Noen tanker om aldersforskjeller?

[Gjest AnonymBruker]

Heisann,

Noen tanker om aldersforskjell i et forhold? Vil da gjerne høre erfaringsbaserte synspunkt og ikke teorier.

Generelt, foretrekker jeg jevnaldrende jenter, men har nå møtt en jente på 18 år som jeg liker veldig godt.

Jeg ser at vi på mange måter er på et ulikt mentalt nivå, men vi har det allikevel fantastisk sammen. Jeg har møtt yngre jenter før som jeg rett og slett har følt at blir for barnslige, men føler at det er litt annerledes med henne.

Relativitetsteori og politikk kan jeg vel alltids diskutere med mine guttevenner?

Eller er dette ikke noe å satse på?

Jeg vurderer å la følelser bestemme til fordel for logikk, i akkurat dette tilfellet. Man trenger jo ikke alltid planlegge alt i detalj. Det eneste jeg vet er at jeg liker henne i dag og har lyst å se henne igjen i morgen.

Noe mer kan man vel ikke ønske seg eller forvente?

PS: Ønsker ikke nødvendigvis diskusjon på dette spesifikke tilfellet, men på en generell basis. Eller begge deler :D

[Sopp]

hvor mye aldersforskjell er det mellom dere da?

[Gjest AnonymBruker]

Det sto i selve overskriften, men nevnte det ikke i tråden ser jeg.

Jeg er 25

[Gjest Mahareth]

Synes det er greit det Her er det bare ett år mindre mellom meg og min kjære, det har aldri vært noe problem.

[Beauté]

Jeg er 34 og han er 48. Vi har vært sammen i 14 år.

[Sopp]

Det sto i selve overskriften, men nevnte det ikke i tråden ser jeg.

Jeg er 25

Jeg fant det ut, redigerte innlegget mitt, men mistet alt jeg hadde skrevet :|

Men..det jeg skreiv..

selv er jeg eldre enn deg, har følelser for en som er 19. Har ikke møtt en mann som er så bevisst på sine følelser og hvordan man behandler en man elsker.

Aldri har jeg opplevd enn sånn omsorg, respekt og kjærlighet som fra han. Selv om han er ung, så vet han hva det går ut på. Og det er ikke bare ensidigt det som skjer mellom oss...så om han vil inn i et forhold, og det viser seg å funker, så skal ikke jeg sette en stopper for det som måtte skje mellom oss.

Så ejg sier bare: Go for it!

[Gjest Anjelika]

Jeg har ikke så mye erfaringsbasert utenom at jeg har noen kompiser på din alder som har rotet seg litt borti 18-19-åringer, men jeg tillater meg å synse litt likevel.

Disse kompisene har nok endt litt opp med å slite med at man ikke er på samme mentale nivå. Det er ikke nødvendigvis kunnskapsnivået det går på, men modenheten i måter å tenke på. Man bør være på samme bølgelengde der. Personlig så har jeg behov for en kjæreste med høyt kunnskapsnivå også, jeg blir litt avtent om han mangler elementær kunnskap eller ikke har noe å lære meg. Ja, man kan diskutere relativitetsteorien med andre, men noe hadde definitivt manglet i forholdet for min del om jeg ikke kunne hatt intellektuelle diskusjoner med min kjære.

På den annen side så trenger man vel ikke være så gammel for å gjøre en annen lykkelig gjennom å ha evnen til å elske og gi av seg selv. Deler dere en del interesser, humor etc så er man jo på god vei. 6-7 år er heller ikke allverdens når man er voksen - men det er jo akkurat i det mellomrommet mellom dere to man blir voksen på sett og vis, det er da man flytter hjemmefra og får seg noen år på et universitet. Føler disse tingene kan lage et ganske stort skille mellom en 18åring og en 25åring.

Men man vet jo aldri hva som skjer egentlig. Synes det er bra du tenker gjennom det på forhånd i hvert fall, men ikke tenk det ihjel heller

[Gjest *Maja*]

Det kan gå fint i starten, og for noen varer det livet ut...Men i og med at hun er så ung kan konflikten komme når hun kommer i 20 årene, da hun er klar for å oppleve ting du er ferdig med....Du er kanskje da klar for å etablere deg og få barn...hun vil da reise og oppleve verden, starte karriere osv.

Det er umulig å kommer med noe fasit svar...jeg var sammen med en del år eldre gutt da jeg var yngre, og for min del kræsjet det da jeg ble litt eldre og hadde behov for andre ting enn ham...så jeg gikk...

[Gyldenløwe]

Min erfaring er at det stort sett skjærer seg når man blir sammen med noen som er så unge. Det er ikke den relative aldersforskjellen som er viktig, men at hun bare er 18 år. Det er nok du som har størt sjanse for å bli brent her. Hun kommer til å utvikle seg mye mer enn deg de neste årene, og mest sannsynlig vil hun ønske seg nye og anderledes erfaringer i kjærligheteslivet. Ha en fling og sex om du er ærlig med hensikten din, men ikke forelsk deg.

[Gjest KateW]

Hadde dere begge vært eldre, så hadde saken stilt seg annerledes, men jeg tenker at en atten åring snaut har fått russeknuter, mens en 25-åring er nesten ferdig studert, og/eller har jobbet i flere år. Rett og slett.

Når man er 35 og 42 er ikke forskjellen like stor.

[Suzy]

Hadde dere begge vært eldre, så hadde saken stilt seg annerledes, men jeg tenker at en atten åring snaut har fått russeknuter, mens en 25-åring er nesten ferdig studert, og/eller har jobbet i flere år. Rett og slett.

Når man er 35 og 42 er ikke forskjellen like stor.

Enig med KateW.

Jeg er mor til en 18 åring og jeg hadde ikke blitt glad om hun kom hjem med en fyr på 25. Jeg hadde rett og slett følt at maktbalansen i forholdet ville vært skjev.

Det skjer veldig mye både i hodet og i livet til et menneske mellom 18 og 25 år - om dere var 38 og 45 hadde jeg ikke engang blunket, men pr nå syns jeg det er for stor forskjell.

[Gjest AnonymBruker]

Vi er 25 og 31 og det fungerer strålende for oss. Blåser i om noen velger å "blunke" av vår aldersforskjell.

[Gjest brutal_mann]

25 og 18, pul på!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg måtte min nåværende mann når jeg var 18 og han 25, det er nå 11 år siden.

Problemet kan komme om hun er veldig barnslig eller om hun eller du er veldig glad i festing og den andre ikke er (det gjelder jo egentlig uansett, men sjansen er større når den ene bare er 18)

Det går jo ann å prøve en stund å se hvordan det går da.