Fornuftig gjengjeld?

[Gjest Vito - nr to]

På låven på småbruket der vi bor, står lagret en veteranbil. Kjøpt for 5 000 SEK «fordi anledningen bød seg» da vi arbeidde ei uke et sted i Sverige i fjor høst. Bilen ser helst sliten ut, med småbulker her og der i forskjermene, rikelig rust, «musehull», motor som sårt trenger totaloverhaling, seter som trenger kjærlig hånd og nye fjærer/trekk etc, etc. Men helt original, og faktisk EU-godkjent (i Sverige) til i sommer. Eid av samme person i 50 år. Solgte fordi han passerte 90 og «så litt dårlig». Derfor bulkene (porten til eiendommen var jo bare tre meter brei ). Tanken var å renovere den «når vi fikk tid» (les: om sju åtte år eller så) og at inntil da ville den jo stå godt.

Min brors sønn er 18 og bilmekanikerlærling, tar fagprøve i oktober. Veldig glad i gamle biler, og har renovert en Volvo Amazon til eget bruk. Hentet den (nesten) i bæreposer for et år siden, er blitt et smykkeskrin nå! (Sier selv at forskjellen egentlig ikke er så stor, bare 50 000 kr i deler/lakkering, og en kjærlig hånd i 500 timer. ) Han brenner etter å gå løs på vår bil også. Har skaffet delene som trenges til oss (minst en tredjedel rimeligere enn vi ville klart, kontaktnettet er tydeligvis på plass) og bedt om (les: insistert på, men vi er veldig glad for hans vilje til å hjelpe) å få renovere den i sommerferien sin. Blir da boende hos oss i fire uker, sannsynligvis i garasjen mellom frokost og midnatt. Seks dager pr uke. For det første er foreldrene da som alltid i sommerferien på tur med familiens lille båt, for det andre får ikke kjæresten hans ferie samtidig med ham selv, slik at hun befinner seg en del hundre km borte (tror det frustrerer litt mer enn han vil innrømme, men lite vi kan gjøre med den saken) og for det tredje brenner han etter å «kose» med bilen vår. Avslutter jobben med å ta den til et dyktig lakkeringsverksted i nærheten av hjembygda. At han ofrer ferien sin sier han ikke betyr noe han skal ha fagprøve i oktober, etter det har han ingenting å gjøre på før han i januar begynner på sitt drømmeverksted. (Planene derfra er veldig klare: Her skal jobbes i fire år «for å lære skikkelig», så skal han til hjembygda. Etter det planlegges både bryllup (kjæresten er da ferdig utdannet et halvår senere) og eget verksted. Helt realistiske planer, på begge fronter. ) Mener han får ferie nok i den perioden.

Vi er som sagt veldig glad for hans innsatsvilje! Sier selv den er et «tusen takk» fordi vi alltid har hatt tro på ham, fordi vi har både støttet ham og hjulpet ham litt praktisk videre i planene om eget bilverksted og ikke minst fordi vi hadde tro på bilprosjektet da han satte i gang, 17 ½ år gammel. (Besteforeldre/onkler/tanter på morssida håner ham åpenlyst og har mer enn antydet at han er gått fra vettet. Folk med hans karakterer i teorifag BLIR nemlig «noe», leger og advokater, ikke bilmekanikere, ikke kjører de «bilvrak» heller...) Og også «tusen takk» fordi vi hadde formidlet noen kontakter, så han nå har en svært godt egnet hybel klar til han starter på bilverkstedet. Nå var det HAN som hadde muligheten til gi hjelp og støtte i vår travle hverdag... Vi forstår tankegangen hans, men vi synes dette blir litt for galt. Men utover frie tøyler for bruk av et budsjett på 40 000 til deler og fagmessig lakkering (har kjøpt inn 98 % av det han mener han trenger og brukt ca 36 000, er trygg på at budsjettet holder, men har tatt forbehold om å diskutere 10 000 til om han mener det er mest fornuftig etter å ha demontert og gransket alt), samt kost og losji mens vi har ham på besøk, nekter han å ta imot ei krone. Enda han ikke har god økonomi: Ei lærlinglønn er ikke så veldig høy, han har insistert på å betale (godt) for seg hjemme fordi han «tjener jo penger» og bilprosjektet hans har jo kostet litt. 25 000 i «håndpenger» for tomta der verkstedet skal komme om fire fem år vet vi han også har betalt. Han har neppe så mye penger å «ha det hyggelig» for når han er ferdig med læretida og arbeidsledig i over to måneder i oktober.

I oktober/november skal vi ha ei arbeidsreise. Den blir drøye to uker, og vi har med bil. Siste stopp på runden er Göteborg, starter her torsdag morgen. Da er gutten fullstendig ledig og uten plikter… Nå ser vi vi for oss følgende: Lørdag kjører vi til min bror, overnatter her, og gratulerer ham med fagprøven. Søndag serverer vi ham en overraskelse, bussbilletter til Göteborg onsdag 1 ½ uke seinere. Her tar vi imot ham på bussterminalen når han kommer seint om kvelden (er ikke særlig reisevant, har aldri vært utenfor Norge) og kjører han til hotellet. Så får han rom der til vi selv skal returnere lørdag kveld, kart og guide over Göteborg, ei kort liste over det vi mener han absolutt bør få med seg, billett til byens busser og baner (hotellet ligger ikke helt sentralt, tar 18 - 20 minutter herfra til Centralstationen i sentrum, bussen går like ved hotellet hver halvtime), og en billett til Volvos museum (Han har Volvo på hjernen, her går vel en halv dag ). I tilegg SEK 1 500 til lunsj/middag/fornøyelser, om vi bare klarer å overbevise ham. Satser på at han er uten svensk valuta når han kommer, slik at han bare MÅ ta imot pengene. Så viser vi ham busstoppet hvor bussen til sentrum går og sier «ha et hyggelig opphold i byen, vi møtes til frokost lørdag kl 0700, vær klar for utsjekk på hotellet etter denne, ellers møtes vi lørdag kl 1800 i resepsjonen». (Arbeider selv fra kl 0800 til 2100/2200 torsdag og fredag, så vi har ikke tid til å ta oss mer av ham da.) Kjører da hjemover har middag etter hans smak underveis. På veien har vi en liten overraskelse i vente til ham også. Egentlig helt bagatellmessig for ham, men vi tror han vil sette veldig stor pris på det han får vite... Vi kjører går ikke inn på detaljer om hvorfor hjemover på natta og har frokost hos min bror søndag morgen. Søndag tar vi så selv hjem, sammen med bilen han har restaurert for oss, nå ferdig lakkert stand.

Min bror/svigerinne er veldig glad for initiativet vårt, men også betenkt mht til å slippe ham løs i en storby som Göteborg på egen hånd. Forstår frykten, men mener slikt ikke kan være noe problem, om man verken er «urban» eller reisevant. Han er høyst oppegående (mange tror han er «noenogtjue»), driver litt O-løp og kan lese et kart (formoder han klarer et bykart også), har god stedssans, har mobiltelefon med vårt tlf nr om noe går helt galt, alkohol er ikke problem (er totalavholdende), og vi gjør klar avtale om at han skal være på hotellet kl 2230 (blir i praksis null problem). Og framfor alt: Han er myndig i dag, kan reise hvor han vil, når han vil, og kunne godt reist «skumlere» enn dette.

Hva tenker andre om ei slik gave?

Endret 29. april 2010 av Vito - nr to

[Gjest Vito - nr to]

En tanke til: Over jul skal han jo flytte på hybel. (Kanskje rettere å kalle de en hybelleilighet? Er ca 30 kvm og har kvaliteter som en liten toroms leilighet, men soveværelset tilfredsstiller ikke lovens krav til «eget rom», så dørblad i dørkarmen er erstattet med gardinoppheng.) Det blir hjemtur hver andre uke (når kjæresten er hjemme), ellers må han jo da klare seg selv.

Hybelen er leid «med møbler og hvitevarer», men det betyr jo ikke det at den er klar til å bo i. At det skal «alt det personlige» på plass før den blir et hjem er han nok fullt klar over. Likeså at det skal dyne/pute/sengetøy/håndklær der, det vet vi også han alt har skaffet seg/fått det nødvendige minimum av. At det også skal noe mer på et kjøkken enn kjøleskapet/steikeovnen/kokeplata/mikrobølgeovnen det er utstyrt med når han overtar før det blir brukbart, blir nok en noe større overraskelse... Han er definitivt ingen hobbykokk, men uansett trenger man jo litt utstyr der.

Da tenker vi: Hva om vi også gir ham ei gave når vi tar turen for å gratulere ham med fagbrevet? En komplett «kjøkkenpakke» med vaffeljern/steikepanne/to tre gryter/tre fire kniver/basic kjøkkenverktøy ellers/glass/servise/bestikk til fire eller seks? Og i tillegg strykejern/langkost/et par bøtter/noen kluter/en liten hybelstøvsuger/ei basic kokebok? Vi er tilnærmet 100 % sikre på at han pr i dag ikke har noe som helst utover en vannkoker/to kaffekrus/en stabel engangskopper/en pakke plastteskjeer, og vi vet jo at hans innsikt på dette området er en del lavere enn når det gjelder motordeler og lakkering.

[ToveM]

Du høres ut som en tante som bryr seg, fortsett med det og støtt gutten i valgene hans. Ikke alle ønsker en lang teoretisk utdannelse selv om de er flinke i teori fag. Har en selv som fikk veldig gode karakterer på ungdomskolen, likevel har han valgt å ta yrkesfag på videregående. Kjøkkenpakke i innflytingspresang høres ypperlig ut.

[Gjest AnonymBruker]

Veldig fin gave den langhelgen i Sverige, men for å være sikker på at han har det hyggelig ville jeg alliert meg med kjæresten hans for å være sikker på at han ikke har noen planer, og inkludert henne også i reiseplanene.. Det må jo være stas å få reise på tur sammen med kjæresten sin istedet for å være alene om denne opplevelsen?

Slik tenker ihvertfall jeg om reiser, at det er fint å dele dem med noen Og som en lite reisevant ungdom er det kankskje betryggende å være 2, i tillegg til at det kanskje ikke er særlig mange anledninger for et ungt par å feriere sammen.

[Gjest Vito - nr to]

Veldig fin gave den langhelgen i Sverige, men for å være sikker på at han har det hyggelig ville jeg alliert meg med kjæresten hans for å være sikker på at han ikke har noen planer, og inkludert henne også i reiseplanene.. Det må jo være stas å få reise på tur sammen med kjæresten sin istedet for å være alene om denne opplevelsen?

Slik tenker ihvertfall jeg om reiser, at det er fint å dele dem med noen Og som en lite reisevant ungdom er det kankskje betryggende å være 2, i tillegg til at det kanskje ikke er særlig mange anledninger for et ungt par å feriere sammen.

Takk for svar!

Vi skulle så gjerne også spandert tur på kjæresten (hadde nok,ut fra både deres og vår kristne livssyn blitt to enkeltværelser da, bryllup ligger tre - fire år fram tid ), men det blir nok helt umulig. Hun befinner seg 500 km borte og er DYPT opptatt med skolegang da. Helt til lørdag kl 1200 eller 1300. Altså ingen oppmuntring å få derfra heller for ham den helga...

Derimot har vi tenkt to andre tanker. Vi utstyrer selvfølgelig gutten med et kamera (vårt gamle, det er ikke veldig godt, men hans eget er elendig, han har ikke kamera i mobiltelefonen sin, her er "robusthet" prioritert), vi sørger for et gavekort på 100 framkallinger + en forstørrelse i format 20 x 30 cm ved en god fotobutikk (koster en bagatell for oss, men når når man er ledig og uten inntekter blir neppe slikt prioritert) og vi sørger for at han får et gavekort på SEK 500 ved et parfyrmeri i nærheten av Centralstationen (lett for oss å ordne et par timer før han kommer, han kommer neppe til å kjøpe noe til seg selv der, for å si det slik, barbersaker/deodoranter har dagligvarebutikker også og annet trenger da ikke gutter ). Så kan han jo glede seg sammen med kjæresten, et lass med bilder og ei hyggelig gave til henne når han møter henne fredagskvelden uka etter.

Tror ellers ikke han selv egentlig vil oppleve seg særlig lite betrygget på en slik tur. Tror hans far/min bror er mer usikker enn ham selv.

Til slutt: For å sikre at han er ledig, allierer vi oss selvfølgelig med hans foreldre, som sørger for å hindre ham i å være opptatt mer enn mandag og tirsdag den uka han skal reise. Han må jo være reiseklar tidlig på formiddagen for å nå til Göteborg før midnatt kommer.

[Gjest Vito - nr to]

Du høres ut som en tante som bryr seg, fortsett med det og støtt gutten i valgene hans. Ikke alle ønsker en lang teoretisk utdannelse selv om de er flinke i teori fag. Har en selv som fikk veldig gode karakterer på ungdomskolen, likevel har han valgt å ta yrkesfag på videregående. Kjøkkenpakke i innflytingspresang høres ypperlig ut.

Takk for svar.

Selvfølgelig har vi tenkt å støtte gutten i valgene hans. Som vi har sagt til ham: "Du hadde nok blitt en veldig grei lege/vetrinær/advokat. Du blir en flott bilmekaniker, for det brenner du for i tillegg. Ingen av yrkene er i seg selv etisk betenkelige. Du kan leve godt av begge deler. Du har lettest for å få deg arbeid i/ved hjembygda som bilmekaniker. Hvorfor da ikke bare velge bilmekanikerfaget?" Hva som er "fint" når det gjelder et yrkesvalg er da bare å blåse i? Vi mener alle yrker er like "fine", så lenge vi snakker om yrker som ikke er moralsk mindreverdige/etisk betenkelige eller slik at du ligger andre til byrde økonomisk ved velge dem.

Fint å høre at kjøkkenpakken høres ypperlig ut. Nå blir den neppe innflyttingspresang, den blir gitt to - tre måneder før det (når han flytter, er vi så opptatt med arbeid at vi neppe har tid til å registrere særlig, så vi får være på forskudd Men hva tenker du om reisa?

[Amys]

Jeg synes planene dine høres veldig bra ut, både turen og kjøkkenutstyret. En ting du kanskje bør passe på er at ingen andre (foreldre eller liknende) allerede har gitt ham en slik "startpakke", men ettersom du skriver at han skal få gaven såpass tidlig antar jeg det går greit

[Gjest Vito - nr to]

Jeg synes planene dine høres veldig bra ut, både turen og kjøkkenutstyret. En ting du kanskje bør passe på er at ingen andre (foreldre eller liknende) allerede har gitt ham en slik "startpakke", men ettersom du skriver at han skal få gaven såpass tidlig antar jeg det går greit

Veldig kort: Vi har fisket litt hos min bror vedr kjøkkenutstyret. Han avverger...