Venner på Facebook

[Gjest AnonymBruker]

Sier antall venner på Facebook noe om oss som personer?

F.eks.

Under 30 FB-venner: En veldig privat person som er litt skeptisk til sosiale medier?

Ca 100-200 FB-venner: En gjennomsnittlig bruker i gjennomsnittlig alder? Litt A4?

Ca 500 FB-venner: En ung person (mentalt sett i hvertfall) som er opptatt av å være populær og ha flest mulig venner?

Over 2000 FB-venner (uten å være kjendis): ?

Jeg vet jeg generaliserer. Legg derfor merke til spørsmålstegnene. Hvilke tanker gjør du deg om antall venner folk har på FB?

[Gjest Violently Happy]

Vel, tja, jeg har ca. 1040 "venner" på Fb. Men av dem så er ca. 40 ordentlige venner, mens resten er spillevenner.

Jeg tenker stort sett ikke noe spesielt på hvor mange venner folk har, for veldig mange har spillevenner slik som jeg.

[Gjesten]

Må innrømme at jeg ikke bryr meg større om hvor mange venner folk har på facebook.

[juliane]

Ja, antall venner vi har på Facebook sier noe om oss, men hva det sier er ikke allmenngyldig for alle med like mange venner.

Jeg har ca 170 venner, noe jeg vil tippe er i underkant av gjennomsnittet for folk på min alder. Folk kan jo da anta at jeg enten ikke kjenner så mange mennesker, eller at jeg ikke bruker mye tid på Facebook? Ingenting av dette stemmer, grunnen til at jeg "bare" har 170 venner er derimot at jeg bruker mye tid på Facebook og av den grunn er ganske streng med hvem som får være på vennelista mi. (Har slettet sikkert 300 stykk og ignorert mange). Selv om jeg ikke er i overkant privat på facebook ønsker jeg rett og slett ikke å måtte sensurere meg selv fordi folk jeg ikke hadde hilst på på gata leser det jeg skriver.

Det sier altså mye om meg. Men, hva det faktisk sier har ingen andre enn de som kjenenr meg godt peiling på.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har nesten 500 venner. Men så har jeg flyttet flere ganger og har mange venner på de ulike plassene, jeg har gått på folkehøgskole (hvor man jo blir tett på omtrent 70 personer), i Forsvaret (hvor man jo blir kjent med utrolig mange i løpet av et år) osv. I tillegg kommer jo kolleger og skolevenner pluss vennegjengen min, stor familie, venner fra frivillig organisasjon jeg er med i, søskens vennegjeng som jeg har vært mye med og kjærestens vennegjeng.

Er man sosial og er med på mye, blir man jo også kjent med mange. Har ikke noe med at jeg ønsker å være populær.

[kaffekopp]

Jeg tror ikke antallet venner på facebook sier så mye om en person. Jeg har under 100 venner på min venneliste, men til gjengjeld vil jeg påstå at jeg kjenner alle ganske godt, og at jeg har jevnlig kontakt med mange av dem på fritiden.

Jeg vet om folk som har flere hundre "venner" på facebooklista, men som jeg vet er ganske ensomme i hverdagen. Vet at noen av dem også har personlige problemer etc.

Jeg ønsker ikke å dele noe på facebook med folk jeg knapt har snakket med et par ganger i mitt liv. Man holder stort sett kontakten med de vanlige likevel, så hva er poenget med alle disse bekjente? De har ingenting med å vite noe om mitt liv i det hele tatt. Ingen klarer å opprettholde kontakt med alle 500 de har på vennelista uansett. Så god tid har man ikke Men altså, folk bruker facebook på forskjellig vis, så for meg spiller det egentlig ingen rolle hvor mange de har på vennelisten sin. Men mitt klare inntrykk er i allefall det, at antall venner på fb sier veldig lite om en person.

Endret 4. mai 2010 av kaffekopp

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har mellom 400 og 500 venner på facebook, mange av dem er venner jeg har fått fordi jeg arbeider mye frivillig i andre land og det er på et vis den eneste muligheten vi har til å holde kontakten til neste gang jeg er der nede.

Jeg kunne fint hatt flere, ettersom det er endel vgs og ungdomsskole bekjente jeg ikke har der lenger, etter en opprydding i høst.

Men fordi jeg ikke er interessert i å ha mennesker jeg antageligvis aldri kommer til å se igjen på facebook, så har jeg ikke de der.

[Pinkyh]

Jeg er som i det virkelige liv. Jeg danner vennskap med noen få og har bare et par jeg virkelig kan kalle venner. Resten er bekjente, og det er ikke altfor mange av de heller. Jeg er ikke flink med å ha "overfladiske" venner, og tenker heller kvalitet framfor kvanitet. Har jo ikke tid til å pleie masse vennskap heller.

Så på facebook har jeg vel 70-80 venner tror jeg, hvor endel er familie også. Jeg hadde mange flere før, men fant ut at jeg ikke har noen interesse av å vite noe om folk jeg gikk på skolen med da jeg var 10 år. Så derfor rensket jeg vennelisten, og er mye mer fornøyd med slik det er nå. Slipper masse mas på feeden fra folk jeg ikke interesserer meg det døyt for. :gjeiper:

Endret 4. mai 2010 av Pinkyh

[lillemy8808]

Jeg og ei venninne hadde en diskusjon om det, og kom fram til at ihvertfall i 20-årene, så skal det mye til å faktisk KJENNE 400-500 + venner. Hvis man skal legge til hele skoleklasser for minst 3 skoler (barne, ungdomss, videregående, og kanskje høyskole om man skal ta det og), et par stykk her og der som er kollegaer eller venners venner man er blitt kjent med.

Og så begynner jeg å bli oppgitt over alle som har behov for å legge til hele skoleklasser, så jeg synes 300+ høres noe søkt ut. Bruker man dette som kommunikasjonsmedium ut mot ansatte eller lignende, slik at man har mange "svært løse bekjente" og ikke bare "venner", så greit nok.

Det kunne ikke falt meg inn å legge til noen fra barneskolen, pga jeg knapt hadde nær kontakt med noen. Og jeg har faktisk ikke sett mange av dem på 10 år. De valgte å holde meg utenfor, og nå sender de meg venneforespørlser i hytt og pine. jeg avslår. Hvem er du spør jeg

Så jeg ser litt "rart" på de som velger å godta slike venneforespørsler, er det kult å ha 600 venner, 200 av dem har man pratet med på 10 år? og vil faktisk prate med idag? Å motta noen tilfeldige invitasjoner til spill her og der er IKKE kontakt synes jeg, så da prater man jo faktisk ikke med personen, den er bare et navn på ei liste. Hvorfor gidde det?

Så jeg synse under 300 virker fornuftige, resten bare godtar alt som kommer deres vei. Hvorfor aner jeg ikke.

[Endlessly]

Jeg har tenkt som så at Facebook bare er for å holde ved like perifer kontakt, altså barneskole, ungdomsskole, videregående, jobb, universitet osv. Blir fort mange. Når det kommer til de vennene jeg omgås med så vet jo de hva som skjer i livet mitt gjennom andre kanaler en facebook, som jeg ser på som en slags status.

Jeg synest det er koselig å se at ei jeg lekte med på barneskolen har kjøpt seg hus eller fått baby <3 Samt å dele ting som skjer med den gruppen innad i vennelisten man ønsker å dele det med. Noe er kun interessant for fam, noe kan det hende at ikke er farlig å dele med alle.

Så jeg legger til alle jeg kommer over og alle forespørsler jeg får, og så er jeg heller litt forsiktig med info jeg legger ut. Man trenger heller ikke å vise alle venner i feederen.

Ser ut til at bruken for facebook er veldig forskjellig fra person til person.

[Pingting]

Jeg og ei venninne hadde en diskusjon om det, og kom fram til at ihvertfall i 20-årene, så skal det mye til å faktisk KJENNE 400-500 + venner. Hvis man skal legge til hele skoleklasser for minst 3 skoler (barne, ungdomss, videregående, og kanskje høyskole om man skal ta det og), et par stykk her og der som er kollegaer eller venners venner man er blitt kjent med.

Jeg er 26 og har såvidt over 300 FB-venner, og jeg har langt fra godtatt alt som kommer min vei. Jeg har hatt flere opprydningsrunder, og har funnet ut at folk jeg ikke hadde hatt lyst til å snakke med om jeg traff de tilfeldigvis på gata - de skal bort. Og folk som igjen og igjen sender meg invitasjoner til diverse drittspill blir også demonstrativt slettet

Jeg har to personer fra barneskolen tror jeg (slet med det samme som deg), en 4-5 fra ungdomsskolen. Ganske mange fra videregående, og veldig mange fra folkehøyskolen. Enda fler fra universitetet, og ganske mange kolleger. Det er langt fra sånn at jeg godtar alt som kommer ramlende, men jeg synes FB er en genial måte å holde kontakt med folk på i det daglige. Det aller baste er selvfølgelig å treffe folk på ordentlig, men en god del av de bor langt unna.

[Gjest AnonymBruker]

Poenget med facebook er jo ikke å holde kontakt med folk. De du treffer i det daglige er du jo uansett oppdatert på hva driver med, og omvendt. Facebook er mer for å snoke på folk, se bilder og få vite ting om folk du ellers ikke ville funnet ut!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har tenkt som så at Facebook bare er for å holde ved like perifer kontakt, altså barneskole, ungdomsskole, videregående, jobb, universitet osv. Blir fort mange. Når det kommer til de vennene jeg omgås med så vet jo de hva som skjer i livet mitt gjennom andre kanaler en facebook, som jeg ser på som en slags status.

Jeg synest det er koselig å se at ei jeg lekte med på barneskolen har kjøpt seg hus eller fått baby <3 Samt å dele ting som skjer med den gruppen innad i vennelisten man ønsker å dele det med. Noe er kun interessant for fam, noe kan det hende at ikke er farlig å dele med alle.

Så jeg legger til alle jeg kommer over og alle forespørsler jeg får, og så er jeg heller litt forsiktig med info jeg legger ut. Man trenger heller ikke å vise alle venner i feederen.

Ser ut til at bruken for facebook er veldig forskjellig fra person til person.

Det er akkurat slik jeg også bruker Facebook! Jeg bor i utlandet og synes jeg har fått mye mer kontakt med livet "hjemme" etter at jeg fikk Facebook, f.eks får jeg mye mer med meg av det som diskuteres i samfunnet og hva som er ukens snakkis o.s.v.. Ja, jeg får rett og slett pleiet min indre islending i en mye større grad Jeg er også en av de som synes det er morsomt å se hva gamle skolekamerater og arbeidskollegaer driver med

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har 700, og jeg har jevnlig kontakt med halvparten av dem.. men jeg er aktiv på organisering rundt enkelte ting (kunst, kultur og events) og derfor er facebook et fiffig verktøy for å organisere og gi nyttig informasjon til mange samtidig.