50 er det minste barna fortjener. Fars arbeidsgiver kan sikkert også være villig til å være fleksibel.

[Sopp]

Anonym Bruker er ikke én person, men to som velger å skjule nicket sitt.

Hva med bostøtte for å kunne bo i barnas skolekrets?

Og mener du at du skal ha de fullt? 50-50 er det minste barna fortjener. Fars arbeidsgiver kan sikkert også være villig til å være fleksibel.

Om du ser på infoen om brukeren, så er begge registrert samme dag, skrevet akkurat like mange innlegg. så jeg skjønner at det kan se ut som en bruker siterte seg selv

[Gjest Trultemor]

Anonym Bruker er ikke én person, men to som velger å skjule nicket sitt.

Hva med bostøtte for å kunne bo i barnas skolekrets?

Og mener du at du skal ha de fullt? 50-50 er det minste barna fortjener. Fars arbeidsgiver kan sikkert også være villig til å være fleksibel.

Ja de fortjener at pappaen er med dem 50 prosent, men det har han ikke vært så lenge vi har bodd sammen, jeg henter i barnehage/SFO og er med dem til leggetid, han kommer ofte hjem etter de er i seng, og jobber noen ganger også litt i helgene. Hvem skal passe ungene når han er på jobb hvis de skal bo annen hver uke hos ham da? Jeg mener det beste er at de bor hos meg, og hos pappaen annenhver helg og ellers så mye han har lyst og mulighet i ukedagene. Men jeg vil ikke at en barnevakt, tante eller hvem vet hva skal være med dem istedenfor pappaen fordi han må jobbe sent om igjen og om igjen. Da er det bedre at de har det stabilt hos meg, mener jeg.

Mor+student: Takk for svar, alltid hjelpsomt med svar fra noen i samme situasjon.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener det beste er at de bor hos meg, og hos pappaen annenhver helg og ellers så mye han har lyst og mulighet i ukedagene.

DU mener ja. Men husk at dere er fler enn deg her

OM det hadde blitt en 50/50 deling, vet jeg i flere tilfeller at de som jobber mye, passe på å jobbe mye den uken de ikke har barna, og den uken de har barne jobber de betraktlig mindre.

Jeg forstår at det er forferdelig å tenke på at du kanskje bare skal se barne halvparten av tiden. For selv syns jeg det ville vært helt grusomt om jeg bare skulle fått sett snuppa mi så lite, men man må huske på å sette barna i fokus!

Hva så om det er tanta eller bestemoren som passer de en kveld når han har barna? Er det ikke viktig at de også får opprettholdt et godt forhold selv om du og mannen har flyttet fra hverandre? Er det slik at når man har barna 50 prosent så skal ikke tante eller beste mor få passe barna? Da vet jeg om en tante og flere besteforeldre her som hvertfall hadde blitt fryktelig lei seg....

[Gjest plopp]

Hva så om det er tanta eller bestemoren som passer de en kveld når han har barna? Er det ikke viktig at de også får opprettholdt et godt forhold selv om du og mannen har flyttet fra hverandre? Er det slik at når man har barna 50 prosent så skal ikke tante eller beste mor få passe barna? Da vet jeg om en tante og flere besteforeldre her som hvertfall hadde blitt fryktelig lei seg....

Sånne innlegg kjenner jeg provoserer meg: HVORFOR skal barna overlates itl andre når mor faktisk har kapasitet til å ta vare på de - bare for at far skal kunen slå seg på brystet og si at han "tar ansvar"???

Barna er de som skal være i fokus - og barna har krav på samvær med foreldrene sine. Dersom den ene forelder IKKE er i stand til å ivareta barnas behov fordi vedk. jobber f.eks. så er det som regel til barnas beste at de da får ha den andre forelder hos seg.

Ja - besteforeldre etc. kan være en ressurs for barna - men det har gått altfor langt når en argumenterer for at BARN skal måtte leve med delt bosted for at de ikke skal bli lei seg fordi de ikke nødvendigvis får passe barna.

Delt bosted er ikke nødvendigvis en god løsning for BARNA.

ts: dere må - så vidt jeg vet til mekling - men de kan ikke bestemme noe, bare forsøke å få dere til å bli enige (i en del tilfeller bruker de utilbørlig press for å få til enighet, uansett hvor dårlig løsningen er).

At du er student og må flytte skal ikke ha noen betydning for omsorgen, om du har dårligerer økonomi enn far akkruat nå, vil det uansett være en overgang. Og det er ikke økonomien som er avgjørende for omsorgsevnen.

[Gjest Gjest]

Har dere prøvd familierådgivning osv.? Har dere gjort ALT for å fa forholdet til å fungere? Det er en mye større belastning for barna at foreldrene skiller seg, enn veldig mange tror. For barna å miste den ene forelderen mesteparten av tiden, og for forelderen å miste den daglige kontakten med barna, er like ille begge deler. Jeg vet om svært få tilfeller der det er best for barna at foreldrene går fra hverandre.

[Gjest Trultemor]

Har dere prøvd familierådgivning osv.? Har dere gjort ALT for å fa forholdet til å fungere? Det er en mye større belastning for barna at foreldrene skiller seg, enn veldig mange tror. For barna å miste den ene forelderen mesteparten av tiden, og for forelderen å miste den daglige kontakten med barna, er like ille begge deler. Jeg vet om svært få tilfeller der det er best for barna at foreldrene går fra hverandre.

Vi har vært samboere i 10 år, tror du virkelig dette er en beslutning jeg har funnet på i farta? Nyere forskning viser dessuten at skilsmissebarn klarer seg like fint. Ingen forhold er like, og ingen skilsmisser er heller like. Det beste for barna er at foreldrene har det bra vil jeg si, eller ville du heller like å vokse opp i et kjærlighetsløst hjem fullt av krangling?

[Gjest AnonymBruker]

Nå generaliserer jeg litt kanskje, men jeg lurer litt på hvorvidt en far som ØNSKER hovedomsorgen etter brudd, faktisk IKKE har tenkt til å jobbe mindre/til andre tider enn han har gjort mens man bodde sammen? Jeg synes det er rart at mor/eks ikke forholder seg til at dette kan endre seg dersom han faktisk skal ha barna mer og være den eneste der og da som har ansvar for dem. Her svikter planleggingsevnen til den ene eller andre parten i forholdet synes jeg: En far som ikke kommer til å være mer hjemme med barna, men overlater dem til barnevakter flere dager i uka, bør i mine øyne ikke ha hovedomsorgen dersom mor har mulighet til å være mer sammen med barna. Men en far som slutter å jobbe så mye overtid (evt jobber mye ekstra når han ikke har barna, og har tid til dem når de er der), han stiller like bra som moren. Kanskje noe bedre om det er snakk om å bytte skolekretser e.l. Det er viktig for de involverte å få klarhet i om dette er noe som kommer til å skje, eller noe han ikke skjønner. Det økonomiske aspektet i forhold til fordelingen er også verdt å sette seg inn i, særlig når du er student.

(ellers har jeg et familiemedlem som er eneforsørger for små barn, og vi som er nærmeste familie er relativt ofte barnevakter, besteforeldrene på den siden hvor forelder mangler (død) har også barna enkelte faste helger. Jeg har forstått av barnet har "mye" barnevakt i forhold til f eks foreldre som bor sammen eller er skilte foreldre med en eller annen omsorgsdeling (heter det aleneforelder da?), men det virker i grunn positivt for både forelder - som får litt pause og mulighet for å komme seg ut av huset utenom jobb - og barn - ettersom barnevaktene er noen få faste og stabile voksne som også har sterk tilknytning til dem -. Det å ha flere omsorgspersoner kan være bedre/tryggere enn å ha én. Men det blir noe annet dersom en prioriterer å jobbe ekstra og til tider hvor en burde være sammen med barna, og det i tillegg er en forelder til som kunne overta hovedomsorgen...)

[Gjest Kine]

Vi har vært samboere i 10 år, tror du virkelig dette er en beslutning jeg har funnet på i farta? Nyere forskning viser dessuten at skilsmissebarn klarer seg like fint. Ingen forhold er like, og ingen skilsmisser er heller like. Det beste for barna er at foreldrene har det bra vil jeg si, eller ville du heller like å vokse opp i et kjærlighetsløst hjem fullt av krangling?

Nyere forskning viser at de fleste skilsmissebarn klarer seg fint. De som har en større risiko for psykosomatiske problemer og større risiko for å begynne med stoff, kriminalitet osv er de barna som hadde problemer før bruddet, og de som opplever mange belastninger/store forandringer på kort tid. Alltså, hvis barnet er like knyttet til begge foreldre og kan bli boende i huset, så vil det bli minst belastning. Hvis barnet må flytte til annet hus blir det en ekstra belastning, hvis barnet må flytte så langt at det ikke kan opprettholde fritidsmiljøet sitt blir dette ekstra, må det bytte skole/barnehage blir dette ekstra,osv.. det aller største belastningen er vel der foreldrene blir gående i en konflikt, det vil barnet merke godt, og det er vondt. Det handler også om hvor mye barnet har opplevd av påkjenninger før(blitt mobbet, mistet noen de er glade osv) og det handler om barnets personlighet(er det en liten bekymrer eller en som ser meget lyst på livet, en gledesspreder eller en sutrekopp), hvor lett barnet omstiller seg ny tilværelse.

Så, det nytter ikke å si at det går bra med de fleste og at barn omstiller seg lett, man må se ann hvert barn individuellt:)

[ViljaH]

Få til en avtale om at når far har barna skal de ikke ha barnevakt mer enn X antall ganger pr uke. Da vil far selv måtte bli mer realistisk i hvor mye han kan ha dem.

Du er student nå, men det vil vel ikke vare evig? Det vil vel komme en dag snart da du også må jobbe, og ikke har så fleksible hverdager??

[Gjest 2barnsmor]

Hva med å "holde ut", dvs bo sammen som venner, inntil du er ferdig med utdannelsen og får deg jobb? Med klar avtale dere imellom om hvem som er hjemme med barna til hvilke tider, hvem som henter og leverer osv? Da får du lesetid og avlastning samtidig som du har kontroll med at barna har det bra. Evt kan du tilogmed få en liten jobb og kanskje prøve å legge opp litt egenkapital til bolig? Det betyr selvsagt at mannen din må jobbe mindre og være innstilt på det.

[Gjest Gjest]

Det beste for barna er at foreldrene har det bra vil jeg si, eller ville du heller like å vokse opp i et kjærlighetsløst hjem fullt av krangling?

Slutt å krangle, da vel!