Farmor er uenig i valgene mine og "kjefter" hver gang jeg snakker med henne

[Gjest AnonymBruker]

Familien min er liten, mamma og pappa har begge søsken, men jeg har ingen fettere eller kusiner. Søsteren min og jeg har vært eneste barnebarn på begge sider og vi har alltid hatt et ganske nært forhold til besteforeldrene på begge sider. Jeg har hatt det nærmeste forholdet til mormor, siden hun bodde i kårboligen på gården vår. Farmor og farfar bor ca 3 mil unna.

De siste årene har vært tøffe for meg. Jeg har hatt en jobb jeg overhodet ikke har likt meg i, elendig arbeidsmiljø og en sjef som overhodet ikke burde vært sjef. Jeg har slitt med depresjoner og noen andre psykiske problemer. Stort sett har jeg hatt familien i ryggen og de fleste støttet meg da jeg valgte å si opp jobben min i fjor høst. Etter det har jeg gått på dagpenger og de siste månedene har jeg gått på et kurs via NAV. Det kurset har jeg likt meg godt på. Jeg har lært masse, lærerene har virkelig vært dyktige og jeg har funnet ut at jeg godt kan tenke meg å satse videre innenfor det området.

For et par uker siden var familien samlet hos mamma og pappa på middag og jeg fortalte hva jeg tenkte og at jeg håper å studere videre innen dette feltet. De fleste ga uttrykk for at de støttet meg og ville bidra med det de kunne, også økonomisk om jeg trang det. Unntaket var min farmor som syntes dette høres helt idiotisk ut. Å begynne på skole når man har rundet 30 og er etablert med leilighet, bil og en del gjeld mener hun at er helt feil og at jeg får "ta meg sammen" og skaffe meg en jobb innenfor det jeg har jobbet med de siste 10 årene. Jeg ser også hindringene, og jeg mener overhodet ikke at alle skal klappe meg på skulderen og si "flink jente", men jeg må innrømme at jeg er svært skuffet og såret over farmors reaksjon.

Siden dette middagsselskapet har hun ringt meg sikkert fire-fem ganger for å gjenta sitt synspunkt og at jeg ikke kan regne med noe støtte fra henne og farfar. De (les: farmor) er nemlig helt enige i at jeg er dum som sa opp den "gode" jobben min og ikke bare "bet tenna sammen".

De siste gangene hun ringte tok jeg ikke telefonen, jeg orker bare ikke mer kjefting over valget mitt. Jeg sliter nok som det er og jeg orker ikke mer av kjeftingen og negativiteten hennes...

Hvordan takler jeg henne? Jeg har jo forsøkt mer enn en gang å forklare mine følelser og hvorfor jeg har tatt det valget jeg har tatt, men jeg kommer ingen vei. Hun er svært bestemt og det verste er kanskje at hun mener at hennes mening er den eneste rette.

Mvh

Monica

[Harlekin]

Jeg tror det er ganske vanlig at eldre mennesker blir svært påståelige, det er typisk for det å bli eldre. Så det er en forklaring, om ikke en unnskyldning.

Jeg tror du bare får stå på ditt, og gjøre det klart at du ikke er interessert i å snakke med henne om dette, om hun ikke kan støtte deg. Vil hun ikke snakke om noen annet mens dere er sammen, får du si at du ikke vil snakke med henne til hun endrer oppførsel.

[MissStiles]

Jeg har også en farmor som er kritisk og har sterke meninger. Fått mye kritikk for mye av det jeg har gjort når det gjelder jobb, skole og andre ting. For til og med kritikk når jeg har farget håret og hun ikke mener det ser pent ut. Blir ganske irritert på henne men klarer ikke å holde meningen for seg selv.

Stå på ditt!! Det er ditt liv og du velger hva du vil gjøre!!

[Miss Puddel]

Det er faktisk DITT liv! Og tiden da man bare skulle bite i seg mistrivsel som ga psykiske plager er faktisk over. Jeg har selv vært der, og livet er faktisk ikke nesten over når man er tretti, så det er ingen grunn til at man ikke skal kunne legge om livet sitt i den alderen eller senere.

Jeg synes det er utrolig respektløst av din farmor, for selvom hun ikke er enig med deg synes jeg hun skal respektere at det faktisk er ditt valg, og ditt liv. Min far var litt alla din farmor, han kunne ikke forstå at jeg ikke kunne fortsette å jobb med det jeg hadde utdannet meg til, for jeg hadde jo likt meg så godt? (hvor han fikk det fra skjønner jeg ikke, jeg hadde det pyyyton omtrent fra første stund) og om jeg omskolerte meg så var jo alle de årene bortkastet. Jeg har etterhvert gitt ham klar beskjed om at nei, ikke bortkastet, i form av at de har gitt meg innsikt i hvordan jeg IKKE kan leve. Men om jeg hadde fortsatt i den jobben ville det være veldig bortkastet, ettersom jeg da ville ende opp som sykemeldt og etterhvert uføretrygdet eller som et nummer på selvmordstatestikken. Dessuten ga jeg ham klar beskjed om at hvir han ikke kunne respektere det, kunne han la være å ringe, for jeg orket ikke måtte forsvare et valg som allerede var tatt.

Lykke til med å formidle noe tilsvarende til din farmor, og lykke til med omleggelse av livet ditt!

[Gjest mos]

"Jeg tror det er ganske vanlig at eldre mennesker blir svært påståelige, det er typisk for det å bli eldre."

Og hvor gammel er De, om jeg tør spørre?

(Sorry, kunne bare ikke dy meg, ser poenget ditt!)

[Gjest Trajan]

Bryt all kontakt med henne til hun skjerper seg

[Harlekin]

"Jeg tror det er ganske vanlig at eldre mennesker blir svært påståelige, det er typisk for det å bli eldre."

Og hvor gammel er De, om jeg tør spørre?

(Sorry, kunne bare ikke dy meg, ser poenget ditt!)

Jeg er den respektable alder av 31 år Hvor gammel er De, da?

----

Mange eldre har en tendens til å bli urimelig påståelige og "krasse", dessverre. Selvfølgelig ikke alle, men jeg har selv opplevd dette hos flere eldre jeg kjenner/har kjent, blant annet min egen kjære bestemor som mente min samboer og jeg var veldig dumme, siden vi ikke giftet oss ...

Endret 1. mai 2010 av Harlekin

[ehu]

Hvordan du takler henne ?

Du manner deg opp og sier bestemt at dette er ditt liv og at du akter å gjøre det som er riktig for deg. Og at om de ikke kan respektere dine valg så er det deres eget problem, og ikke ditt !!!! Stå på, og ikke tillat deg å la hennes holdning påvirke dine valg.

[Gjest AnonymBruker]

Du behøver ikke høre på maset. Ikke ta telefonen. Når hun maser, så sier du, Farmor, dette har vi jo snakket om før. Jeg kjenner til ditt synspunkt,takk. OG så skifter du samtale emne, eller går ut.

[Jade]

Hvordan takle farmor...

Det er bedre med en klagende farmor, enn å gå dag ut og dag inn i en jobb som sliter på deg psykisk. Du har gjort et riktig valg, og det vet du! Synd at ikke farmoren din kan se det. Men det viktigste er at du har tatt flere gode valg, og gjør noe bra med livet ditt!