Brev fra midtøsten

[Lanista]

Det er varmt allikevel går så mange kvinner så tildekket at de må være svært ubehagelig. Det ryker fra grusveiene og asfalten. Jeg svetter men har andre ting å tenke på. Jeg ser en skorpion bli spist av maur. Lurer på om de hadde klart det samme med en skolopender? Den er rask,aggresiv og giftig. Men det ligger makt i flertall sies det.

Jeg kommer fra en by som er brent ned. En to-tre år gammel jente er brent til døde. En annen litt eldre gutt er skutt. Lukten av foråtning er sterk. Øynene har forlatt den blå planteten. Det gleder alle som ligger der.

Men farene er der fortsatt. Ingenting er over. Det bare fortsetter. Det har gjort det i århundrer.

Jeg kommer hjem. Og får bare lyst å dra tilbake.

Kanskje sørger jeg over en voksen-ungdom jeg aldri fikk.

Men jeg er blant de heldige og det vet jeg hver dag. "Åpne øyne og pass ryggen, så har du kontroll." Alle vet det er tull, men det hjelper.

Her er det ingen jeg kan snakke med. "du må huske at dette er ekstreme situasjoner." Ok, jeg visste ikke det? De jeg kan snakke med er der. Og jeg vet at jeg er ganske god. Andre kan ta kontorjobben jeg fikk.

Glad til. Vil ikke sitte på Onkel Dondald for å utkonkurrere en med glatt sveis og pappas bil for å vinne en jente som lurer på om jeg har inngang forbi køen på de hotteste stedene:)

Endret 30. april 2010 av Lanista

[Lanista]

Beklager den melakolske skiten. Noen ganger går det opp og andre ganger går det ned. Glem det.