Var du et mobbeoffer?

[Zinnia]

I voksen alder har jeg problemer med å få venner og kjæreste og har store problemer i sosiale sammenhenger, særlig med mer enn noen få personer. Har funnet ut at jeg er en svarer. Kan svare på spørsmålene andre stiller, men å "finne på" spørsmål selv (utenom "hva med deg?") er en stor utfordring. Det kommer nok av at jeg "hoppet over" den sosiale læringen jeg burde fått på barne- og delvis på ungdomsskolen.

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i, har det på akkurat samme måte selv! Eller jeg tror jeg har blitt litt bedre de senere år da.

Jeg har også i noen situasjoner tatt meg selv i å svare på spørsmål som det ikke ville falt meg inn å svare på om jeg bare hadde fått tenkt meg litt om. Akkurat som jeg føler en slags automatisk plikt til å svare ærlig, som om alle andre mennesker skulle være en slags autoritetsperson i forhold til meg, og jeg må bare finne meg i det de sier, fordi de liksom har rett.

Så dette med grensesetting og selvhevdelse i forhold til andre mennesker har sittet langt inne for min del, og trenger fremdeles å jobbes med...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på barneskolen. Det var vel ti jenter i klassen. En gjeng med de "kule" og en gjeng som besto av meg og venninnene mine som av de andre jentene ble kalt nerder, tapere, osv. Mobbingen var veldig skjult og mest psykisk, men det er vel ofte slik med jenter. Det gikk veldig mye i baksnakking, kommentarer om utseende eller andre ting. Jeg tok meg veldig nær av ting og var veldig opptatt av at disse jentene skulle like meg.

Jeg ble også mobba av gutter, både eldre og yngre enn meg. Det var mest kommentarer om familien min. Jeg har ei søster som er handikappet og det var ofte noe de brukte mot meg.

Det er vanlig at det er mye krangling og drama blant jenter. Jeg tenkte ikke på det som mobbing, jeg begynte å tro på det de sa og hadde ekstremt dårlig selvtillit. Følte jeg fortjente det og rakket ned på meg selv.

Jeg hadde samme lærer gjennom hele barneskolen. Var ikke stor hjelp i læreren. Hun snakket negativt om meg hvis jeg var borte fra skolen, sa blant annet til klassen at hun trodde jeg bare skulka og egentlig ikke var syk.. Jeg fikk ikke være med på juleavslutning der vi skulle ha skuespill, fordi jeg hadde vært syk samme uke og hun mente jeg ikke kunne rollen min godt nok. Jeg hadde EN replikk!!

Denne læreren likte meg aldri.. Hun innrømmet til og med en gang vi hadde et møte om problemene i klassen at hun favoriserte enkeltelever. Denne læreren har jeg møtt igjen og det føles bra å se hvor gammel, rynkete og skrøpelig hun begynner å bli.

Det er nok henne jeg er mest 'bitter' på, fordi hun var jo voksen og burde visst bedre enn å nesten ta del i mobbingen. Men hun er ei sur og grinete gammel dame, kan ikke være så godt å være henne.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble også mobbet, det var spesielt en av jentene som fikk de andre mot meg. Denne jenta var lærerens favoritt, og hun så aldri hvor grusom denne jenta var mot meg eller de andre hun fant det for godt å plage livet av. Det var vel det som var det verste. Det, utfrysningen og det at de du trodde var vennene de så på og ikke gjorde noen ting. Nå har jeg passert 30 og dette i tillegg til andre ting har gjort at jeg fortsatt sliter med dårlig selvfølelse. Jeg kan gjøre hva som helst for andre, men greier ikke å gjøre noe for meg selv fordi jeg føler at jeg ikke er verdt noe som helst.