Hva synes dere om å kontakte den andre kvinnen?

[Gjest ts]

Han har innrømmet utroskap, men vil ha meg tilbake. Jeg er i tenkeboksen. Hans versjon høres så uskyldig ut i den grad utroskap kan være uskyldig. Nesten som om hun kastet seg over han og at han ikke turte gjøre motstand. Jeg har lyst å tro på han, men jeg har også lyst til å få vite sannheten. Utroskap er utroskap uansett, detaljene er kanskje ikke så viktig, men jeg har et enormt behov for å vite hva som skjedde, hvis jeg skal kunne tilgi han. Jeg kjenner henne ikke, men jeg veit navnet og kan lett finne henne.

[Gjest AnonymBruker]

Så han fremstiller seg som et lite skjelvende lam som ble overfalt av ulvinnen?

Mulig at han skalv, men det var nok av helt andre årsaker.

Har ikke nor råd til deg ellers. Det er en vond situasjon du har kommet opp i.

[MissMoonstruck]

Han har innrømmet utroskap, men vil ha meg tilbake. Jeg er i tenkeboksen. Hans versjon høres så uskyldig ut i den grad utroskap kan være uskyldig. Nesten som om hun kastet seg over han og at han ikke turte gjøre motstand. Jeg har lyst å tro på han, men jeg har også lyst til å få vite sannheten. Utroskap er utroskap uansett, detaljene er kanskje ikke så viktig, men jeg har et enormt behov for å vite hva som skjedde, hvis jeg skal kunne tilgi han. Jeg kjenner henne ikke, men jeg veit navnet og kan lett finne henne.

Min mening: Hvis du skal tilgi,så skal du tilgi med hjertet.Hva han sier om det,spiller ingen rolle. Å oppsøke kvinnen for å få vite detaljer om hvem som gjorde hva, vil ikke gjøre deg noe godt over tid.

Han er akkurat like mye skyldig som henne,og selvfølgelig prøver han å vri seg unna skyld.Det må du faktisk legge fra deg(etterhvert iallefall!)

Glem hva og hvordan om du skal tilgi og gå videre. Finn ut av, om du godtar utroskapen hans, og finn ut hvor mye du elsker han. Sist men IKKE minst,hvor mye HAN elsker deg!!

[Gjest Gjest]

Dersom dette er utroskap som har pågått en stund, må du ta med i betraktningen at svarene hun eventuelt vil gi deg vil være preget av at han er i ferd med å gå tilbake til deg, og at hun er lite glad for det. Hun kan forsøke å fremstille ham i et så dårlig lys som mulig, i den hensikt at du avslutter kontakten med ham.

Dersom det "bare" er snakk om utroskap en natt eller to, så skjønner jeg ikke hensikten med å snakke med henne. Du har ingen forutsetninger for å vite om hun gir deg et ærlig svar, alle er jo opptatt av å fremstille seg selv best mulig. De har begge skyld i dette, graden av skyld er etter min mening uvesentlig i en sånn sammenheng.

[Havbris]

Han har innrømmet utroskap, men vil ha meg tilbake. Jeg er i tenkeboksen. Hans versjon høres så uskyldig ut i den grad utroskap kan være uskyldig. Nesten som om hun kastet seg over han og at han ikke turte gjøre motstand. Jeg har lyst å tro på han, men jeg har også lyst til å få vite sannheten. Utroskap er utroskap uansett, detaljene er kanskje ikke så viktig, men jeg har et enormt behov for å vite hva som skjedde, hvis jeg skal kunne tilgi han. Jeg kjenner henne ikke, men jeg veit navnet og kan lett finne henne.

Hvis du virkelig ønsker å tilgi ham, og tror du vil klare det, så synes jeg ikke du skal oppsøke den andre kvinnen for å få en mer detaljert beskrivelse av det som har skjedd. Det å bli fòret med detaljer kan innebære at du får høre mer enn du liker, mer enn du har godt av, og det fòrer fantasien din med bilder du ikke trenger.

Tilgivelsesprosesser må peke fremover hvis de skal lykkes. Å tilgi betyr ikke at du godtar, aksepterer eller unnskylder den/de handlingene du har blitt utsatt for, men det betyr at du vil forsøke å klare å legge det bak deg, ikke bruke det mot ham i all fremtid, og at du på et tidspunkt må være villig til å la dette ligge. Han på sin side, må vise at han angrer og vil gjøre det som står i hans makt for at du skal få tillit til ham igjen.

Hvis dere skal lykkes i dette så tror jeg ikke den informasjonen du kan få fra den andre kvinnen vil hjelpe deg. Tvert imot.

[I Grosny]

Han har innrømmet utroskap, men vil ha meg tilbake. Jeg er i tenkeboksen. Hans versjon høres så uskyldig ut i den grad utroskap kan være uskyldig. Nesten som om hun kastet seg over han og at han ikke turte gjøre motstand. Jeg har lyst å tro på han, men jeg har også lyst til å få vite sannheten. Utroskap er utroskap uansett, detaljene er kanskje ikke så viktig, men jeg har et enormt behov for å vite hva som skjedde, hvis jeg skal kunne tilgi han. Jeg kjenner henne ikke, men jeg veit navnet og kan lett finne henne.

Hvis du virkerlig vil vite sannheten, så får du grille gubben din litt tøffere. Si at du vil vite hva som er sant, uten pynting.

Faktiske forhold? Hun kastet seg over han, han ble stiv av skrekk, og så utnyttet hun den stivheten som skled rett inn før han forsto hva som foregikk?

Han trenger å lære å bli så trygg på kvinner at han ikke stivner av skrekk hver gang de kommer for nært.

Var han full?

Det er mange som blir litt likeglade, og aksepterer både det ene og det andre, sløvet av alkohol.

Hvis du ikke aksepterer feilknulling, og fylla er medvirkende, så får dere bli enig om at han stopper etter tre halvlitere hvis han er ute uten deg. I så fall er problemet løst for framtida.

[Gjest AnonymBruker]

hvorfor vil ikek det gjøre henne godt å vite? jeg ble selv utsatt for det samme og jeg tok kontakt med ho han var utro med. rett og slett for å vite om han fortalte sannheten rundt utroskapet. det fikk jeg bekreftet at det gjorde han og dermed var jeg også villig til å prøve å få forholdet på beina igjen.

vi er ikke sammen lenger nå men det var ikke utroskapet som gjorde at vi brøt opp. vi er gode venner i dag

[Havbris]

hvorfor vil ikek det gjøre henne godt å vite? jeg ble selv utsatt for det samme og jeg tok kontakt med ho han var utro med. rett og slett for å vite om han fortalte sannheten rundt utroskapet. det fikk jeg bekreftet at det gjorde han og dermed var jeg også villig til å prøve å få forholdet på beina igjen.

vi er ikke sammen lenger nå men det var ikke utroskapet som gjorde at vi brøt opp. vi er gode venner i dag

Det er vel bare det at vi mennesker er skrudd sammen på ulike måter. For deg var det viktig, og sikkert riktig å oppsøke den andre kvinnen. For meg var det klokt å ikke gjøre det. Jeg fikk vite det jeg trengte å vite av den som hadde vært utro og hadde ikke noe behov for å dobbeltsjekke det.

Sikkert ikke noe som er mer riktig enn noe annet her siden vi er så forskjellige og skriver ut fra egne erfaringer. Og de kan jo være svært ulike.

[Gjest Anjelika]

Jeg synes at utroskap som følge av at man ikke klarte å si nei er like ille som de som gjør det med fullt overlegg. Det er utrolig patetisk, og viser jo at han kan være utro når som helst bare noen prøver seg hardt nok. Nettopp av denne grunnen holder jeg meg langt unna svake menn.

Forstår at du vil vite detaljer, men forstår ikke hvorfor disse skal være formildende. Det hadde vært totalt uaktuelt for meg å tilgi noen som skylder på at de omtrent ikke hadde et valg. Det er klart de kan og skal si nei, og er de utro og ønsker tilgivelse så får de ta alt ansvaret selv og reflektere over sine egne feil, ikke legge det over på tredjeparten.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes at utroskap som følge av at man ikke klarte å si nei er like ille som de som gjør det med fullt overlegg. Det er utrolig patetisk, og viser jo at han kan være utro når som helst bare noen prøver seg hardt nok. Nettopp av denne grunnen holder jeg meg langt unna svake menn.

Forstår at du vil vite detaljer, men forstår ikke hvorfor disse skal være formildende. Det hadde vært totalt uaktuelt for meg å tilgi noen som skylder på at de omtrent ikke hadde et valg. Det er klart de kan og skal si nei, og er de utro og ønsker tilgivelse så får de ta alt ansvaret selv og reflektere over sine egne feil, ikke legge det over på tredjeparten.

Det var hun dama sin skyld, det var hun som begynnte

[Piper]

Min mening: Hvis du skal tilgi,så skal du tilgi med hjertet.Hva han sier om det,spiller ingen rolle. Å oppsøke kvinnen for å få vite detaljer om hvem som gjorde hva, vil ikke gjøre deg noe godt over tid.

Han er akkurat like mye skyldig som henne,og selvfølgelig prøver han å vri seg unna skyld.Det må du faktisk legge fra deg(etterhvert iallefall!)

Glem hva og hvordan om du skal tilgi og gå videre. Finn ut av, om du godtar utroskapen hans, og finn ut hvor mye du elsker han. Sist men IKKE minst,hvor mye HAN elsker deg!!

Hvordan kan en som ikke er i forhold med henne være like mye skyldig?

Til ts:

Det vil ikke hjelpe deg å snakke med den andre kvinnen. Han er den som er skyldig, uansett hvordan det hendte, om hun andre da ikke har voldtatt han, noe hun ikke har gjort. Du må bestemme deg for om du vil tilgi han eller ikke, uavhengig hvordan det egentlig skjedde. Han har vært utro, og det er det du må forholde deg til. Kan du tilgi det?

[I Grosny]

Det har noe på si hva som ligger bak.

Nysgjerrighet?

Fyll?

Misfornøyd med deg, og prøvekjøring av ny dame med tanke på eventuellt innbytte?

Vill og gal forelskelse?

Generøsitet mot annen kvinne som trengte litt varme?

Sportssjekking?

Lettere å bare gjøre det enn å si nei?, og så var hun jo litt søt da.

Den med misfornøyd med deg er vel den verste. Vi tror vel mest på det siste alternativet her (si nei vegring). Hvis du ikke liker at han driver på sånn, så er han nødt til å forandre på noe han driver med for å blokkere for framtidige hendelser. Og han må bestemme seg, og selv ville det.

[regine]

At han framstiller seg selv nærmest som et uskyldig offer ville fått meg til å bli veeeeldig skeptisk. Det virker ikke som han skjønner hva HAN har gjort, og at det er HAN og BARE HAN som har ansvar for utroskapen.

hvis han ikke er mann nok til å stå for det han har gjort, så vil jeg tro at det er bortkastet å tilgi og prøve på nytt. Når han ikek tar ansvar for egne handlinger er det jo mye lettere at det samme skjer senere og.

Vet ikke om det har en hensikt å få hennes versjon - men det kan tenkes at det trengs (uten alle detaljser) for å få han itl å forstå at han selv må ta ansvar.

lykke til

[Gjest Gjest]

Har vært der, og for meg var det alfa og omega å få vite absolutt alt. Hvis ikke kunne jeg ikke gått videre. Det ville betydd at jeg ville fortsatt å gruble i ettertid, og sikkert ødelagt alle muligheter bare med det.

Jeg fikk vite ALT, og nå er det helt greit. Angrer ikke på det!

Så snakk med henne. Spør om alt du lurer på og la henne få fortelle alt hun vil.

Om han ikke innrømmer det hun har sagt, så ta gjerne en prat til med de begge tilstede.Det er nemlig veldig lett å sette de opp mot hverandre, og du ser fort hvem som lyver, og hvem som faktisk har "kjøtt på beinet" når de forteller versjonen sin.

Det fungerer også greit på den måten at de blir fint ferdige med hverandre, om de ikke var det allerede. Ihvertfall blir han det med henne, når han prøver å redde forholdet sitt og hun prøver å ødelegge det. Kynisk kanskje? Men vél fortjent...

[Gjest AnonymBruker]

Ta kontakt med henne

[Charlie28]

Til TS:

Hadde jeg vært i samme situasjon vet jeg ikke hva jeg hadde gjordt. Hadde vært helt knust er jeg redd..

[Soon]

Min erfaring er å snakke med dama.

Jeg fikk svar på alt jeg lurte på og ting ble mer avklart.

Selvfølgelig er det kjipt, og det var slitsomt en god stund - men jeg valgte å tilgi og har det idag veldig bra med min kjære.

Edit: trykkleif

Endret 28. april 2010 av Soon

[Gjest ts]

Takk for alle svar. Ja jeg er virkelig knust, men har kommet over det verste sjokket. Det skjedde på guttetur på et skisportsted. Og ja han var full. Jeg orker ikke gå mer inn på detaljene han har fortalt meg. Jeg har nå funnet henne på facebook, og lurer på om jeg skal sende en melding til henne. Jeg har ikke lyst til å verken se henne eller prate med henne. Hvis jeg sender en melding, skal jeg gjøre det klart at jeg ikke bærer noen nag til henne, hun visste ikke at han hadde samboer. Jeg tror jeg vil forklare at jeg ønsker bare sannheten og håper hun kan hjelpe meg med det. Tror dere hun vil fortelle sannheten? Jeg veit ikke om det er rett, men jeg kommer altid til å gå å lure hvis jeg ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Du vil aldri få vite om hun forteller sannheten eller ei. Du må ganske enkelt bestemme deg for om du velger å stole på samboeren din heretter eller ikke. Og det avhenger vel først og fremst av hvordan han ser på dette, og om du kan eller vil tilgi ham. Angrer han? Alle kan gjøre feil. Du må selv vurdere om du kan tilgi eller ei.

Jeg har vært der selv. Oppdaget utroskapen gjennom en epost til mannen. Sendte begge en melding om hva jeg hadde sett og registrert. Hun visste utmerket godt at han var gift, og jeg gadd ikke en gang åpne det "svaret" hun sendte. Hva som videre skjer, er mellom ham og meg, ikke sant?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes du skal tenke deg litt nøye om før du kontakter henne. Tenk på samboeren din. Hvorfor skylder han på denne jenta? Er det ikke bedre om han selv tar ansvar for det han har gjort. Jeg vet at det er den eneste måten jeg kunne tilgitt på. At han sa: Ja, jeg har driti meg skikkelig ut, det var min feil og jeg angrer.

Mens din kjære sier at han nærmest ble presset til det? Snakk med han og si akkurat det du mener, det er ynkelig å skylde på andre for noe en selv har gjort galt.

Hvis du tar kontakt med henne så er jeg glad du gjør det med takt og tone. Jeg har selv vært i hennes situasjon og det er ikke gøy med en telefonsamtale fra en illsint kjæreste som skjeller deg ut etter noter. Han sa jo til meg at han var singel.... Så om du vil få hennes versjon så forstår jeg det. Hun har ingenting å tape på å fortelle sannheten.

Først ville jeg snakket med samboeren en gang til og be han legge ALLE kort på bordet og se om han innrømmer hans egen feil. Hvis han da tar seg sammen og står for det han har gjort så ville jeg ikke kontaktet hun andre. Hvis han sier han nesten ble tvunget til det så ville jeg kontaktet henne for å se hvor feig han egentlig er.