Bryllupstale

[Gjest AnonymBruker]

Skal gifte meg nå i august, det meste er egentlig klart, så vi har roen.

Men det som gnager innsiden min er talen..

Hun har sagt at hun har begynt på den allerede, og vet litt hva hun skal snakke om..

Det gjør jo bare meg enda mer nervøs..

Gruer meg ikke til bryllupet generelt, bare den forbaskede talen som skal holdes.

Jeg er ganske sjenert person i utgangspunktet, og jeg vet det bare er venner og familie tilstede, men jeg er like sjenert uansett.. Bare sånn at jeg...

Spesielt når alle skal sitte å se rett på meg samtidig, og kun jeg skal prate :o

Så håper kanskje det er noen her som har vært igjennom noe tilsvarende og kan gi meg noen tips?

Det som gjør meg nervøs er at jeg ikke vet hva jeg skal prate om. Hadde jeg bare hatt en tale klar, så hadde jeg nok ikke vært så nervøs.

Har bare ikke peiling hva jeg skal prate om, har aldri holdt taler i større folkemengder før, så er jo en ganske heftig ilddåp..

[Gjest Pippelipp]

Jeg har prøvd å skrive en tale det siste halve året uten hell. Jeg gifter meg om tre uker. Jeg har bestemt meg for å improvisere og det kommer kjæresten min til å gjøre også. Jeg tror ikke du kan planlegge hva du kommer til å føle på en sånn dag. Still deg opp, se på kjæresten din og snakk. Det kommer noe. Du snakker til kjæresten din, det gjør du hver dag

Forresten: En tale behøver ikke være lang og høytflyvende. Jeg skjønner at du er nervøs, men alle som er der, er der for dere, fordi dere betyr noe for dem og de betyr noe for dere.

[Gjest AnonymBruker]

Hei, og takk for svar

Er vel rett det du sier.. Hadde bare sett for meg at jeg skulle klare å få en tale i boks, sånn at jeg slipper å være så nervøs hver gang jeg tenker på det.. Så kunne jeg ha gledet meg 100% til dagen istede

Akkurat nå ser jeg bare fram til dagen derpå, der alt er overstått og vi har resten av livet forran oss

[Gjest Pippelipp]

Det skjønner jeg.

En venninne av meg hadde skrevet en veldig søt tale til mannen sin. Først fortalte hun at ingen vel hadde trodd at de kom til å holde sammen, aller minst de selv for det var IKKE kjærlighet vet første blikk. Så fortalte hun om deres kronglete og etter hvert veldig gode vei til alteret og om den lille sønnen deres. Og så fortalte hum kjæresten sin hvor glad hun var i ham og hvor glad hun var for å ha ham ved sin side og hvor mye hun gledet seg til å tilbringe resten av livet sammen med ham.

Kanskje du kan skrive noe rundt denne modellen? Hvordan traff dere hverandre? Hvordan har dere hatt det til nå? Hvorfor er dere sammen, hva gjør dere så bra sammen? Fortell hvor høyt du elsker henne!

Jeg har også tenkt å takke foreldrene mine for at de er så fantastiske (og jeg vet jeg kommer til å gråte, æsj!) og foreldrene hans for at de har tatt så godt imot meg fra første stund.

Ikke gru deg. Det blir så fint, så