Barn og friluftsliv

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Min samboer og jeg tenker på å få barn. Vi er begge ganske aktive personer. Vi liker å trene og være mye på tur/på fjellet. Vi vet jo at hverdagen blir helt annerledes, men kunne gjerne tenkt meg å høre noen erfaringer med hvor mye... Vi har en aktiv hund som trenger mye tur og vi liker å gå tur i fjellet. Hvor mye klarer dere som er foreldre å opprettholde et liv med friluftsliv og trening? Spesielt tenker jeg på perioden når barna er ganske små, ting blir jo ganske annerledes når barna kan gå på ski eller til fots selv.

Det skal sies at vi bor i en by hvor vi ikke har familie og altså ikke lett tilgang på barnevakt... Det er viktig for meg at eventuelle barn får gode opplevelser i naturen. Det er altså ikke slik at vi trenger å dra på topptur og hive oss utfor nærmeste foss i kajakk, så lenge jeg kan få være ute er jeg fornøyd. Jeg er selv oppdratt med å være mye ute på tur så jeg vet dette kan gå helt greit, men kunne vært morsomt å høre erfaringer fra dere her inne!

[Miss Puddel]

jeg hadde med meg guttene i bæremeis så tidlig det var forsvarlig for et barn å sitte i en slik. Dessuten hadde jeg en skikkelig joggevogn, trehjuls med STOR hjul, og håndbrems, den var genial i skogen, og til å stå på rulleskøyter med, hadde babyhjelm på ungen, og hadde med bikkja, kjempefin måte å trimme hund og meg selv...

Jeg hadde også med meg baby i barnevogn på brukstrening av hund i skogen, gikk spor og rundering med hunden, vognen sto på standplassen ved bålet, det var jo alltid noen som satt der og kunne holde øye med babyen mens jeg trente.

Jeg har ammet sittende på mange trestubber i skogen, for å si det slik.

Jeg kunne sikkert ha brukt pulk en del også, men jeg hadde ikke råd til BÅDE pulk og joggevogn, og da falt valget på joggevogn, også gikk jeg heller på ski med ungen i bæremeis.

siden, når ungene ville gå selv, gjorde de det, da hadde vi gjerne med joggevognen til de ble slitne, og da fikk jeg også tak i en gammel bagasjepulk, som vi lot hunden trekke, og som det var mulig å sette seg på når ungen ble sliten.

Jeg har gjerne hatt lommene fulle av småsjokolader etc på slike turer, det er utrolig hvor mye lettere unger går med litt sukker innabords. Og hvor mye lettere det er å friste dem til å gå skitur om jeg har sneket meg ut i løypa før dem og hengt karameller i træsne langs løypa, slik at de i stedenfor å plukke bær kunne plukke karameller...

I dag, med unger på 9 og 12 har jeg to gutter som ELSKER å være i skogen, og som gjerne går turer alene, men som også er med meg til fots eller på hesteryggen. I fjor var eldstemann med meg på overnatningstur med hest, i år blir begge med...

[Caramba]

Som miss Puddel skriver, så finnes det masse utstyr som gjør at man kan ta med ungene på tur i skog og mark. Det er bare lomeboka som setter grenser der.

Jeg er ikke så begeistret for å parkere ungene på Mini-SATS eller lignende etter barnehagetid, men hvis man er villige til å trene etter legging eller i helgene (når den ene foreldren er hjemme) så er det ingen grunn til at man skal slutte å være aktiv.

Ungene vil sikkert ha stor glede av at dere er aktive når de blir litt større. Jeg har vokst opp i en veldig turglad familie med fjellturer hver eneste helg. Jeg har mange gode minner fra barndommen (og noen dårlige når jeg absolutt ikke ville være med, men mamma "tvang" meg :gjeiper: )

[Gjest pilla]

Enig med siste her, hvis man kan legge endel av sin egen aktivitet til etter legging/den ene er hjemme mens barna er veldig små - kan man opprettholde en aktiv livvstil likevel. Vi parkerer heller aldri barna på Sats, men bytter på å trene der eller ute i sesongen. Ski/sykkel. Når det er sagt, tar vi alltid med barna på turer i helgene når vi kan - men avpasser tempo og lengde etter alderen deres. Øker på litt hvert år. Målet er at vi skal ut på tur, men ikke at den må være lengst og hardest. Minste er 3,5 år og orker ikke alt ennå, og da avpasser vi turen til henne, da vi ikke ønsker at hun skal sitte passiv i en sykkelvogn etc i timesvis fordi vi voksne og et større barn skal på langtur. Det får vi altså ta senere. Imens får vi voksne utløp for våre behov etter tur som jeg skrev innledningsvis. Det er forresten deilig å ta seg en treningsøkt midt i leggetiden :-) - neste kveld er det din tur likevel! Hvis man er så heldig å være to selvsagt.

Men alt går selv om en får barn, bare man tenker seg litt om - er villig til å fire på litt krav men samtidig se mulighetene som byr seg.

Det går nok veldig bra med dere, ser du har en fornuftig tankegang allerede! Lykke til!

[Pinkyh]

Må bare kommentere Miss Puddel sin beskrivelse. Når jeg en gang får barn, så håper jeg at jeg kan gjøre det på samme måten! Flott at man tar med barn ut på turer og gjør det til en positiv ting for de, slik at de selv kan oppleve gleden av det når de blir eldre. Jeg og samboer er også mye ute i marka med hundene, og har tenkt på TS sin problemstilling før. Så takk for inspirasjon Miss Puddel!

[Susan Sto Helit]

Dette er definitivt noe som avgjøres av hva man gjør det til selv.

De som er veldig aktive turmennesker før barn, vil gjerne være det med barn også.

Idag finnes det masse flotte bæreinnretninger, som sjal og meitai som kan brukes helt fra nyfødt av. Og ammer man, er det vel heller vær og føre som setter begrensningen enn barnet.

(OK, så man må dra på noen skitne bleier og sånt, men det finner man måter å håndtere.)

Jeg er ikke noen flink ut-på-tur mamma. Men det har vært mye mer min egen latskap som har stoppet meg, og ikke barnet.

[Miss Puddel]

takk for rosen Pinkyh!

jeg gikk ut i fra beskrivelsen av barn i en bok jeg fikk jeg: babyer er bærbare....

Det er egentlig værst når de kommer i den alderen da de vil gå selv, men egentlig ikke orker...

Det er da det er kjekkt å ha tilgang på bestikkelser i form av søtsaker, eller pølser på termos etc. løfter om pannekakerlapper stekt på båltakke når man kommer frem er også virkningsfullt... (og godt...)

Og at man kanskje tar med pulken, vognen eller bæremeisen, selvom barnet bedyrer at det IKKE skal sitte i den. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har båret sovende barn hjem i bæremeisen...

[Gjest AnonymBruker]

Hei.

TS her. Det er beroligende å høre at man faktisk får til å opprettholde aktiviteter som er viktige for en selv med barn. Jeg vet jo at det burde gå greit, men det er godt å høre at folk faktisk får det til også! Så takk for alle inspirerende innspill!