Gjest blomsterpiken Skrevet 2. mai 2010 #1 Skrevet 2. mai 2010 Hei! Jeg er en voksen dame med to barn som flytta fra samboer og barnas far for snart to år siden. En stund etter jeg flyttet ut så traff jeg en kjempetrivelig mann som jeg håpet det kunne bli alvorlig seriøst med. Men han tok sin hatt og gikk etter noen mnd på grunn av min x og det skjønner jeg godt. x drev med tlfterror hele tia, dva ringte meg ned og kom med de utroligste anklager uten rot i virkeligheten i det hele tatt og når han visste at jeg og han nye var sammen så ringte han og krevde at jeg måtte komme til han for f.eks å levere en leke som minste sønnen skrek etter og savna så fælt. Men når jeg da kom så visste det seg at det ikke stemte. Alt for å få meg bort fra min nye kjæreste. Trua både meg og han nye på livet gjorde han også. Dette ble han selvfølgelig anmeldt for. Han har innrømmet i ett svakt øyeblikk i ettertid at det var renhekla hevn det han drev på med ... fordi jeg i det hele tatt gikk i fra han. I fjor sommer så tok jeg han på fersken når han dreiv å snoket rundt hushjørnene der jeg bodde... Føltes som han skulle kontrollere at jeg ikke hadde mannebesøk. Dette var den peroiden på sommeren hvor han hadde ongene og jeg barnefri. Jeg satt mutters aleine og hørte noen mistenkelige lyder ute i gården og der kom han luskende rundt hjørnet gitt.... så fulgte en litt roligere periode og det viste seg at han selv hadde truffet en dame via nettet som han hadde fått kontakt med, og han har flere ganger vært å besøkt henne på andre kanten av landet. Så her etter jul så traff jeg selv en fantastisk mann, og da var helvette løs igjen. Med ringing og beskyldninger og trusler. Trusler som går på at hvis jeg ikke gjør det slutt med denne mannen så kommer han til å ta kontakt med barnevern og diverse. Så kom toppen like før påske hvor han ble kasta ut fra den leiligheta han leide fordi han ikke hadde betalt husleie på mange mnd. Han dro da en stund til denne nye damen på andre siden av landet men kom etter to uker tilbake hit igjen... uten å ha en plass å bo. Og gjett hvem han ringte til da og var så fin i målet? Jo meg. Og dum som jeg var, ja jeg vet det, så sa jeg ja til ei natt på sofaen hos meg. og den ene natta ble til to uker. Og det var to uker med helvette. Han gjorde ikke en dritt i huset, kjefta og smelte på meg fordi jeg ett par kvelder dro på besøk til kjæresten min. Spurte han på forhånd om det var greit at jeg dro og om han kunne se etter ongene noen timer når han likevel var til meg. ja da,sa han bare dra du, fikk jeg til svar da. Men når jeg kom hjem igjen så var helvete løs. Kjefta og kom med diverse trusler, rett foran ongene så de begynte å hylgrine, men det tok ikke han notis av. Snakk om å bry seg om barna sine!!! Fikk han omsider ut etter to uker, og gud hvor deilig det var. Etter den tid har han bodd til en kompis så vidt jeg har forstått. Han har en bror her i byen men der får han tydeligvis ikke være... og det sier jo litt da!!! Men no så få han heller ikke være lenger til kompisen sin heller så no i kveld så var han jaggu frekk nok til å ringe meg og spørre om han kunne få være noen dager til meg igjen. Og når jeg ikke da umiddelbart svarte overstrømmende ja til det så begynte trulsene å hagle igjen. han skulle få barnevernet til å komme her i morra og hente ongene på dagen bl.a. Må bare få legge til at jeg har absolutt ingen ting å frykte fra barnevernet jeg altså. De får bare komme på døra mi og sjekke så mye de vil, se de trulsene der fra x de biter ikke på meg. Blir bare så innmari sliten av det. Og når han skjønte at han ikke kom noen vei med de truslene for å få være her så ringte han jaggu dattra på 14 og nærmest trua henne med at barnevernet villa komme å ta henne og broren hvis han ikke fikk komme å bo her i morra. Det får være måte på å synke lavt!! Han skulle også ta kontakt med min nye kjæreste og fortelle han både det ene og andre om meg han ja!! Han vet om min x så det kommer evt. til å prelle av som vann på gåsa. I det hele tatt, den oppførselen til min x etter at jeg gjorde det slutt og flytta ut, vitner om hevn og sjalusi og kontrollbehov. Og når han ikke lenger har den kontrollen over meg som han ønsker så blir han desperat. Jeg blir bare så innmari sliten av at han skal holde på sånn.Prøver det jeg kan å skåne ongene som best jeg kan men de ser jo at det er noe som foregår og ar det går inn på meg når han driver å kommer med disse beskyldningene og truslene sine. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men godt å få lufte tankene litt. så om noen har noen synspunkter og råd så kom gjerne med de.Må bare få nevne at jeg skal snakke med familievernkontoret i morgen og høre hva de har å si. Får kun snakke på tlf fordi de har inntaksstopp for tiden men bedre enn ingenting. Og for ordens skyld, det kommer ikke på tale at han får komme å bo her nei. Aldri i verden. Det blir bare krangle og kjefting og det orker jeg ikke og vil slettes ikke utsette barna mine for det en gang til!!!
lillemia Skrevet 3. mai 2010 #2 Skrevet 3. mai 2010 Dette høres forferdelig ut, men må si meg imponert over hvor bra du faktisk takler det. Kjempebra at du ikke lar deg knekke av ham! Det eneste råd jeg kan gi deg, er å være mest mulig saklig når du snakker med ham, og om det er mulig ville jeg sørget for å ha en tredjeperson til stede (også om du er i telefon med ham). I tillegg skal du prøve å skrive ned hva som har skjedd og blitt sagt i en notisbok/dagbok, hver gang han har vært i kontakt med deg. Dette er for å dokumentere alle hendelser, noe som kan hjelpe deg i en eventuell sak mot ham. Kanskje det også vil skremme ham at du har full kontroll på hva han har gjort og sagt, og at DU tydeligvis ikke lar deg skremme av påfunnene hans. Forhåpentligvis vil dette gå over av seg selv etter en stund (han er tydeligvis fortsatt veldig bitter over bruddet), men det er viktig å være tøff frem til da. Jeg har selv bekjente som etter et brudd har blitt truet med både det ene og det andre, og han skulle sørge for å få omsorgsretten for barna osv. Det var mye krangling både med ham og familien hans, og han sa mye stygt til henne foran barna. Nå, noen år senere, har de utrolig nok et greit forhold. De har en god tone, og er enig om barnefordelingen, så det er håp for deg også
Wildy Skrevet 3. mai 2010 #3 Skrevet 3. mai 2010 Begrens all kontakt til et minimum, og da kun rundt barna. Ditt privatliv har han ingenting med. Kommer det trusler, eder og galle, la det prelle av. Det er kjedelig å stadig forøkte å gå i konflikt med noen som ikke bryr seg.... Ikke la han ligge over eler komme hjem til deg.Truer han med vold, anmeld ham. Som sagt over her, noter alt; meldinger, telefonsamtaler ( både til deg og barna), få ned så nøyaktig som mulig. Det er utrolig slitsom å ha det slik, men jo mindre du lar deg gå innpå deg, jo mindre grep om livet ditt får han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå