Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Hei

Er kjæreste med en mann som har barn 50/50. Jeg har også barn fra før, men har de hele tiden bortsett fra annenhver helg.

Det vil si at han har mye mer barnefri enn meg, og derfor har han også mer å si når det gjelder når og hvor ofte vi skal treffes. Denne helgen har han barnefri, men var her kun fra sent fredag kveld til lørdag morgen. Da hadde vi ikke vært sammen på en uke. Og nå vet jeg ikke når jeg ser han igjen...

Når vi ER sammen, er han verdens beste, kjærlig og god.... Og kosete. Han vil gjerne planlegge ting med meg og har mye omsorg. Jeg prøver å ikke "spise han opp", og mase, men jeg savner han så veldig!

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest-tråstarter
Skrevet

Ble ikke helt ferdig sist.

Greia er at jeg venter hele tiden! Og vet ikke når han kommer. Når jeg er hos han, kommer jeg gjerne tidlig på kvelden og blir til litt utpå dagen eller blir der hele helgen. Jeg skulle ønske at jeg

a. Visste omtrent hvilken dag i den barnefrie uka han ville besøke meg

og

b. At han av og til ble noen dager i strekk.

Vi har ikke vært kjærester mer enn 5 mnd, og jeg har bare ett forhold bak meg (men det var laaaaaangt). Jeg er fjortis-forelsket og litt usikker.

Føler at jeg må prate med han om hva han ønsker å få ut av forholdet, men er redd for å mase!

Jeg har bla lyst til å presentere han for foreldrene mine, men tørr ikke spørre. Er SÅ umoden av meg:-( og eh... Jeg er 36 år!

Hjelp?!

Skrevet

Hm.....kommer han altså bare seint om kveldene? Har dere ikke et koselig måltid hos deg av og til? Gjør dere andre trivelige ting sammen?

At han er så uforutsigbar ville jeg tolket negativt.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg har bla lyst til å presentere han for foreldrene mine, men tørr ikke spørre. Er SÅ umoden av meg:-( og eh... Jeg er 36 år!

Vent litt med denne. La ting stabilisere seg litt først.

Skrevet

Dere er jo voksne mennesker begge to, og sannsynligvis forelsket fremdeles, og da synes jeg det er rart han er hos deg såpass lite. Hva gjør han når han har barnefri og ikke er sammen med deg? Hva sier han når han skal reise? Kanskje du kan spørre han rett ut, "kan du ikke være her i helgen" e.l. Hva gjør dere når dere er sammen?

Du kan jo også si det som det er, at du ønsker å planlegge uken litt slik at du lurer på når dere skal møtes neste gang?

Gjest tutta
Skrevet

Råder deg til å stille krav og komme med ønsker nå, dere har vært sammen i 5 mnd og det er ei stund. Ikke la bare han ta føringen for når dere skal møtes og hvor lenge, det skal også du gjøre.

Gjest mistenksom
Skrevet

Det der høres ikke bra ut i det hele tatt. Han kommer sent og går tidlig også går det en uke, så skjer det samme igjen.

Det vil jeg kalle Fucking good friends. Han får seg litt en dag i uken, resten har han fri.

Hadde ikke gått med på det der, nei.

Gjest annemette
Skrevet

Det der høres ikke bra ut i det hele tatt. Han kommer sent og går tidlig også går det en uke, så skjer det samme igjen.

Det vil jeg kalle Fucking good friends. Han får seg litt en dag i uken, resten har han fri.

Hadde ikke gått med på det der, nei.

det tenkte jeg også.

Gjest gjest (ts)
Skrevet

Hm.....kommer han altså bare seint om kveldene? Har dere ikke et koselig måltid hos deg av og til? Gjør dere andre trivelige ting sammen?

At han er så uforutsigbar ville jeg tolket negativt.

Jo, da. Han spiser gjerne sammen med oss også, både middag og frokost dagen etter. vi har også vært på to hytteturer og en langhelg sammen....

Men, ja akkurat nå tolker jeg det litt negativt, ja... :snurt:

Gjest gjest (ts)
Skrevet

Det der høres ikke bra ut i det hele tatt. Han kommer sent og går tidlig også går det en uke, så skjer det samme igjen.

Det vil jeg kalle Fucking good friends. Han får seg litt en dag i uken, resten har han fri.

Hadde ikke gått med på det der, nei.

Uff! Dette gjør meg litt trist, ja. Må virkelig snart finne ut av hva han vil....

Gjest gjest (ts)
Skrevet

Råder deg til å stille krav og komme med ønsker nå, dere har vært sammen i 5 mnd og det er ei stund. Ikke la bare han ta føringen for når dere skal møtes og hvor lenge, det skal også du gjøre.

Ja, men hvordan skal jeg ordlegge meg? Jeg vil også være med på å ta føringen! Jeg er altfor "snill" med han, føler meg litt som i sangen "Jeg er den du veit, sier aldri nei" - og jeg vil ikke at det skal være sånn!

Han er jo en knallgod gutt, også....

Gjest Zizzi
Skrevet

Ja, men hvordan skal jeg ordlegge meg? Jeg vil også være med på å ta føringen! Jeg er altfor "snill" med han, føler meg litt som i sangen "Jeg er den du veit, sier aldri nei" - og jeg vil ikke at det skal være sånn!

Han er jo en knallgod gutt, også....

Joda, han er sikkert en knallgod gutt, bare han får det som han vil.

Har du ellers møtt vennene hans, barna hans osv, å ellers blitt innvolvert i livet hans?

Gjest gjest (ts)
Skrevet

Joda, han er sikkert en knallgod gutt, bare han får det som han vil.

Har du ellers møtt vennene hans, barna hans osv, å ellers blitt innvolvert i livet hans?

Jeg har møtt barna hans mange ganger. Har også blitt presentert for ekskona hans, og for en nabo. Han presenterer meg da som "kjæresten" hans. Har også blitt presentert for en tidligere medstudent vi tilfeldigvis møtte en gang. Har ikke møtt noen andre i livet hans...skulle veldig gjerne ha fått hilse på søsteren hans og foreldrene, men jeg tør liksom ikke spørre. er alt for forsiktig her, føler jeg!

Skrevet

Åh, hva er det med folk som ikke tør å spørre? Hva med å si til han at siden han kaller dere kjærester, så lurer du på hva han legger i det begrepet? Si hva du ønsker, han er ikke tankeleser.

Gjest Gjest (ts)
Skrevet

Åh, hva er det med folk som ikke tør å spørre? Hva med å si til han at siden han kaller dere kjærester, så lurer du på hva han legger i det begrepet? Si hva du ønsker, han er ikke tankeleser.

ja, du sier noe! Jeg vet jo at han ikke er tankeleser...

Er nok bare litt usikker og redd for å skremme han bort. På den andre siden: hvis det skremmer han, det jeg har å si, så er det kanskje "ment to be"?

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har møtt barna hans mange ganger. Har også blitt presentert for ekskona hans, og for en nabo. Han presenterer meg da som "kjæresten" hans. Har også blitt presentert for en tidligere medstudent vi tilfeldigvis møtte en gang. Har ikke møtt noen andre i livet hans...skulle veldig gjerne ha fått hilse på søsteren hans og foreldrene, men jeg tør liksom ikke spørre. er alt for forsiktig her, føler jeg!

:klemmer: Forstår godt at du er usikker! Det er ikke noen god følelse. Det har gått fem måneder, og du må ta mot til deg og be ham om en samtale om disse tingene. Kan hende han har brent seg før, og dermed ønsker å gå litt rolig frem denne gangen. Dessverre kan det også hende at han er litt lunken til forholdet, og at det er derfor du ser ham så sjelden. Du gir ham det han vil ha, og så trenger han deg ikke resten av tiden. Mennesker som er forelsket vil jo gjerne se mest mulig til hverandre!

Det er litt rart at du ikke har fått møte familien hans, men det kan selvsagt henge sammen med at han vil være helt sikker før han lar deg møte dem. Kanskje de har et godt forhold til hun som var svigerdatteren deres, og dermed vet han at det virkelig må være alvor før de møter den "nye".

Dette blir bare synsing. Snakk med ham. Det er ikke rart at du ønsker en avklaring etter såpass lang tid sammen.

Gjest gjest (ts)
Skrevet

:klemmer: Forstår godt at du er usikker! Det er ikke noen god følelse. Det har gått fem måneder, og du må ta mot til deg og be ham om en samtale om disse tingene. Kan hende han har brent seg før, og dermed ønsker å gå litt rolig frem denne gangen. Dessverre kan det også hende at han er litt lunken til forholdet, og at det er derfor du ser ham så sjelden. Du gir ham det han vil ha, og så trenger han deg ikke resten av tiden. Mennesker som er forelsket vil jo gjerne se mest mulig til hverandre!

Det er litt rart at du ikke har fått møte familien hans, men det kan selvsagt henge sammen med at han vil være helt sikker før han lar deg møte dem. Kanskje de har et godt forhold til hun som var svigerdatteren deres, og dermed vet han at det virkelig må være alvor før de møter den "nye".

Dette blir bare synsing. Snakk med ham. Det er ikke rart at du ønsker en avklaring etter såpass lang tid sammen.

Takk for svar. Jeg skal forsøke å snakke med han. Må barer tenke gjennom hvordan først! Hvis det er sånn at han er lunken, synes jeg det er greiere at han forteller meg det. I så fall tror jeg det er bedre å avslutte det hele, før jeg blir altfor glad i han....selv om jeg egentlig er det allerede.

nå har jeg ikke sett han siden han overnattet hos meg fra fredag til lørdag. etter det har vi pratet i telefon 1 gang, og ellers sendt noen sms. Han har hatt barnefri hele uka...Jeg håper han har tenkt å ta seg en tur i kveld, men har ikke hørt noe om det :tristbla:

Merker at dette går ut over konsentrasjonen min....

Han har snakket om at vi må ta oss en tur til en storby, og det virker som om han ønsker å planlegge noe for oss som et par, men jeg er usikker....

Skrevet

Du kan forsøke å stille åpne spørsmål som f.eks. Hvordan ser du for deg fremtiden vår? Neste uke har jeg lyst til å treffe deg på onsdag, passer det? Så tar du det derfra. Lykke til! :goodbye:

Skrevet

Det blir feil hvis du skal gå rundt å "vente" på han hele tiden. Du må som andre sier komme deg på banen du også, og komme med noen ønsker eller kanskje krav. Ser dere på forholdet på samme måten? Kanskje han ikke legger noe seriøst i det, mens du gjør. Ta deg en prat med han. Finn u t hvor han vil med forholdet. Det kan være vanskelig hvis du får et svar du ikke vil ha. Men da vet du, og kan enten satse på forholdet, eller komme deg videre. For å gå rundt å ikke vite er vanskelig.

I og med at dere begge har barn så det jo flere

Lykke til :klem::)

Gjest Gjest (ts)
Skrevet

Det blir feil hvis du skal gå rundt å "vente" på han hele tiden. Du må som andre sier komme deg på banen du også, og komme med noen ønsker eller kanskje krav. Ser dere på forholdet på samme måten? Kanskje han ikke legger noe seriøst i det, mens du gjør. Ta deg en prat med han. Finn u t hvor han vil med forholdet. Det kan være vanskelig hvis du får et svar du ikke vil ha. Men da vet du, og kan enten satse på forholdet, eller komme deg videre. For å gå rundt å ikke vite er vanskelig.

I og med at dere begge har barn så det jo flere

Lykke til :klem::)

Til alle!

Magefølelsen min var dessverre riktig :-(

han sendte meg en SMS i dag der han skrev at han tvilte på forholdet. På Sms! Nå er jeg ganske skuffet og lei meg. Og jeg føler meg dum som lot han få så stor plass i livet mitt så fort. Nå må jeg jo forklare dette for alle jeg har fortalt om han til. Og forklare til barna. Og jeg er så trist at jeg ikke har overskudd til å hjelpe barna med lekser. Han har lovet å ringe meg etterpå, men hva godt kan det gjøre? Det blir nok bare en ny tåreperse.

Hjelp? Trøst? Råd?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...