Sliten fostermor

[Gjest Minnie]

Jeg kan ikke komme med detaljer her av fare for gjenkjennelse. Kort fortalt er jeg og mannen fosterforeldre for en tenåring med stort oppfølgingsbehov. Dette krever mye av oss, særlig mentalt. Nå er jeg så sliten at jeg føler det tærer skikkelig på.

Jeg er litt redd for å fortelle vår oppdragsgiver hvor sliten jeg er, for jeg er redd for at det skal bli oppfattet som at vi ikke klarer å ta oss av tenåringen på sikt. Det vil være svært, svært uheldig for tenåringens tillit til voksne og for troen på systemet om vi ikke fortsetter som fosterforeldre. Det er derfor uaktuelt fra vår side å "gi opp". Vi trenger bare en pause. En skikkelig pause.

Er det noen her som har erfaring med å være fosterforeldre som vet noe om hvordan vi kan få hjelp?

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke komme med detaljer her av fare for gjenkjennelse. Kort fortalt er jeg og mannen fosterforeldre for en tenåring med stort oppfølgingsbehov. Dette krever mye av oss, særlig mentalt. Nå er jeg så sliten at jeg føler det tærer skikkelig på.

Jeg er litt redd for å fortelle vår oppdragsgiver hvor sliten jeg er, for jeg er redd for at det skal bli oppfattet som at vi ikke klarer å ta oss av tenåringen på sikt. Det vil være svært, svært uheldig for tenåringens tillit til voksne og for troen på systemet om vi ikke fortsetter som fosterforeldre. Det er derfor uaktuelt fra vår side å "gi opp". Vi trenger bare en pause. En skikkelig pause.

Er det noen her som har erfaring med å være fosterforeldre som vet noe om hvordan vi kan få hjelp?

Nei, men jeg kan veilede deg dersom du gir meg stikkord.

[Chakoya]

Hei!

Nå som sommeren kommer så kan det hende det finnes sommerleirer med barn med spesielle behov. Jeg ville kontaktet steder hvor dette finnes for å finne ut om det er mulig å få dem vekk på ferie.

Jeg ble selv sendt avgårde på ferie da jeg var liten, har vært fosterbarn selv. Dette var bare kjempe gøy for meg, for vi fikk ri på hest i en hel uke, og delta på gårdsarbeid. For oss så vi på dette som en god ferie.

Mine fosterforeldre hadde meg 100 % og et til familiemedlem 100%.

Kan skjønne med oss to sammen viltre og gærne, med familieproblemene vi dro med oss, med en passe gal mor og far på telefon og diverse ble dem ganske slitne, og fortvila.

Det var flere ganger jeg så min fostermor brøyt sammen i gråt og fortvilelse.. Men hun stod i det, nektet å gi oss opp.

Ellers kan det hende barnevernet arrangerer sommerleirer som er i regi av barnevernet selv.

Det finnes i buskerud vet jeg, som har vært oppe i media. Stedet heter Killingen. Om det er kun for barn i buskerud vet jeg ikke.

Har stor forståelse for at det å være fosterforeldre er en stor og vanskelig oppgave!

Min fosterforeldre hadde også tett sammarbeid med barnevernet. Og dem fikk stor støtte derfra. Barnevernet fikk innført også støttekontakt til oss, slik at dem fikk litt fri fra oss innimellom.

Støttekontakt for barn med spesielle behov er fullt mulig.

Ikke vær redd for å kontakte barnevernet. Det er lov å innrømme man er sliten. Barnevernet vil jeg tro har full forståelse for dette. Å være fosterforeldre er ingen lett sak bestandig.

Jeg tror og at hvis dere er på kommunikasjonsbane med noen så vil dere få et par tips.

Endret 27. april 2010 av Chakoya

[Gjest bv arbeider]

Jeg er ikke fostermor men jobber i barnevernet. Vet du hv vår store frykt er? sprekk i fosterhjemmet. Si i fra til oppdrgsgiver før dere ikke orler mer. På mitt kontor ville vi itt dere avlstning, veiledning ev forsterkning - alt for t dere skulle holde. En sprekk er ingen tjent med, spesielt ikke ungdommen, det vet barneverent. En institusjonsplass koster over 200000 kr i måneden så det dere får er peanøtter.

Lykke til

[kamela]

Dere viser styrke ved å be om hjelp, ikke ved å slite dere ut.

[Miss Puddel]

Det er ingen vits i å leke supermann eller wonderwoman, wonderwoman eksisterer ikke, og supermann er død...

Si fra at dere trenger ferie, altså "virkelige" foreldre trenger jo det i blandt, hvorfor skulle ikke dere trenge det?

[Pinkee]

Dere viser styrke ved å be om hjelp, ikke ved å slite dere ut.

Enig

[Gjest AnonymBruker]

Vær ærlige med barnevernet om at ting er vanskelige og at dere er på bristepunktet når det gjelder krefter.

Barnevernet ønsker ikke utilsiktede flyttinger og vil sammen med dere jobbe frem en løsning slik at dere kan hente krefter og slippe en flytting.

Jeg har også vært fostermor for en ungdom med svært store problemer, og for vår del endte det med flytting. Ikke bare en gang, men to ganger. Barnet vårt klarte ikke å forholde seg til nære relasjoner og da det røynet på i ungdommen valgte h*n å flytte på institusjon. Etter en stund ønsket h*n å komme tilbake, men nissen fulgte jo fremdeles med på lasset, så h*n klarte ikke å bli boende da heller. Den dag i dag har h*n store problemer med nære relasjoner, og "flakser" vilt fra den ene til den andre av mindre heldige partnere.

Vi var veldig klare overfor BV om at vi var slitne og trengte hjelp, men i vårt tilfelle var det ikke så mye hjelpeapparatet kunne tilby pga alvorlighetsgraden i diagnosen.

Lykke til. Dere gjør en uvurderlig jobb!

[Gjest muffin]

Dere har rett dere som oppfordrer til å be om hjelp: Det er et tegn på styrke. Og selvinnsikt.

Men samtidig: Jeg kjenner til en sak med fosterforeldre som ba om hjelp i en veldig vanskelig situasjon. De fikk bare beskjed om at det er en kjent sak at det er tøft å være fosterforeldre fordi man står i situasjonen 24 timer i døgnet. Dette var det forventet at fosterforeldrene taklet, de var jo blitt regnet som kompetente til nettopp dette da de ble godkjent som fosterforeldre. Denne familien hadde en veileder de fikk god støtte fra, men barnevernet sto på sitt og mente fosterforeldrene burde takle utfordringene.

Det endte dessverre med at fosterhjemmet ikke orket mer etter en tid. For det å være fosterforeldre KAN være veldig likt å være "vanlige" foreldre, men det er ofte en svært annerledes opplevelse. Først skal man håndtere en kanskje utagerende tenåring som man ikke har kjent i mer enn den korte tida han/hun har bodd i fosterhjemmet (mange barn blir plassert i fosterhjem først når de har blitt tenåringer). I tillegg skal man forholde seg til en kanskje sint og ikke helt stabil biologisk familie. Oppå dette blir man sett i kortene av barnevernet hele tida og får retningslinjer derfra om hva de forventer at man klarer (det kan ofte være uoppnåelige mål med en skakkjørt tenåring).

All ære til de som klarer å stå i slike situasjoner.