Konfirmasjon

[Gjest Helene]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i 18 måneder og har et godt forhold til hans 3 barn. Vi har ikke flyttet sammen enda fordi vi ser utfordringen med mine dine barn o.s.v

I løpet av det siste året har han vært i sin ex. 40 års dag og sin ex.svigermors 70 års dag... det har selvfølgelig aldri vært tema om jeg skulle bli med... han har et godt samarbeidsforhold med sin ex. men hun overser meg totalt (hilser ikke når vi tilfeldig møtes o.s.v) Nå er sønnen konfirmant og det har aldri vært tema om jeg skulle bli med. Skjønner det på en måte - men føler meg så tilsidesatt... jeg syns det er på tide å opptre som et par etter så lang tid. Trist og litt lei nå. Føler av og til at jeg bare har "elskerinne" status. Noen andre som har erfaringer her.

[lulle]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er en selvfølge at han skal i sin exs 40 årsdag, og særlig ikke uten deg! Sin eks svigermors 70års dag kan jeg til en viss grad forstå.

Hvorfor er det ikke på banen at du skal i konfirmasjonen? Forstår godt at du er skuffa. Jeg ville spurt han!

[annemette]

Oi... For det første, hvorfor går han i 40 årslaget til eksen? Og 70 årslaget til ekssvigermor? Bare der kjenner jeg at jeg at jeg blit litt irritert. Og uten deg? Hmm..det hadde jeg ikke godtatt (det var litt off topic, men jeg skjønner ikke poenget med å menge seg med eksfamilen. Greit at man skal samarbeide for barnas skyld, men det virker ikke som det er grunnen her.)

Når det gjelder konfirmasjonen, så synes jeg at det er en selvfølge at du skal være med. Jeg hadde i hvertfall tatt det som en selvfølge. Hva er 'unnskyldingene' for at du ikke skal være der?

[Gjest Gjest]

Det er ikke en selvfølge at du skal være med nei. Særlig ikke siden dere ikke engang bor sammen. Dette er KONFIRMANTEN sin dag, ikke gjør den til en "jeg betyr ikke nok for deg" greie. Det er patetisk.

[Gjest Helene]

eh... tror ikke konfirmanten hadde hatt noe i mot det - da hadde jeg jo ikke tenkt på det.... jeg har tilbragt annenhver helg med gutten og vi var tre uker på ferie med alle barna i sommer.. her er det snakk om hensynet til eksen tror jeg. Syns bare det er så rart at tanken tydeligvis ikke har slått konfirmantens far.... TS

[Jade]

Hvorfor skulle han i sin svigermors bursdag? Har de glemt å fortelle henne at det er slutt?

[Gjest ninA]

dette hadde jeg ikke godtatt, hadde min kjæreste vært invitert i hans ekskones bursdag eller ekssvigermorsbursdag hadde det jo vært en selvfølge at jeg hadde vært med ellers tror jeg faktisk ikke han hadde gått heller. Han har ikke barn men hadde han hatt det hadde det og vært naturlig jeg hadde blitt med i hans sønns konfirmasjon. Du er jo denne sønnens stemor og det blir jo helt rart og utelukke deg av den grunn

ble du sammen med kjæresten din før det ble slutt med ekskona? ellers begynte det som et elskerinneforhold, om det gjorde dt kan jeg kansje mer forstå bitterheten hun tydelig viser men uansett må man jo bare komme seg videre.

[Gjest Vilma]

Jeg synes ikke det er så rart at du ikke skal i konfirmasjonen siden dere ikke bor sammen enda, men at han drar i 40årslag til eksen og 70 års dagen til ekssvigers, det hadde jeg ikke likt.

[annemette]

Det er ikke en selvfølge at du skal være med nei. Særlig ikke siden dere ikke engang bor sammen. Dette er KONFIRMANTEN sin dag, ikke gjør den til en "jeg betyr ikke nok for deg" greie. Det er patetisk.

Det er jo absolutt ikke poenget. Hun skriver at hun har ett godt forhold til hans 3 barn, og som kjæreste til pappan synes jeg det da er en selvfølge at hun skal komme i konfirmasjonen. Slik jeg forstår TS er det ikke konfirmanten selv som har ett problem med at hun er med, men heller konfirmantens mor. (muligens også konfirmantens far..?) Jeg hadde tatt det som en selvfølge å bli invitert til en slik stor begivenhet.

[Gjest Gjest]

Synes ikke det er noe rart at han var i bursdag i eksen's og ekssvigermors runde dag. Etter kanskje flere år sammen så får man faktisk relasjoner som ikke kan brytes tvert. Spesielt til familiemedlemmer som ikke direkte er involvert i bruddet, men som uskydlig rammes av det. Jeg kommer alltid til å være venner med mine ekssvigers, selv om jeg ikke lenger er gift med sønnen deres. Man kan da ikke bare uten videre kutte tvert kontakten med folk man har kjent i åresvis, og som man er glad i. Det er ikke deres feil at kjærligheten gikk over. Og det finnes faktisk de som kan gå fra hverandre og fortsatt være venner.

En ny kjæreste tar man med seg til foreldrene sine, ikke til sine ekssvigerforeldre.

Når det gjelder konfirmasjonen så synes ikke jeg det er urimelig om du ikke blir bedt. Forholdet deres er ikke SÅ langt, og dere bor ikke engang sammen. Muligens ses du kanskje på som en elskerinne som du sier ja..

Men har hans eks ny kjæreste som kommer i konfirmasjonen? For hvis ikke begge parter har ny partner så er det mange som velger å bare la være å invitere den ene nye partneren. Spesielt når forholdet er såpass nytt som deres. 18 mnd. er ikke så mye i mine øyner ihvertfall, i forhold til å føle at man burde vært invitert i en konfirmasjon, og man ikke engang bor sammen med barnet eller barnets far.