Utrolig rørende

[Facepainter]

Finner ikke noe bedre egnet forum.

Jeg var i bursdagsselskap hos noen venner. De to er ikke sammen lenger, men de har en liten jente som sitter i rullestol, og hun vil nok gjøre det resten av livet. Hun fylte år, og etter å ha blåst ut lysene på kaken, så spurte jeg henne på tomannshånd om hun hadde ønsket seg noe spennende. Joda, hun var inneforstått med tradisjonen om å ønske seg noe, og det hun ønsket seg var ikke at hun skulle bli frisk, men at mamma og pappa skulle bli kjærester igjen. Jeg overtolket kanskje det hele, og hun er kanskje lei av at folk tenker på henne som en jente i rullestol, men uansett synes jeg det var en utrolig rørende situasjon.

Takk for meg.

[The Kitten]

Jeg tror ikke hun tenkte noe mer enn at hun ville at foreldrene skulle bli sammen igjen.

[Snipa]

Jeg tror ikke dette har noe med rullestol å gjøre. Nesten alle skilsmissebarn jeg vet om, ønsker det samme, at mamma og pappa blir kjærester igjen. Til og med voksne venner av meg sier at de tenker slik om sine foreldre.

Men det er jo fint at barnet har slik tillit til deg at hun forteller hva hun ønsker seg aller mest.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg tenker at denne tråden viser en del fordomer mot funksjonshemmede, og en forventning om at funksjonshemmede skal ha andre håp og forventninger og tanker i livet sitt enn andre mennesker. Jeg ser ikke at det er noe mer rørende at ei jente i rullestol ønsker at foreldrene skal bli sammen igjen enn det er at alle andre barn med skillte foreldre ønsker akkurat det samme.

Barn i rullestol er noe langt mer enn sin funksjonshemming og skiller seg ikke fra andre barn på andre måter enn at de ikke kan gå. De forteller nok ikke aktivt andre ønsker for at folk skal slutte å se på den som den som sitter i rullestol, de er som alle andre barn og har normale drømmer og ønsker. TS overfrotolker ja, basert på sine egne fordomer.

[Kråkesaks]

Jeg må innrømme at jeg tenker at denne tråden viser en del fordomer mot funksjonshemmede, og en forventning om at funksjonshemmede skal ha andre håp og forventninger og tanker i livet sitt enn andre mennesker. Jeg ser ikke at det er noe mer rørende at ei jente i rullestol ønsker at foreldrene skal bli sammen igjen enn det er at alle andre barn med skillte foreldre ønsker akkurat det samme.

Barn i rullestol er noe langt mer enn sin funksjonshemming og skiller seg ikke fra andre barn på andre måter enn at de ikke kan gå. De forteller nok ikke aktivt andre ønsker for at folk skal slutte å se på den som den som sitter i rullestol, de er som alle andre barn og har normale drømmer og ønsker. TS overfrotolker ja, basert på sine egne fordomer.

Det tenkte jeg også. Jenta i rullestol hadde sikkert ikke rullestolen i tankene sine i det hele tatt da hun ble spurt. Selvsagt kan ønske om å kunne gå være der, men det er dumt å ta det som en selvfølge.

[Gjest Kevlarsjäl]

Kjenner jeg blir ganske provosert av tankene til TS.

Må si meg enig med resten av svarene her. Jenta i rullestol er som de fleste andre skillsmissebarn og ønsker at foreldrene skal være sammen.

Ikke noe mer enn det.

Kanskje hun har skjønt at hun ikke får gjort noe med rullestolen.

[Miss Puddel]

hun tenker nok ikke så mye på rullestolen i det dalige, som noen sier hun er mye mer enn et barn i rullestol, først og fremt så er hun et barn, som tilfeldigvis sitter i rullestol.

hun ønsker selvsagt å være uten. Men det er ikke den største saken i livet hennes.

Jeg er døv på ett øre, og har en ødelagt skulder. Men om noen spør meg hva jeg ønsker meg så er det ikke hørsel eller en frisk skulder, det er mere i retning av en ny sal...

[Gjest Kevlarsjäl]

Ville bare påpeke at jeg også er døv på ett øre, Miss Puddel.

Helt enig med deg at jeg heller ønsker meg "fred på jord og en ny sykkel" enn hørsel på begge ørene..

Barn spesielt er veldig flinke på å sile ut "ting jeg kan få" og "ting jeg ikke kan få"..

[estrella]

Ei venninne av meg blir møtt med fordommer daglig. En del mennesker tror at bare en sitter i rullestol så er en helt grønnsak. Hun er lam etter ei bilulykke. Hun har ikke hjerneskade eller noe, men folk behandler henne som hun har det, de prater til henne som et barn. Jenta er 21 år gammel. Alt fungerer normalt ved henne, bortsett fra at hun ikke kan gå lenger!

Når jeg er ute å gå med brukere fra der hvor jeg jobber så møter vi også disse fordommene. Noen av dem er helt friske i hodet, men kroppen fungerer ikke som den skal og dermed sitter de i rullestol. Folk glemmer ut at en kan prate til dem som de er helt friske, de regner automatisk med at disse personene i rullestol er syke, både mentalt og fysisk. Noe som er så galt! De tenker ikke en gang over at de sitter i rullestol og er syke (bortsett fra det faktum at de trenger hjelp til en del ting...). De drømmer om de samme tingene som alle andre på sin alder, utdannelse, barn, familie, ferier osv.

Denne jenta er neppe et unntak. På tide å se jenta og ikke jenta i rullestolen (eller rullestolen med jenta?).

[Miss Puddel]

Det blir likso så himla tåpelig, det man ser er rullestolen, (eller krykken etc) og ikke mennesket som tilfeldigvis bruker det hjelpemiddelt. Men på samme tid skal man ike snakke om det hjelpemiddelt, for DET er tabu det!...

glemmer ikke vi møtte en gutt i rullestol, og den rullestolen var dritkul, knallefarger etc. Så jeg sa det at jøss, den rullestolen var jo litt tøff!

gutten smilte og sa takk han, mens reisefølget mitt dyttet meg hardt i siden og hvisket til meg at jeg kunne jo ikke komentere rullestolen!

det frestlige var jo at de var så lite diskret at guttungen fikk det med seg, og han var vel en tolv tretten år, og VELDIG oppegående i hodet, så han sa spydig at -ikke vær redd, hun kan godt komentere stolen, jeg er faktisk klar over at den er der....

[litle_my]

Det blir likso så himla tåpelig, det man ser er rullestolen, (eller krykken etc) og ikke mennesket som tilfeldigvis bruker det hjelpemiddelt. Men på samme tid skal man ike snakke om det hjelpemiddelt, for DET er tabu det!...

glemmer ikke vi møtte en gutt i rullestol, og den rullestolen var dritkul, knallefarger etc. Så jeg sa det at jøss, den rullestolen var jo litt tøff!

gutten smilte og sa takk han, mens reisefølget mitt dyttet meg hardt i siden og hvisket til meg at jeg kunne jo ikke komentere rullestolen!

det frestlige var jo at de var så lite diskret at guttungen fikk det med seg, og han var vel en tolv tretten år, og VELDIG oppegående i hodet, så han sa spydig at -ikke vær redd, hun kan godt komentere stolen, jeg er faktisk klar over at den er der....

Fantastisk!

[estrella]

Det blir likso så himla tåpelig, det man ser er rullestolen, (eller krykken etc) og ikke mennesket som tilfeldigvis bruker det hjelpemiddelt. Men på samme tid skal man ike snakke om det hjelpemiddelt, for DET er tabu det!...

glemmer ikke vi møtte en gutt i rullestol, og den rullestolen var dritkul, knallefarger etc. Så jeg sa det at jøss, den rullestolen var jo litt tøff!

gutten smilte og sa takk han, mens reisefølget mitt dyttet meg hardt i siden og hvisket til meg at jeg kunne jo ikke komentere rullestolen!

det frestlige var jo at de var så lite diskret at guttungen fikk det med seg, og han var vel en tolv tretten år, og VELDIG oppegående i hodet, så han sa spydig at -ikke vær redd, hun kan godt komentere stolen, jeg er faktisk klar over at den er der....

Jepp, det er litt sant det. At det er tabu å snakke om hjelpemiddelet, men jeg tror at det er vi uten hjelpemidler som ser på det slik. For de jeg kjenner i f.eks rullestol har ingenting imot at folk nevner rullestol osv. Vi tuller f.eks med hverandre og sier at "ja, nå må du da ikke løpe vekk fra meg". De som bruker forskjellige hjelpemidler er jo fullstendig klar over dem, for dem er det ikke tabu å nevne dem, kanskje litt pes når man får samme spørsmål gang etter gang, ang hvorfor en sitter i f.eks rullestol. Kan bli litt slitsomt å fortelle årsaken annenhver dag :gjeiper: