Spesiell "konfirmasjonsgave"

[Gjest Vito - nr to]

Vi har tvillinggutter i 9. klasse. I anledning leseravslutningsselskap («konfirmasjon» i frimenighet) om et par uker. grubler vi/besteforeldrene/to familier i slekta litt rundt en gave. Noe spesiell, må vi vel kunne si...

Opplegget for «konfirmasjonen»

Litt spesielle, «reception» lørdag med uvisst antall deltakere (mellom 150 og drøyt 200 er sannsynlig) og litt uformelt selskap med ti gjester (besteforeldrene + to familier i slekta) søndag.

Guttene har gjort et valg rundt «reception» som gleder oss: Påpekt i invitasjoner/kunngjøringer at «gaver til oss vil vi oppfatte som direkte sårende, men insisterer du/dere på å gi ei gave, gi da gjerne et bidrag til ...... (foreningsnavn, kontonr) etter samlingen, og merk bidraget med......» (prosjektkodenr til et misjonsprosjekt de brenner for). Holdningen inspirerer jo oss alle til å yte litt ekstra i gave i selskapet dagen derpå! Vi ser også for oss å være like utradisjonelle i gava som guttene er opplegget for «konfirmasjonen».

Bakgrunn for gava

Guttene har en «skoledrøm», den passer ideelt sammen med deres ønske om å gå inn i familiebedriften (eid 100 % av oss) og deres egne legninger/skoleresultater. Kostbar skolegang, men veldig forutsigbar mht økonomiske krav. Vil selv ha ca 10 % av hva denne koster ved oppstart. Kan ikke finansieres via Lånekassen. Banklån umulig når man er under 18, var det mulig ville slik finansiering på ordinære vilkår bety (ved valutakurs hhv 10 % lavere og 10 % høyere enn i dag ved skolestart) renter/avdrag på mellom 4 500 og kr 5 700 pr mnd. Guttene kjenner yrkets betingelser, kan «privatøkonomi», og mener alt over kr 3 000 pr mnd er lite ønskelig, alt over kr 4 000 uaktuelt. Det finnes en alternativ vei til målet, den er to – tre år lengre, men vil holde kostnadene til renter/avdrag i etterkant på knapt kr 3 000/mnd. Guttene er nå i ferd med å begrave drømmen som «søt, men uoppnåelig» og satse på alternativ løsning.

Gava

Et todelt «gavebrev». a) Vår tillatelse til å søke opptak våren 2011 om dette da ønskes, gitt to forutsetninger. (Vet godt den ikke trenges juridisk, vet også at guttene neppe vil søke uten en slik tillatelse.) b) Ved tilbud om plass også tilbud om en «finanseringspakke» som muliggjør skolegang, med påfølgende renter/avdrag mellom 2 200 og 3 000 kr pr mnd ved bestått eksamen (avhengig av studieresultat, tre muligheter), kr 3 800 ved ikke bestått eksamen.

Kostnader ved gava (pr gutt)

Ved ikke bestått eksamen: Kr 40 000 for oss, kr 10 000 for besteforeldrene på hver side.

Ved bestått eksamen: Avhengig av studieresultat, mellom kr 80 000 og kr 130 000 for oss og mellom kr 20 000 og kr 35 000 for besteforeldrene på hver side.

Kostnadene vil bli fordelt over 14 år for oss, sju år for besteforeldrene på hver side. Maksimalkostnad et enkeltår kr 25 000 for oss, det halve for besteforeldrene.

Kostnaden er basert på verst tenkelige utgangspunkt mht valutakurs. Gunstigst realistiske kurs vil gi ca 25 % lavere kostnader.

De andre to familiene i selskapet bidrar mht ett punkt i finansieringspakken, deres kostnad blir kr 4 000 uansett.

For familiebedriften vil kostnaden bli 25 000 – 30 000 kr. Bedriften har meget god økonomi og kostnaden kan veldig godt forsvares bedriftsøkonomisk.

Framtidsutsikter

Ved minst middels eksamen har guttene sikker plass i familiebedriften. Vet behovet her er til stede pga langsiktige kontrakter. Ved dårligere, men bestått eksamen sannsynligvis behov (situasjonen der og da vil avgjøre), er uansett sikre på at de vil være i arbeid i løpet i ½ år etter avsluttet skolegang. Ved ikke bestått eksamen er utfordringen som for enhver med slikt resultat.

Annet av mulig betydning for vurderingen

Alle låneeksempler er basert på lik avdragstid, ti år. Vi betaler konfirmasjonsselskap/-klær, i alt ca kr 15 000 for hver gutt, gave ellers er ikke gitt. Besteforeldrene har – etter vårt innstendige ønske – vært meget tilbakeholdne med gaver hittil, ikke gitt noen utover veldig beskjedne julegaver/bursdagsgaver. Besteforeldrene/vi har trygg og solid økonomi: Ingen gjeld, sjusifret verdi i bolig/andre eiendommer, penger på bok, ingen problemer med å finansiere gave av slik størrelse + tilsvarende gave til andre barn/barnebarn (rimelig utenkelig at flere kommer) uten å endre forbruksmønster.

Hva tenker andre om ei slik gave? Er den OK, selv om vi vet summene er drøye? Er utgiftene i tilfelle noenlunde rimelig fordelt mellom partene?

Ett spørsmål til: Blir det helt feil av oss å gi noen gave i det hele tatt, ut fra hva guttene har sagt til gjestene dagen før?

[Gjest Vito - nr to]

INGEN med synspunkter rundt dette? Vi må ta en avgjørelse tidlig neste uke. Aller helst skulle vi tatt den mandag kveld.

[Gjest AnonymBruker]

Først lurer jeg på om ikke guttene da vil føle at de må ta den utdannelsen (om det er en bestemt utdfannelse?) ettersom dere gir utrykk for at dere ønsker det. Det kan være deres drøm akkurat nå, men kanskje ikke om noen år. Ungfommer er ganske uforutsigbare sånn sett.

På den andre siden er dette snakk om ganske store summer og kan være ganske vanskelig å ta imot også hvis de allerde har bedt gjester gi beløp til en forening. Hva med å vente til en bursdag og de skal velge utdannelse? Gi gaven uavhengig av utdannelse de velger? Det er jo en fantatisk gave sånn sett, hvem vil vel ikke ha støtte til utdannelse?

Men som tidligere nevnt, om dette er en bestemt utdannelse er det ikke sikkert at den utdannelsen står i høysetet neste år og om dere har gitt en gave så føler de kanskje at de må ta en utdannelse de egentlig ikke vil ha. Mange som studerer etter foreldrenes ønske og kaster år på studier, for å senere gå i en jobb de egentlig ikke vil ha...

[lulle]

Vi har tvillinggutter i 9. klasse. I anledning leseravslutningsselskap («konfirmasjon» i frimenighet) om et par uker. grubler vi/besteforeldrene/to familier i slekta litt rundt en gave. Noe spesiell, må vi vel kunne si...

Opplegget for «konfirmasjonen»

Litt spesielle, «reception» lørdag med uvisst antall deltakere (mellom 150 og drøyt 200 er sannsynlig) og litt uformelt selskap med ti gjester (besteforeldrene + to familier i slekta) søndag.

Guttene har gjort et valg rundt «reception» som gleder oss: Påpekt i invitasjoner/kunngjøringer at «gaver til oss vil vi oppfatte som direkte sårende, men insisterer du/dere på å gi ei gave, gi da gjerne et bidrag til ...... (foreningsnavn, kontonr) etter samlingen, og merk bidraget med......» (prosjektkodenr til et misjonsprosjekt de brenner for). Holdningen inspirerer jo oss alle til å yte litt ekstra i gave i selskapet dagen derpå! Vi ser også for oss å være like utradisjonelle i gava som guttene er opplegget for «konfirmasjonen».

Bakgrunn for gava

Guttene har en «skoledrøm», den passer ideelt sammen med deres ønske om å gå inn i familiebedriften (eid 100 % av oss) og deres egne legninger/skoleresultater. Kostbar skolegang, men veldig forutsigbar mht økonomiske krav. Vil selv ha ca 10 % av hva denne koster ved oppstart. Kan ikke finansieres via Lånekassen. Banklån umulig når man er under 18, var det mulig ville slik finansiering på ordinære vilkår bety (ved valutakurs hhv 10 % lavere og 10 % høyere enn i dag ved skolestart) renter/avdrag på mellom 4 500 og kr 5 700 pr mnd. Guttene kjenner yrkets betingelser, kan «privatøkonomi», og mener alt over kr 3 000 pr mnd er lite ønskelig, alt over kr 4 000 uaktuelt. Det finnes en alternativ vei til målet, den er to – tre år lengre, men vil holde kostnadene til renter/avdrag i etterkant på knapt kr 3 000/mnd. Guttene er nå i ferd med å begrave drømmen som «søt, men uoppnåelig» og satse på alternativ løsning.

Gava

Et todelt «gavebrev». a) Vår tillatelse til å søke opptak våren 2011 om dette da ønskes, gitt to forutsetninger. (Vet godt den ikke trenges juridisk, vet også at guttene neppe vil søke uten en slik tillatelse.) b) Ved tilbud om plass også tilbud om en «finanseringspakke» som muliggjør skolegang, med påfølgende renter/avdrag mellom 2 200 og 3 000 kr pr mnd ved bestått eksamen (avhengig av studieresultat, tre muligheter), kr 3 800 ved ikke bestått eksamen.

Kostnader ved gava (pr gutt)

Ved ikke bestått eksamen: Kr 40 000 for oss, kr 10 000 for besteforeldrene på hver side.

Ved bestått eksamen: Avhengig av studieresultat, mellom kr 80 000 og kr 130 000 for oss og mellom kr 20 000 og kr 35 000 for besteforeldrene på hver side.

Kostnadene vil bli fordelt over 14 år for oss, sju år for besteforeldrene på hver side. Maksimalkostnad et enkeltår kr 25 000 for oss, det halve for besteforeldrene.

Kostnaden er basert på verst tenkelige utgangspunkt mht valutakurs. Gunstigst realistiske kurs vil gi ca 25 % lavere kostnader.

De andre to familiene i selskapet bidrar mht ett punkt i finansieringspakken, deres kostnad blir kr 4 000 uansett.

For familiebedriften vil kostnaden bli 25 000 – 30 000 kr. Bedriften har meget god økonomi og kostnaden kan veldig godt forsvares bedriftsøkonomisk.

Framtidsutsikter

Ved minst middels eksamen har guttene sikker plass i familiebedriften. Vet behovet her er til stede pga langsiktige kontrakter. Ved dårligere, men bestått eksamen sannsynligvis behov (situasjonen der og da vil avgjøre), er uansett sikre på at de vil være i arbeid i løpet i ½ år etter avsluttet skolegang. Ved ikke bestått eksamen er utfordringen som for enhver med slikt resultat.

Annet av mulig betydning for vurderingen

Alle låneeksempler er basert på lik avdragstid, ti år. Vi betaler konfirmasjonsselskap/-klær, i alt ca kr 15 000 for hver gutt, gave ellers er ikke gitt. Besteforeldrene har – etter vårt innstendige ønske – vært meget tilbakeholdne med gaver hittil, ikke gitt noen utover veldig beskjedne julegaver/bursdagsgaver. Besteforeldrene/vi har trygg og solid økonomi: Ingen gjeld, sjusifret verdi i bolig/andre eiendommer, penger på bok, ingen problemer med å finansiere gave av slik størrelse + tilsvarende gave til andre barn/barnebarn (rimelig utenkelig at flere kommer) uten å endre forbruksmønster.

Hva tenker andre om ei slik gave? Er den OK, selv om vi vet summene er drøye? Er utgiftene i tilfelle noenlunde rimelig fordelt mellom partene?

Ett spørsmål til: Blir det helt feil av oss å gi noen gave i det hele tatt, ut fra hva guttene har sagt til gjestene dagen før?

Du gir inntrykk gjennom innelgget ditt av å være velståene og ressursterk, med et gedigent nettverk. Konfirmasjonen du forbereder er langt over hva jeg har hørt om før, eller på noen måte deltatt i.

På bakgrunn av dette, syns jeg det er rart at du ikke klarer å ta stilling til disse spørsmålene selv. Usikkerheten du viser står i skarp kontrast til innholdet i innlegget ditt.

[Gjest Spinell]

Hvis det er slik at dere er helt sikre på at denne utdannelsen er guttenes høyeste ønske, og at dette er en så sterk drøm at de ikke kommer til å ombestemme seg i løpet av kort tid, er jeg i utgangspunktet positiv.

Utfra alle beskrivelsene du har av guttene i andre innlegg, virker de som svært modne og prinsippfaste ungdom, så det er kanskje ikke ombestemmelse noe en trenger å bekymre seg så sterkt for. Støtte til utdanning er jo en gave av varig verdi.

De momentene jeg ville tenkt litt ekstra på er:

1. Har dere og besteforeldrene anledning til å støtte de tre andre barna med tilsvarende den dagen de skal utdannes? (Ikke nødvendigvis ved samme skole, men all utdanning medfører som regel utgifter.)

2. Gitt at guttene består eksamen med gode resultater og går inn i familiebedriften: hvis en/begge skulle ønske å tre ut av bedriften etter noen år, skal dette få noen konsekvenser for ham?

3. Gitt at resultatene blir middels for den ene gutten, og det bare blir plass til den andre gutten i familiebedriften: har han noen som helst jobbmulighet med denne litt spesielle utdannelsen?

Endret 30. april 2010 av Spinell

[søndagsengel?]

Jeg tror jeg ville spurt guttene om dette er noe de ønsker å få i gave, i stedet for å la det bli en gedigen overraskelse (som de føler de ikke kan takke nei til). Spesielt siden de har sagt så klart at de ikke ønsker gaver. Ut fra hva du skriver, blir de sikkert veldig glade for muligheten, og de er heldige:) Men jeg synes de bør få muligheten til å takke ja eller nei likevel!

[Gjest AnonymBruker]

Nå må du slutte åmase om den konfimasjonen, det er ikke rart ingen gidder å svare, du maser jo i ett sett!! Og noen vanvittig lange innlegg!!

[Gjest Enny]

Legger dere ikke et ekstremt forventningspress på ungene med dette?

Jeg får helt prestasjonsangst bare av å lese..

[Miss Puddel]

jeg hadde ikke gitt dem det som konfirmasjonsgave, men som et åpent tilbud etter konfirmasjonen. så føles det ikke som et like stort press. Pluss at dere ikke bryter med ønsket om at det ikke gis gaver til konfirmasjonen. Men som noen sier, vil dere kunn egi samme tilbud til de andre?

Det vil kanskje oppleves som urettferdig om dere ikke kan det?

[Rosenrød]

Jeg ble også litt stresset av å lese dette.... Og guttene er vel bare 14/15 år? Kan de ta en sånn avgjørelse for sin fremtid allerede, tror du?

Lurer også litt hvilken utdannelse dette er.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ble også litt stresset av å lese dette.... Og guttene er vel bare 14/15 år? Kan de ta en sånn avgjørelse for sin fremtid allerede, tror du?

Lurer også litt hvilken utdannelse dette er.

Det sto i et annet innlegg at de er 12 år.

[Miss Puddel]

Det sto i et annet innlegg at de er 12 år.

nei, de to eldste som det er snakk om her er jo konfirmanter i år, altså 14-15 år.

[Gjest AnonymBruker]

nei, de to eldste som det er snakk om her er jo konfirmanter i år, altså 14-15 år.

Nei, det er ikke vanlig kirkelig konfirmasjon. Hun sa de er 12 år.

[Miss Puddel]

Nei, det er ikke vanlig kirkelig konfirmasjon. Hun sa de er 12 år.

vel, hun har i allefall sagt de blir 16 neste år, i en tråd på barn og famlie...

[Gjest Coarvi]

Jeg syns det blir litt feil å gi noe sånt i gave, du vet som sagt ikke om de ønsker det om noen år, og da skaper du bare et forventningspress. Syns heller dere kan foreslå det etter konfirmasjonen, at dere er villige til å støtte utdanningen hvis de fortsatt ønsker det når tiden nærmer seg.

Nei, det er ikke vanlig kirkelig konfirmasjon. Hun sa de er 12 år.

Nei, hun sa ikke det, du har nok misforstått innlegget i den aktuelle tråden... Hun snakket om -andre- konfirmanter i en -annen- menighet, ikke om sine egne sønner/sin egen menighet.

[Karabista]

Jeg må si meg enig med de fleste her, det er en flott gave. Spørsmålet er om dine andre barn får den samme gaven og om guttene egentlig er for unge til å få en slik gave allerede nå. Jeg ville heller ha gitt dem en slik gave når de ble større og var mer sikre på sitt valg mtp utdannelse. Om en av dem vil jobbe som kunstner og den andre som børsmegler regner jeg med at du støtter dem uansett? Eller er det pågrunn av denne ene utdannelsen, som kanskje i deres øyne er bedre?

Kanskje du kan opplyse oss litt mer ?

[Gjest Vito - nr to]

Du gir inntrykk gjennom innelgget ditt av å være velståene og ressursterk, med et gedigent nettverk. Konfirmasjonen du forbereder er langt over hva jeg har hørt om før, eller på noen måte deltatt i.

På bakgrunn av dette, syns jeg det er rart at du ikke klarer å ta stilling til disse spørsmålene selv. Usikkerheten du viser står i skarp kontrast til innholdet i innlegget ditt.

Joda, jeg klarer veldig godt å ta stilling til spørsmålene selv. Her, som i alle andre tilfeller hvor jeg har spurt om råd. Å spørre om andres råd og syn betyr nemlig verken at man er usikker eller ikke kan ta en avgjørelse også uten dem, men jeg har sjelden og aldri opplevd at avgjørelser blir dårligere ved å spørre andre om deres råd og syn. Forutsatt at man vurderer de råd man får, selvsagt, og trekker en konklusjon SELV av dem. Ikke bare sier at "Fem for A, to for B, da må det altså bli A, at jeg selv har mest tro på B får da bli helt uten betydning, flertallet har alltid rett."

Ressurssterk? Ja, kanskje, er igrunnen ikke så opptatt av det selv. Vi opplever oss heller ikke som "velstående" og har neppe en livsstil som gjør at andre gjør det, men sitter man på en gjeldfri eiendom og en del (skattbar i alle fall) formue bundet opp i egen næringsvirksomhet vil kanskje andre si det. Noe "gedigent" nettverk har vi heller ikke (tror jeg), men med femten års aktivt arbeid innen et fagområde, og alltid vilje til å bli kjent med nye, er det jo en del personer vi kjenner etterhvert. Om det er så betydningsfulle personer i andres øyne kan jo alltid diskuteres, det er ikke så veldig mye maktpersoner å finne i nettverket (med unntak av dem som har betydelig innflytelse på kjøpsavgjørelsen hos kundene våre ). Og klart man ønsker å møte både ei stor slekt hvor de aller fleste betyr en god del for oss, gode venner, noen få forretningsforbindelser, bygdefolk i ei lita bygd hvor det er mye "en for alle, alle for en", etc. Når dette da også er guttenes ønske, økonomien tåler det (og knapt blir dyrere enn hva alternativ B - et tradisjonelt selskap for slekt som forventer det - ville blitt, så hvorfor ikke?

[Gjest Vito - nr to]

Jeg må si meg enig med de fleste her, det er en flott gave. Spørsmålet er om dine andre barn får den samme gaven og om guttene egentlig er for unge til å få en slik gave allerede nå. Jeg ville heller ha gitt dem en slik gave når de ble større og var mer sikre på sitt valg mtp utdannelse. Om en av dem vil jobbe som kunstner og den andre som børsmegler regner jeg med at du støtter dem uansett? Eller er det pågrunn av denne ene utdannelsen, som kanskje i deres øyne er bedre?

Kanskje du kan opplyse oss litt mer ?

Jeg opplever det slik at dette innlegget oppsummerer mye av "generell mening" her, og svarer derfor under ett på bakgrunn av det.

Et par faktaavklaringer først: Vi/besteforeldrene har økonomi til ei slik gave for andre. Om de har behov for den for å realisere sine ønsker mht utdannelse vil de få akkurat det samme. Gitt da at det er en utdannelse som fører fram til et yrke hvor de ikke vil ligge andre til byrde, et yrke hvor de vil klare/er villig til å ta på seg sin del av utgiftene for å nå og et yrke som ikke er moralsk mindreverdig. Selvsagt veier det at yrket er "bedre" i våre øyne, men bare så langt det gjelder bedriftens innsats i "pakken". Denne er tatt (så langt vi klarer) uten følelser, på bakgrunn av nøktern og kald vurdering. Den "private" delen fra oss/besteforeldrene legger vi opp til lik for alle, så sant de velger en utdannelse som jeg nevnte.

Guttene er også veldig klare på at det er denne - akkurat denne - utdannelsen de drømmer om, og har vært det i godt over et år. Det veier en del for oss, hadde de gått til og fra, og skiftet mening hver tredje uke, ville tanken på gava blitt skrinlagt omgående. Inntil de var blitt enige med seg selv... Ut fra dette mener vi også at vi ikke legger noe som helst forventningspress på guttene. Det er jo deres valg, ikke vårt.

Vi stiller oss også spørsmålet om guttene er for unge til å få ei slik gave nå. På den ene sida har vi full forståelse for dem som mener "ja", på den andre sida er det slik at innen ca ett år (ikke "noen år" som Coavi skrev) må de reelt avgjøre om dette er veien for dem. Da blir det vanskelig å utsette så veldig mye lengre heller, det nytter ikke å gi ei slik gave tre uker før de må ta endelig avgjørelse heller (det blir, i våre øyne VIRKELIG å sette dem under press og si at "slik ønsker vi du skal velge"!). Og det at guttene nå er i ferd med å begrave sin drøm av økonomiske årsaker gjør oss også ganske betenkt på å utsette så veldig mye mer... At man utsetter mest mulig avgjørelser mht utdannelse og "hva skal jeg bli" til man er ferdig med vgs er igrunnen temmelig særnorsk, de fleste steder (bl a Danmark...) tar man avgjørelser som elininerer andre og gir "rykk tilbake til start" utdannelsesmessig når barn er 15 - 16. (I enkelte tyske delstater avgjøres fremdeles "yrkesskole eller gymnas" når barn er 10 - 11 år, på bakgrunn av karakterer de har fått fra de var 6!) Og vi tar absolutt ikke automatisk for gitt at den norske løsningen med å vente lengst mulig med slike valg er den beste!

Vi har imidlertid avgjort i saken her og nå. Vi lar gave være gave nå, bortsett fra på vi trekker ut ett punkt av pakken: Vi gir - sammen, alle fem familier som er til stede i selskapet - et gavekort på PC/utstyr på 15 000 kr til hver. Et gavekort som er med tanke på deres videre utdannelse (likegyldig hvor) og som først kan løses inn etter 1. mai 2011. Det blir knyttet én betingelser til dette, at det skal brukes til "bærbar PC/programvare etter skolens krav" + "tilleggsutstyr etter kravene som gjelder i vår bedrift" (de kjenner dem, løst tastatur, ekstra mus, skjemfilter, bordstativ som gir god arbeidsvinkel, etc), ellers er det fritt valg hos leverandøren/forhandleren gavekortet gjelder hos.

Samtidig signaliserer vi i ord (talen) at vi er veldig positive til deres utdannelsesvalg, at de kan regne med tillatelse til å begynne på denne, at de absolutt ikke skal legge denne tanken bort uten at de selv vil det, og at de kan vente å høre mer i den forbindelse til 15-årsdagen i høst/vinter, om de da fortsatt signaliserer at de ønsker en slik utdannelse. Da blir gava ikke knyttet direkte til leseravslutningen, og de har enda et halvår til å vise at "dette vil jeg". Så tar vi resten av "gavepakken" da, evt noe annet som passer bedre om de da har ombestemt seg. For slik jeg fortstår innleggene er det ikke størrelsen på gava som gis som blir problemet, men at den gis såpass tidlig.

I og for seg skulle jeg gjerne opplyst "litt mer" (går da ut fra at du tenker rundt utdannelsen), når jeg ikke gjør det er det tanken på anonymitet som er avgjørende. Fagfeltet vi arbeider innen er lite i Norge, vi snakker vel om et tresifret antall personer, og "alle kjenner alle" innen fagområdet. Leser noen innen området mine innlegg, vet vedkommende ganske sikkert med temmelig stor sikkerhet alt hvem jeg er. Det må jeg leve med, for å ha et liv også utenfor arbeid, men jeg føler ikke trang for at alle andre skal kunne skaffe seg likse stor sikkerhet...

Det jeg kan si er at fagområdet vil oppfattes som "teknisk-adminstrativt" av de fleste, sikkert med mest vekt på første delen. Skolen er i utlandet - ikke veldig langt borte - og denne vil de være klar for direkte etter niende klasse og en eksamen de tar i påskeuka (ikke alle land har fri hele påskeuka selv om Norge har det, mange har ikke engang skjærtorsdag som helligdag...). Om noen nå skulle synes vi er noen skikkelige hareforeldre: Vi er mindre bekymret for å sende guttene på internat (skolen er internatskole, med strengt regelverk, her er man for å gjøre en innsats!) her enn på hybeltilværelse ved nærmeste vgs!

Og med det regner jeg altså saken som avgjort her og nå. Takk for synspunkter og innspill til hjelp i avgjørelsen!

[Miss Puddel]

Jeg må bare si at jeg tror guttene dine er skikkelig heldige... :-)

[Gjest Blondie65]

Og JEG synes det er rart at man legger så mye penger i en gave for en utdannelse som ikke er godkjent av lånekassen. Er dette en utdannelse som gir en grad? Er dette en anerkjent grad utenfor denne skolen eller deres frimenighetsmiljø/bedrift?

Jeg visste hva jeg ville bli når jeg var 12. Det har jeg ikke blitt. Jeg hadde en klassevenninne som gjennom hele sin barndom visste hva hun ville bli, hun er heller ikke blitt det.

Er dette guttenes valg, eller er det håpefulle voksne foreldre og besteforeldre som har valgt?

Jeg har full respekt for et eventuelt uteblivende svar, men dette var mine tanker når jeg leste dette innlegget.