Misunnelig på venninner uten barn

[Gjest AnonymBruker]

jeg er en alene mor på 26 år.

de fleste rundt meg har fått barn nå for tiden, men har noen venninner uten barn.

misunner dem så sterkt at de ikke har barn. slipper ansvaret, kan gå ut å gjøre hva de vil, når de vil, de kan date hvem de vil og får lettere tak i menn.

ingen skal påstå at menn ikke bryr seg om at jenter har barn, for det gjør dem. har møtt mange som ikke ønsker damer (selv om de ikke sier det) med barn.

ønsker meg så en ny mann, men ser ut som om mulighetene ikke er like bra til stede lengre.

jeg elsker min datter av alt på jord, men noe i meg skulle virkelig ønsket at jeg ventet noen år til.

[Gjest AnonymBruker]

Om du hadde ventet ville du jo ikke hatt barnet/barna du har nå?

Skjønner tankegangen din, men alternativet ville jo vært et liv uten barna dine som jeg regner med du elsker over alt på jord?

Jeg har et par-tre venninner som er/har vært alenemødre og det virker virkelig ikke som om det har manglet på interesse fra menn selv om de har hatt barn, så det er mulig du er uheldig eller leter på feil sted. En mann som ikke vil satse på deg fordi du har unge er vel ikke noe å samle på likevel?

Har du ingen avlastning fra barnefar?

[Olive]

Ettersom du faktisk har barn er det bare dumt å sture over at du ikke kan få alle de mennene som ikke vil ha dame med barn. Du burde jo i utgangspunktet ikke være interessert i dem heller ettersom de ikke passer inn i din livssituasjon.

[Gjest fyr]

jeg opplever ikke dette når det kommer til langvarige forhold eller ons blandt mine venner med barn.

rent teoterisk sett vil hverken jeg eller andre uten barn foretrekke å bli forelsket i noen med barn(man vil gjerne ha sitt første barn med noen andre i tilsvarende situasjon), men situasjonen blir jo helt annerledes når man faktisk treffer noen man blir forelsket i.

men du har nå tatt et valg når du fikk barn, og det er vel ingenting å føle misunnelse for.....ok, så kanksje de får flørtet mer/har oftere byturer og derved øker sjangsen for å møte flere.

du må nok stå for det valget du har tatt, og ikke bruke tiden på misunnelse ovenfor de som har valgt å utsette avgjørelsen du allerede har tatt.

[Gjest Elijah]

En god start for deg er å slutte å synst synd på deg selv og slutte å være MISUNNELIG på dine venninner.

At de ikke har barn er et valg de har tatt.

At du har fått barn er et valg du har tatt.

Ferdig med det.

Vær takknemlig for det du har her i livet så vil perspektivene dine endre seg på dagen!

Jeg kjenner mange som har mye mer enn meg, men som fortsatt er triste fordi de fokuserer på alt de ikke har istedenfor alt de faktisk har.

Når det er sagt, så kan det for noen menn være en barriere om en kvinne har barn fra før, MEN om man blir forelsket i en kvinne, virkelig forelsket, så tar man hele kvinnen og det som følger med.

Believe you me.

Så du får bare fortsette å søke. Nettdating kan kanskje være et bra alternativ for deg?

Lykke til unge mor!

[Gjest Kevlarsjäl]

Denne situasjonen får du ikke gjort så mye med, gitt..

Aksepter at du har kid og at de ikke har barn.

Det er faktisk ikke noe mer du får gjort, med mindre du ønsker at barnet skal mirakuløst bli borte slik at du kan jakte på menn da?

[annemette]

Jeg er helt uenig. Jeg har aldri fått så mange fine komplimenter som etter at det ble slutt mellom meg og faren til sønnen min. Når jeg forteller om gutten min reagerer de fleste menn med å smile, spørre om alder, navn ect. Jeg fikk meg kjæreste kort tid etter at det ble slutt mellom meg og barnefaren,og han har fra dag nr.1 vært interessert i å bli mest mulig kjent med sønnen min.

At du er misunnelig på venninnene dine som ikke har barn er litt merkelig. Tenkt alt du får oppleve med barnet ditt som de ikke får. Jeg er 22 år selv, mange av venninnene mine fester hver helg og har mulighet til å gjøre ting mer spontant enn meg, men jeg er aldri misunnelig allikevel. De kan feste, drikke og være fyllesjuke hele søndagen, mens jeg kan lage god lørdagsmat, dra på besøk, gå turer, lære pjokken å sykle, og få uendelig mange klemmer. Om jeg ønsker å feste kan jeg gjøre det de helgene guttungen er hos pappan sin.

Om du ønsker å møte ett fint mannfolk bør første krav være at han elsker deg for den du er og at han tar ALT som følger med deg. Hva skal du med en mann som ikke liker barnet ditt? Fint du finner det ut før det i det heletatt blir noe 1.date, spørr du meg.

Men som sagt tror ikke jeg at menn ditcher en dame de liker bare fordi hun har ett barn. Det kan jo rett og slett være andre grunner til at de ikke falt for deg...?

[-C-]

Hei du Jeg er en tidligere alenemor, jeg fikk barn som 24åring, var også alenemor som 24 åring, har hatt 2 kjærester etter det, og han siste er nå min forlovede. Har 0 problemer med å bli sjekket opp, akkurat like mye som før om ikke mer. Tror dersom gutten blir interessert i deg, så klarer de ikke å holde seg unna deg selv om du har barn. Og de få gutta som ikke takler det, hadde vel strengt talt ikke taklet noe forhold uansett ? Nå lever jeg i et flott forhold med ny barn og enda et nytt barn ! Det ordner seg for snille jenter. Jeg er 27 da !

Drit i de, og vent på mannen med stor m Han kommer !

I tillegg må jeg bare si at det å si at man er alenemor er VERDENS beste måte å bli kvitt ekle karer på også. Om jeg sitter på byen og det kommer en ekling og skal sjekke meg opp, pleier jeg alltid å si: oi, må bare lese en mld, vent ! Så sier jeg: åååh det var bar barnevakten min, passer på begge guttene mine i dag =)

WOSH så var de borte (selv om jeg ikke har to gutter da haha)

[-C-]

Nå lever jeg i et flott forhold med ny MANN og enda et nytt barn ! (skulle det stå)

[Gjest AnonymBruker]

Tja, ikke få barn så tidlig, og ikke få dem med hvem som helst.

Jeg hadde aldri datet en dame med barn under 30.