Aldri dra på helgedate på første date!

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Må dele denne historia om ein gutt eg vel egentlig har blitt forelska i, men som nesten ser ut til å ha gluppe mellom fingrane på meg...

I påska fekk eg kontakt med ein veldig søt gutt gjennom nattdating, har datet et par no - men uten å legge noke imellom, han er den som har gjort sterkast inntrykk. Vi begynte å prate ilag i påska, snakka mange timer til dagen - og det merktes etterkvart at begge to var ganske mjuke i knærne etter kvarandre - FØR vi engang hadde møttest... Han kjem frå eit anna fylke, ca 3 timer unna meg.. Vi turde faktisk ikkje ringe kvarandre i forkant av første møte, for begge var så nervøse! Eg ser i ettertid at akkurat det burde me ha gjort ganske tidelig, for det å bli vand med stemma og måten ein kommuniserer med kvarandre er annleis sånn sett. Mykje lettare å brette ut om alt mulig når ein skriv...

Vi var såpass gira, og begge var innstilt på at dette kunne jo ikkje gå gale - at vi faktisk la opp til helgedate på første date!!! Eg skulle ha hørt på min kjære søster, som nok meinte dette ville vere litt i meste laget. Og ho hadde nok rett i det...

Min kjære nettvenn kom og henta meg på døra tidlig ein lørdag morgon, og eg må si - då eg såg han vart eg umiddelbart berre endå meir begeistra for han! Smilande og grei kar, gentleman og heile pakka. Aldri vore borti makan! Vi har veeeldig mykje til felles, ikkje alt - men alt låg til rette for at dette skulle bli ein suksess... Ein ting vi hadde til felles var lidenskapen for volleyball, og vi trente faktisk ilag i 2,5 time uten at vi noken gong såg på klokka. Ein merka at begge var litt på knærne etter kvarandre, han holdt meg lenge i neven då me feira kvart poeng - og løfta meg endå opp då me vann heile greia (avslutta med å spille 2 mot 2 med to tilfeldige frå treningsstudioet:P);D Det hørest sikkert ein smule latterlig ut for den som leser, men for meg var det berre herlig!

Det var her me skulle gitt oss, men nei... Turen gjekk til heimstaden hans, han jobber på huset sitt og eg har fått stor kjennskap til hans mange prosjekter. På vegen snakka me mykje, og det vart massasje, stryk og gode ord på veien... Heime hjå han åt me middag, såg film - og det måtte jo bare gå ein vei. Eg var heilt vill etter han, og for meg virka det som har var vill etter meg, men det var kun 'overfladisk' kos.

Et ekstra element til denne litt vel lange historia er det jo, tidspunktet for denne daten kunne vel egentlig ikkje ha vore meir uheldig. Eg hadde abortert ei veke før, mor mi ville ikkje snakke med meg pga dette, og ein stor eksamen var nært foreståande. Han visste om dette, var veldig forståelsesfull, og fortalte meg om sine problemer her i livet for å få meg til å føle meg litt bedre:P Der og då føltest det naturligvis som at min kjære nettvenn kom som et friskt pust inn i livet mitt, eg følte meg jo nærast forelska!

Eg veit ikkje kor mykje det har/hadde å si - men kombinasjonen av min dåværande situasjon, med ein helgedate var vel kanskje litt i meste laget?

Vi reiste på biltur på søndagen, ca tre timer - og deretter såg vi film før han kjørte meg til bussen eg skulle ta heim. Eg følte nok han trakk seg litt tilbake den dagen, allerede under bilturen egentlig. Men er det så rart at det vart for mykje? Han sendte melding om at han dessverre ikkje kunne vere meir enn ein venn for meg dagen etterpå, vi prøvde å vere venner - men eg fekk ikkje tankane mine vekk frå han, sjekka fb-profil fleire gonger til dagen, samt han var tilbake for fullt på nettdatings-fronten... Så eg sendte han melding om at eg ikkje klarte å vere venn med han, det gjorde det altfor vanskelig å sjå han stifte nye kvinnelige bekjentskap, mens eg savna han slik.. Så eg sletta han frå fb, nattdatingsida, fjerna alle mail og meldinger, bilder - full rensing:P Og det hjalp, litt! Eg kunne iallefall ikkje spionere på han 24/7, og ei heller ta kontakt med han så lett.

Etter ei lang historie kommer så følgende spørsmål:

Eg tenker mykje på denne karen, har tenkt på han kvar dag - kvar time siden, felt mang ei tåre. Noken vil sikkert hevde at det er naturlig å reagere slik på å bli 'dumpa', men det følest så feil at det vart slik... Eg har sagt til meg sjølv at eg no må konsentrere meg om studier fram til eksamenskjøret er over (vanskelig!) - deretter skal eg gjer alt eg kan for å sette pris på meg sjølv, sjølvbildet er litt redusert så klart... Om eg så tenker like mykje på han om ein mnd, då han skal på konsert i heimbyen min - tenker eg å ta kontakt... Er det noke i veien for at vi faktisk kan begynne frå scratch, at vi kan få tilbake den gløden vi hadde første dagen på helgedaten vår? Blir det dumt at eg tar kontakt? Det er jo gått ei god stund når vi har komt så langt...

Det einaste eg er redd for er at han finner seg ei anna inna den tid... Han er ein kjempekjekk fyr, så det skulle ikkje forundre meg:( Men det blir berre feil å ta kontakt før tenker eg - faller seg meir naturlig å kanskje foreslå eit møte om han først skal til byn. Eg bare håper, om følelsane mine er like sterke for han då som dei er idag, at vi kan ta opp igjen tråden...

Er det nokon som har opplevd liknande? Råd? Mulige svar på spørsmål?

Blir veldig glad for tilbakemeldinger:)

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker på å ta kontakt igjen, etter at han har fortalt deg at det ikke kan bli mer enn vennskap. Og han har begynt å date andre jenter rett etterpå også. Du bør ligge langt unna denne gutten. Du var bare et helgeeventyr for han. Behold verdigheten og se deg om etter en gutt som heller behandler deg som en dronning. For det er slik det skal være når man forelsker seg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker på å ta kontakt igjen, etter at han har fortalt deg at det ikke kan bli mer enn vennskap. Og han har begynt å date andre jenter rett etterpå også. Du bør ligge langt unna denne gutten. Du var bare et helgeeventyr for han. Behold verdigheten og se deg om etter en gutt som heller behandler deg som en dronning. For det er slik det skal være når man forelsker seg.

Han gjorde jo det, eg følte meg virkelig topp ilag med han! Det var toppen av romantikk første dagen (iallefall)... Og denne karen er seriøs, ingen rundbrenner - han har vore i et over ti år langt forhold, er ti år eldre enn meg (vi snakka mykje om det, og konklusjonen var at alder i bunn og grunn ikkje har så mykje å si). Eg er moden for alderen (23), har ikkje sansen for jamnaldringane what so ever, og er klar for et seriøst forhold. Eg skulle berre ønske det var med han.

At han begynte å date så snart etterpå kan ha meir med å gjer at han føler han har dårlig tid enn andre ting - det var ein ting han vektla, eg måtte ikkje bekymre meg ettersom eg var så ung - men for hans del tikka klokka ganske fortare... Så eg 'skjønner' han egentlig. I kor stor grad han tenker på meg veit eg ikkje, men eg trur det gjorde inntrykk på begge.. Han hadde bokstavelig talt introdusert meg til halve slekta og heile vennekretsen før eg kom på besøk - så det er ikkje noke å sei på at han var seriøs! Det var berre for mykje med ei heil helg ved første møte...

[Gjest Dhanu]

Jeg syns du skal respektere at han ikke ønsker noe annet enn vennskap. Så om du tar kontakt med ham igjen, hvilket er helt kurant ettersom han sa at han ønsket et vennskap, så må det ikke være for å legge press på ham om noe mer enn det.

Har selv opplevd vennskap der den andre parten ønsket mer, selv om jeg klart sa at det ønsket ikke jeg. Likevel ble den andre parten sjokkert, sur, såret, skuffet og jeg vet ikke hva når det etter hvert gikk opp for vedkommende at neida, jeg ønsket ikke mer. Hva ved ordet "nei" er det folk ikke forstår?

Det er fryktelig irriterende at folk ikke kan ta et nei for et nei!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns du skal respektere at han ikke ønsker noe annet enn vennskap. Så om du tar kontakt med ham igjen, hvilket er helt kurant ettersom han sa at han ønsket et vennskap, så må det ikke være for å legge press på ham om noe mer enn det.

Har selv opplevd vennskap der den andre parten ønsket mer, selv om jeg klart sa at det ønsket ikke jeg. Likevel ble den andre parten sjokkert, sur, såret, skuffet og jeg vet ikke hva når det etter hvert gikk opp for vedkommende at neida, jeg ønsket ikke mer. Hva ved ordet "nei" er det folk ikke forstår?

Det er fryktelig irriterende at folk ikke kan ta et nei for et nei!

Om eg tar kontakt igjen, så blir det ikkje for å presse han til noke som helst - eg respekterer det faktum at han kun vil vere venner, men akkurat no så går det ikkje fordi eg ikkje klarer å konsentrere meg om det viktige (studier) om han er 'tilgjengelig' for meg.. Å ta kontakt for å møtest ein gang etter ei stund for å sjå om man kan 'lokke fram igjen' de følelsene som utvilsomt var der, er vel ikkje heilt feil? Om det ikkje går vil eg nok ikkje prøve så hardt for å holde kontakten, er bare leit å tenke på han med ei anna i armkroken...

[Gjest AnonymBruker]

Han gjorde jo det, eg følte meg virkelig topp ilag med han! Det var toppen av romantikk første dagen (iallefall)... Og denne karen er seriøs, ingen rundbrenner - han har vore i et over ti år langt forhold, er ti år eldre enn meg (vi snakka mykje om det, og konklusjonen var at alder i bunn og grunn ikkje har så mykje å si). Eg er moden for alderen (23), har ikkje sansen for jamnaldringane what so ever, og er klar for et seriøst forhold. Eg skulle berre ønske det var med han.

At han begynte å date så snart etterpå kan ha meir med å gjer at han føler han har dårlig tid enn andre ting - det var ein ting han vektla, eg måtte ikkje bekymre meg ettersom eg var så ung - men for hans del tikka klokka ganske fortare... Så eg 'skjønner' han egentlig. I kor stor grad han tenker på meg veit eg ikkje, men eg trur det gjorde inntrykk på begge.. Han hadde bokstavelig talt introdusert meg til halve slekta og heile vennekretsen før eg kom på besøk - så det er ikkje noke å sei på at han var seriøs! Det var berre for mykje med ei heil helg ved første møte...

Mente han at han hadde dårlig tid, som i at han vil flørte litt rundt før han finner ei å slå seg til ro med, eller at han har dårlig tid på seg fordi han virkelig er på leting etter ei å slå seg til ro med?

Ga han noe forklaring på hvorfor dere bare kunne være venner?

Det høres ut som om han mente det like seriøst som deg fra starten av, at han virkelig trodde det skulle bli noe mellom dere, men at det viste seg i løpet av helgen at dere ikke passet sammen på en eller annen måte - så da burde han vel kunne gi en forklaring på hva det var som gjorde at han snudde helt om etter at dere møttes?

Lykke til uansett

[Gjest AnonymBruker]

Mente han at han hadde dårlig tid, som i at han vil flørte litt rundt før han finner ei å slå seg til ro med, eller at han har dårlig tid på seg fordi han virkelig er på leting etter ei å slå seg til ro med?

Ga han noe forklaring på hvorfor dere bare kunne være venner?

Det høres ut som om han mente det like seriøst som deg fra starten av, at han virkelig trodde det skulle bli noe mellom dere, men at det viste seg i løpet av helgen at dere ikke passet sammen på en eller annen måte - så da burde han vel kunne gi en forklaring på hva det var som gjorde at han snudde helt om etter at dere møttes?

Lykke til uansett

Han meinte nok han hadde dårlig tid på seg til å finne ei han kan slå seg til ro med, han liker seg ikkje åleine - har vore i forhold nesten heilt sidan han vart 17... Og har berre hatt to kjærester!! Dette ga litt hint om kor seriøs han var, og eg følte meg heilt trygg på det.. Ein fyr ein kan stole på 100% faktisk, og dei har eg ikkje møtt mange av!!!

Jaja, det som vart gitt som grunn til sist var nok at han meinte aldersforskjellen vart for stor, uten at han heilt kunne sette fingeren på akkurat kva det var... Så for meg virka det heile litt diffust, og akkurat det med aldersforskjell treng ikkje å ha noko å sei i det heile! Eg har lyst å møte han ein gong til, etter at han har fått ei god stund til å tenke, møte han med ope sinn - og sjå om det kanskje vart tatt forhastede konklusjoner... Kommer ikkje over kor like me er, felles drømmer for framtida og i det heile tatt... Jaja, eg kan ikkje gjere anna enn å vente og sjå - for den del har han fått seg dame når det kommer til slutten av mai:(

[Gjest AnonymBruker]

Han meinte nok han hadde dårlig tid på seg til å finne ei han kan slå seg til ro med, han liker seg ikkje åleine - har vore i forhold nesten heilt sidan han vart 17... Og har berre hatt to kjærester!! Dette ga litt hint om kor seriøs han var, og eg følte meg heilt trygg på det.. Ein fyr ein kan stole på 100% faktisk, og dei har eg ikkje møtt mange av!!!

Jaja, det som vart gitt som grunn til sist var nok at han meinte aldersforskjellen vart for stor, uten at han heilt kunne sette fingeren på akkurat kva det var... Så for meg virka det heile litt diffust, og akkurat det med aldersforskjell treng ikkje å ha noko å sei i det heile! Eg har lyst å møte han ein gong til, etter at han har fått ei god stund til å tenke, møte han med ope sinn - og sjå om det kanskje vart tatt forhastede konklusjoner... Kommer ikkje over kor like me er, felles drømmer for framtida og i det heile tatt... Jaja, eg kan ikkje gjere anna enn å vente og sjå - for den del har han fått seg dame når det kommer til slutten av mai:(

Takk for svaret forresten=)

[Gjest AnonymBruker]

Du lot han pule med deg første kvelden, derfor mistet han interessen.

Ganske vanlig.

Jeg gjorde samme feil selv for noen år siden.

Men ta det med ro, du kommer over han etterhvert. Det var jo ikke akkurat et langvarig forhold, eller hva?Ikke gjør deg så liten at du kontakter han. Det fører ikke til noe godt. Han har allerede mistet reskepkten for deg fordi dere gikk til sengs for tidlig. Han er ikke interessert i noe mer kontakt, og det beste er å være voksen nok til å glemme det og gå videre.

Jeg syns forsåvidt det var barnslig å slette han fra FB også jeg da.

Har flere exer på FB jeg, og noen onenighter. Syns det bare er hyggelig. Gjort er gjort og spist er spist.

[Gjest AnonymBruker]

Du lot han pule med deg første kvelden, derfor mistet han interessen.

Ganske vanlig.

Jeg gjorde samme feil selv for noen år siden.

Men ta det med ro, du kommer over han etterhvert. Det var jo ikke akkurat et langvarig forhold, eller hva?Ikke gjør deg så liten at du kontakter han. Det fører ikke til noe godt. Han har allerede mistet reskepkten for deg fordi dere gikk til sengs for tidlig. Han er ikke interessert i noe mer kontakt, og det beste er å være voksen nok til å glemme det og gå videre.

Jeg syns forsåvidt det var barnslig å slette han fra FB også jeg da.

Har flere exer på FB jeg, og noen onenighter. Syns det bare er hyggelig. Gjort er gjort og spist er spist.

Intet langvarig, men som sagt - for meg var dette ein spesiell kar.. Eg kommer nok til å sjå det an etter en mnd, som sagt - og eg føler ikkje eg har noke å tape på det.

Han var interessert i vere venner med meg, men det klarte eg ikkje då - og ei heller no. Kan heller ta opp igjen kontakten når eg har fått bakkekontakt igjen:P Klarer ikkje å ha folk eg har følelser for (ugjengjeldte..) på FB, blir litt for opptatt av kva dei driver med og evt nye jentevenner, som såklart alltid blir tolka til det værste...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var på helgedate første gangen. Det var full klaff og vi har nå vært sammen i over to år og flytter sammen om et par uker

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var på helgedate første gangen. Det var full klaff og vi har nå vært sammen i over to år og flytter sammen om et par uker

Heldigen!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal på helgedate i sommer, etter 2 år med snakking (!!!). Gud bedre som jeg gleder meg. Håper det blir like god klaff som AB.

[Golde]

Vår første date var nesten fire dager. Skummelt på forhånd (det var han som hadde bestilt), men FULL KLAFF!

[Gjest Gjest]

Ikke bra, dette visste han lenge- men brukte det for det det var