Han erter

[Gjest lei jente]

Hei, hva synes dere om erting i et forhold? Kjæresten min er en skikkelig ertekrok, og elsker å irritere meg. Han liker veldig godt å si ting med seriøs stemme så det virker som han sier noe han mner, også er det egentlig helt usaklig. Noen ganger kan det være ok, men det er nåe han gir seg med en gang jeg gjennomskuer at han tuller. Det som ikke er så gøy er når han bare fortsetter og fortsetter, med mål ene og alene å få meg til å bli irritert.

Eksempel:

Han: Alle guttevennene dine er sikkert, på ett eller annet nivå, betatt av deg.

Jeg: Nehehei.

Han: Joda, det er de nok, du bare vet det ikke.

Jeg: (Tuller tilbake) Ha, hva med Hans, han er jo homofol!

Han: Ja, men da teller han ikke.

Jeg: Jeg tror ikke noen av guttene i klassen er betatt av meg, du!

Han: Å herregud, du er så innbildsk at istedenfor å benekte at alle guttevennene dine er betatt av deg, så antar du at det gjelder de fleste og kommer med eksempler på enkeltpersoner som kanskje ikke er det!

Og når vi har kommet til dette punktet så spør jeg han om han er i ertehumør, og jada, han innrømmer at han kun er ute etter å få meg irritert, også fortsetter han! Og jeg har litt problemer med å skille hva som er erting og hva han faktisk mener fordi han høres så seriøs ut når han sier det, så derfor motsier jeg han. Og da sier han at hvis jeg bare hadde syns det han sa var noe tøv, så ville jeg ikke giddet å forsvare meg, så det betyr at jeg faktisk er innbildsk og tror at alle gutter er forelska i meg.

Altså, hele saken er jo bare teit, men jeg syns det er irriterende at han til stadighet starter slike samtaler, for for meg er de ikke spesielt givende, og jeg syns også det er barnslig, umodent og ikke spesielt morsomt i det hele tatt, hvis det er et forsøk på humor??

Det er greit nok at han tuller litt, men han blir liksom aldri ferdig. Og jeg ender jo opp med å bli irritert, fordi jeg syns det er irriterende at han vil at jeg skal bli irritert. Så da får han det jo som han vil. Men jeg skjønner ikke dette behovet hans for å terge, jeg skjønner ikke at det kan være gøy for han at jeg blir sur på han.

Jeg vet ikke om han noengang kommer til å slutte med dette, eller om det bare er sånn han er. Jeg har jo sagt at jeg syns det er plagsomt lisom, men igjen, det er jo målet hans, så det gir jo ikke akkurat han noen motivasjon til å kutte ut. Men for meg gjør jo det at jeg liker han mindre, og jeg syns det er foruroligende at han kan syns det er gøy at jeg får han helt i vrangstrupen..

Noen som har noen råd og tanker om dette? Er det normalt? Er det meg det er noe galt med, som ikke syns dette er morsomt? Eller bør han skjerpe seg? Noen andre som har opplevd noe lignende?

[Pinkyh]

Min samboer er en uforbederlig ertekrok. Noen ganger kan jeg føle at det grenser mot mobbing, og blir litt lei meg. Eneste jeg kan si som hjelper er å snakke med han. Si hvordan det får deg til å føle, og at det er moro å erte litt innimellom, men at av og til går han for langt, og at det går ann å være seriøs innimellom. Etterhvert tror jeg han vil lære seg til å se når han har gått for langt, og å finne ut hvor grensen går. Men dette finner han ikke ut med mindre du sier i fra.

Personlig syns jeg det er en fin egenskap, og jeg ville ikke forandret han for alt i verden. Det er bra å være litt ertete, så lenge det ikke er konstant. Det gjør jo hverdagen sammen så mye mer morsom.

[Gjest Dhanu]

Min erfaring med menn er at det ikke hjelper å snakke i det vide og brede om hva man føler og hva det dypest sett betyr osv... Det som hjelper aller mest er rett og slett å si at dette aksepterer jeg ikke. Dersom dette eskalerer må du jo bare ta et valg; er jeg villig til å leve resten av livet slik eller er jeg det ikke? Hvis ikke, så er et ultimatum på sin plass.

[Gjest AnonymBruker]

Vet du hva, ditt eksempel er ikke erting, men manipulering av deg. Det er sjukt å prøve å fiske frem at du er innbilsk. Dette hadde jeg sagt om jeg var deg.

Han: Alle guttevennene dine er sikkert, på ett eller annet nivå, betatt av deg.

Jeg: Hva mener du da?

Han: At de er sjarmert,betatt?

Jeg: Som bergtatt?

Han: ø,ja

Jeg: Du tenker som om jeg er et tre? Bergtatt som du blir av fin natur?

Han: nei,jeg mener..

Jeg: Prøver du å si at jeg er en plante?

han:nei

Jeg:Er det alt jeg er for deg, en blomst??

Si tilfeldige ting.

[Inx]

Spøkefugler kan du da på kornet, i det tilfellet du nevner så sier du at han har rett. Du vet at de fleste guttene i klassen er betatt av deg og sånn han holder på med pjattet sitt så blir det ikke lenge til du bytter han ut med en av de...

[The Kitten]

Det er ikke deg det er noe galt med. Det er han som er barnslig.

Ellers synes jeg rådene om å si tilfeldige ting og ta ham på kornet, var veldig gode. Sett ham fast.

Erting synes ikke jeg hører hjemme i et forhold. Det er ikke morsomt, bare sårende.

[Rosalie]

Slikt gidder jeg ikke, og de gangene det har skjedd i tidligere forhold svart meed en gang jeg har gjenkjent tegnene: "Ikke gidd" for så å enten ha gått ut av rommet, fordypet meg i en bok eller lyttet til musikk, om nødvendig med headsett.

[Rattata]

Min var slik han også.

Jeg sa til han at nå var det nok, å plage meg på denne måten gjorde meg usikker! Noe som han egentlig ville....da følte han at han hadde "kontrollen".

Be han rett og slett holde opp med den jævla ertingen, og at du er glad for at du har kontroll på livet ditt... Du trenger ingen utrygg person sammen med deg for at du skal få "bedre selvtillitt" og føle deg ovenpå!

Ta seg sammen!!!

[Gjest Bianca26]

Det er greit nok med erting, men sånn som han holder på er ikke akseptabelt.

For meg så høres det ut som han er usikker på seg selv. At han prøver å fiske fram om du er interessert i noen andre enn ham. Og det at han prøver å provosere fram at du blir sur. Da virker det som at han prøver å få en bekreftelse på at du ikke er glad i han lengre. Har hørt et sted at når noen tror at andre ikke liker en, så prøver de å bekrefte dette ved nettopp å gjøre ting for å få folk til å bli sure på de, eller like de mindre. Vet ikke om det stemmer, men det høres slik ut

[lerken]

sliter med det samme. synes erting er utrolig barnslig, og skjønner heller ikke hvorfor. man blir jo irritert og er det et poeng å alltid få dama si irritert?

skjønner meg ikke på gutter..

på en måte høres det ut som om han er usikker, og prøver å manipulere deg for å føle seg bedre..

jeg har prøvd å si skikkelig ifra om at dette plager meg, men det er akkurat som han ikke bryr seg. han er mer opptatt av "om jeg ble sur nå.." grrr...

[Gjest AnonymBruker]

Spill totalt ignorant og lat som du ikke en gang legger merke til oppførselen når de kommer. Det er som å oppdra et lite barn. Ikke belønn uønsket oppførsel med oppmerksomhet.

[Pinkyh]

Spill totalt ignorant og lat som du ikke en gang legger merke til oppførselen når de kommer. Det er som å oppdra et lite barn. Ikke belønn uønsket oppførsel med oppmerksomhet.

[MissStiles]

Dette høres ut som eksen min. En litt eldre fyr jeg var sammen med i noen mnd. Jeg visste aldri når han mente alvor og ikke når han ertet meg på den måten. Jeg gikk lei! Spesielt siden jeg aldri fant ut hvor vi sto hen. Uansett hvor mye jeg sa ifra så fortsatte han.

[Gjest Bianca26]

Spill totalt ignorant og lat som du ikke en gang legger merke til oppførselen når de kommer. Det er som å oppdra et lite barn. Ikke belønn uønsket oppførsel med oppmerksomhet.

Ja enig. Bare så trist at hun ikke alltid skjønner når han tuller. Men TS hver gang han begynner å snakke om noe du syns er usaklig, så bare lat som han er usynlig

[Gjest AnonymBruker]

Eksen min var på samme måte og. Jeg prøvde å si i fra så mange ganger, men han forsto det ikke før jeg ble virkelig sint og ikke snakket med han på en uke . Der virket det som bare et ordentlig sjokk hjalp for å få han til å forstå hvor mye dette faktisk plagde meg. Håper du ikke trenger å gjøre noe like ekstremt. Ellers har jeg merket at det hjelper hvis du later som det virkelig sårer deg istedenfor å bli irritert. da får de vist også øynene opp litt for hva de egentlig driver med

[Gjest Prøvekandidat]

En av mine første kjærester var sånn og jeg syns sånne typer er utrolig slitsomme i lengden. Jeg tåler å bli ertet og jeg tåler at det blir kverulert innimellom men det er greit at det er innimellom og ikke hele tiden.

[Gjest trådstarter]

Hei, takk for mange fine svar og gode råd!

Jeg har tatt opp dette på nytt med kjæresten min nå (ikke for første gang). Han er veldig glad i å erte, og syns det er vanskelig å slutte helt. Det er på en måte en stor del av personligheten hans. Han mener det jo litt humoristisk, og syns det er rart at jeg kan ta meg så nær av det.

Jeg for min del ser ikke humoren, og tar meg kanskje nær av det fordi jeg blir fornærmet over at han prøver å "starte en krangel". Men jeg tror ikke det største problemet for meg er at han erter i utgangspunktet, bare når det fortsetter lenge etter at jeg har sagt at det holder. Så vi ble enige om at han heretter kan gi seg når det har gått tre minutter, så slipper jeg å måtte bli skikkelig sint eller legge på telefonen eller lignende for at han skal gi seg, og jeg slipper å bli usikker på hvor lenge det skal vare.

Jeg skal innrømme at jeg syns det er teit og umodent at han på død og liv må holde på sånn som dette i utgangspunktet, men.. hver sin lyst, og man må kompromissere og alt det der.. Han får få de tre minuttene, så får vi se hvordan det går! Men takk for støtten, det var fint å se at det det finnes andre som ikke syns at jeg er helt urimelig og uten humor!

[Ethereal]

Høres ut som typen din har jææævlig dårlig selvtillit.