Ny eller klassisk litteratur

[Gjest Vito - nr to]

Hvordan bør miksen mellom ny og klassisk litteratur være? I egne bokhyller og i barnas? Hvorfor?

Hjemme hos oss er vi nok litt uenige med oss selv på dette punktet: På den ene sida er klassiske bøker klassiske nettopp fordi de grundig har bevist sine litterære kvaliteter. I motsetning til dagens, hvor 95 % ikke har de samme kvalitetene (til dels langt fra!), de har bare ikke rukket å bli frasortert og vraket ennå! På den andre sida omtaler klassikerne langt fra alle forhold og problemstillinger relevante i dag (men likevel forbausende mange, det er tross alt «intet nytt under solen»), og det vil heller aldri oppstå nye klassikere dersom alle konsekvent unngår ny litteratur til fordel for klassikerne.

Altså: Hvor mye «forsøkskanin» skal man så være for den nye litteraturen når 95 % av denne ikke har gode nok litterære kvaliteter til å bli en klassiker? Noen synspunkter?

Kan vel si at det praktiske svaret hos oss er slik: I voksenbokhylla er ¾ av skjønnlitteraturen klassikere, ¼ moderne litteratur. I barnebokhylla er ⅔ av skjønnlitteraturen klassisk, ⅓ moderne. At vekten på klassikerne er mindre i barnebokhylla, kommer av at det er litt mindre klassisk barnelitteratur tilgjengelig. I «mellomsjiktet», f eks reiseskildringer/biografier er vel fordelingen 50/50. For faglitteratur er problemstillingen mindre relevant, mener vi, siden en god del faglitteratur har begrenset holdbarhet som «nyttig kunnskap». Så her er nok svaret minst ¾ litteratur utgitt/grundig revidert siste tretti år og sikkert halvparten av disse mindre enn ti år gamle. Men noen klassikere finnes. Litt fordi enkelte bøker også her ER klassiske, litt fordi ei fagbok som er 75 – 100 år gammel likevel kan være et hyggelig minne – og en påminnelse om hvordan man gjorde ting før. Den praktiske relevansen til et leksikon fra 1939 kan jo så absolutt diskuteres, men jeg sitter faktisk med ei kokebok /husholdningsbok fra før den tid som er forbausende brukbar også i dag. Om jeg da enten tar meg bryet med å dele alle mål i oppskriftene på tre eller skal koke til femten personer i hardt fysisk arbeid. En del av oppskriftene her brukes faktisk jevnlig, framgangsmåten for å slakte høns eller lage plaster(!) vil jeg neppe trenge uten at vi får krigsforhold i Norge...

[Miss Puddel]

gamle fagbøker er gøy, det blir noe man har som en kuriositet, jeg er for eksempel veldig glad i gamle idrettsbøker, jeg har en om gymnastikk for kvinner, "strekk deg etter skjønnheten" fra 1948, med hekleoppskrift på gymdrakt på siste side, og hvor det ble står at sykling er bra, om man gjør det i "den danske oppreiste stil, der man "rider" på sykkelen, men racersykling, med sin fremoverbøyde stil er uskjønn, og således skadelig for kvinnen" haha!

Når det gjelder gammel eller ny skjønnlitteratur mener jeg at det går litt på interesse, hva man faktisk liker å lese. Hvis man er mest glad i fantasy, så har man kanskje ikke så stor glede av å ha bøker av Sigrid undset og Hamsun, for å sette det litt på spissen.

Jeg synes at det er helt greit å kjøpe seg mest nye bøker om det er det man liker å lese, det er tross alt alltid mulig å få tak i klassikerene på biblioteket. Når det er sagt kan man jo om man ønsker å ha en viss andel klassikere rett og slett kjøpe kjente titler i blant. Jeg synes det viktigste er at man har noe man faktisk liker å lese i hyllene jeg, og ikke har det der fordi man synes det hører med.

Og når det gjelder det at enkelte er klassikere fordi de er så bra, synes jeg også at enkelte taper seg også. Astrid Lindgren synes jeg nesten alltid holder seg, men jeg har oppdaget når jeg leste Anne Cath VEstly for ungene mine, at de nok nærmet seg holbar til datoen. Man måtte i allefall sette av litt tid til å dikutere innholdet, når mammaen til aurora blir med faren i ambulansen på sykehuset, og lar fem år gamle aurora være alene hjemme på natten med ansvaret for lillebror Sokrates, uten en gang å ringe på hos en av naboene i blokka...

Eller Lillebror og Knerten, der han ikke har begynt på skolen, moren jobber, han har ikke barnehage eller dagmamma,men bare skal vente alene utenfor butikken mens hun jobber?...

slikt blir veldig rart for unger i dag.

Vår blanding er alt ettersom hva vi har kommet over når vi har vært på jakt etter noe å lese. Hos guttene står det en salig blanding av "jakten på sjørøverøya" ved siden av Harry Potter, og Dr. Proktors prompepulver, og noen bøker av Vestly, lindgren, bøker fra da jeg var liten, bøker fra da moren min var liten etc...

Og blandingen i voksenhylla er vel likedan, her står Kristin Lavransdatter i originalutgave fra 1921 eller deromkring, sammen med legeromaner fra Harlekin, og fagbøker om hovrøkt, Snorres kongesagaer, kokebøker, og Hans børlie's samlede dikt. Det er en sær blanding, men så er vi litt sære folk også da. Og hyllen bære preg av å være en hylle i bruk, det mener jeg er det viktigste.

[Gjest Vampen]

Jeg er av den oppfatning at det viktigste er at man faktisk leser. For at man skal få lyst til å lese er det viktig at man har tilgang på bøker som treffer akkurat deg. Om det er klassikere eller ikke syntes jeg ikke spiller noen rolle. Jeg er glad i litteratur, og er ganske altetende. Men jeg skal ærlig tilstå at det er flere klassiske bøker og forfattere som jeg syntes er helt pyton. Ta f.eks Ibsen, folk kan si hva de vil, jeg syntes bøkene er en langsom og smertefull død. At dette er klassiske bøker hjelper ikke stort, når de for min del fungerer slik at jeg totalt mister alt av leselyst og motivasjon. Det finnes også klassiske bøker jeg liker, Bjørnson har sine øyeblikk, Kielland like så. En av mine soleklare favoritter siden 13 årsalderen er A. Bjerke, som er en perle innenfor norsk litteratur, enten han skriver dikt eller krim. Men jeg liker eller misliker ikke disse bøkene fordi de er klassiske. Om de er klassiske eller ikke betyr ingen ting, det som betyr noe er den følelsen og opplevelsen boka gir meg. Og det er ingen automatikk i at en klassisk bok skal treffe deg bedre enn en ny bok.

En annen ting, som Miss Puddel også påpeker, er at samfunnet har forandret seg i den grad at en del klassiske bøker holder på å gå ut på dato. Spesielt for barn og ungdom, så er ting som identitetsbekreftelse viktig i møte med en bok. Det er en fordel om det er noe de kan kjenne seg igjen i, på et eller annet vis. Dette med at Anne Cath Vestly holder på å gå ut på dato er noe mange har opplevd. Bøkene er jo fortsatt bra, men den verden man finner mellom permene er for ukjent for dagens unge. Jeg prøvde å lese høyt fra en bok av Vestly for en en gjeng på barneskolen en gang, og jeg endte opp med å bruke masse tid på forklare og diskutere hva i all vide verden en melkemann er. Verden har forandret seg siden bøkene kom, og da hjelper det ikke at bøkene har bevist sine litterære kvaliteter, som du skriver, de fenger rett og slett ikke mer. Lindgren derimot, tror jeg holder lenge ennå. Rett og slett fordi hun har en del nonsenslitteratur og fantastisk litteratur, som Pippi eller Brødrene Løvehjerte, og når alt foregår i en slik setting så har ungene lettere for å akseptere forskjellene fra dagens samfunn. Det samme med f.eks både Narnia og Tolkiens verker. Men en del andre klassiske bøker holder rett og slett på å bli for fjerne..

En annen ting jeg vil skyte inn er at det finnes mye god, ny litteratur. At de ikke har hatt tid til å bli klassiske ennå, betyr ikke at de er dårlige. Jeg er ganske sikker på at f.eks Harry Potter er en kommende klassiker, om den ikke allerede holder på å bli det. Jeg elsket Narnia og Tolkien når jeg vokste opp, og uten å sammenligne bøkene på noen måte, så tror jeg Harry Potter kommer til å finne sin plass disse. Rett og slett fordi de alle, til tross for store forskjeller, er flotte, frodige historier, som både unge og gamle er glad i. Det er for meg mer verdifullt enn f.eks at Ibsen var forut for sin tid.. for sånn ca 100 år siden. Jeg er lærerstudent, så jeg er så heldig at jeg kan lese barne og ungdomsbøker, og fortsatt føle at jeg gjør noe fornuftig med tiden min. Og jeg må bare si, det er masse bra bøker der ute! Alle vil sansynligvis ikke bli en klassiker, men gjør det egentlig noe? Er det ikke mer viktig at de kan nå mennesker her og nå? Vi trenger en bredde og et mangfold i litteraturen, som gjør at alle kan finne bøker de liker.

Så, ny eller klassisk litteratur, hva bør bokhylla inneholde mest av? Jeg syntes bokhylla skal inneholde bøker som gir eieren av bokhylla en opplevelse. Nye, gamle, klassiske... det spiller ingen rolle. Det er så viktig å lese, spesielt for barn og unge, fordi man vet at lesing har en masse positive bieffekter, som faglig styrke, ordforståelse, leseflyt, fantasi, ordforråd også videre i det uendelige. Da er det viktig at man gir barn og unge et godt forhold til lesing, og motiverer de til å lese. Jeg tror at den beste måten å gjøre det på er å introdusere de for bøker som passer for dem. Mange gutter liker f.eks faktabøker og tegnserier. Det er ikke klassiske bøker, men det er helt greit, man må begynne et sted. Disse bøkene kan være akkurat det som trengs for at de finner leselysten. Klassikere har sin plass i samfunnet, og barn, unge og voksne bør kjenne til de eller får et møte med de. Men jeg syntes ikke de skal dominere på bekostning av andre bøker.. Når jeg lærte nynorsk på ungdomsskolen børstet læreren støv av en hel haug med klassikere, og timene ble forferdelig for en gjeng med 14-åringer. Personlig har jeg ikke tenkt å forkaste de klassiske bøkene når jeg er lærer, men jeg ser ikke bort i fra at en forfatter som Are Kalvø kan bli en gjenganger i min sidemålsundervisning.. klassisk eller ei.

[Daria]

Bokhylla bør inneholde det man har interesse av å lese -bøker som faktisk blir brukt. Bøker skal ikke være pyntegjenstander eller valgt etter hva man føler gir status eller er "riktig".

[Gjest Vito - nr to]

Takk for svar!

Ser en ting går igjen hos alle: Man skal lese det man har interesse av. Det er jeg også VELDIG enig i. Samtidig er det slik at det er en viss vekselvirkning mellom påvirkning og interesser.

Veldig enig i det spesielt du, Vampen, poengterer: At ei bok er klassisk, betyr ikke at den har evigvarende verdi! Som kristen jeg bare ett eneste unntak. Imidlertid synes jeg absolutt ikke selv at bøker av Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Garborg - eller Petter Dass for den grunn - har gått ut på dato.

Når det gjelder barnebøker er jeg også enig i at disse (særlig småbarnsbøker) ofte går fortere ut på dato enn voksenbøker. Barn - og særlig småbarn - mangler jo den historiske referanserammen voksne og større barn har. Antar akkurat det er en av årsaken til at det finnes mindre klassisk barnelitteratur enn voksenlitteratur. Jeg er imidlertid ikke helt enig i at Vestlys bøker holder på å gå ut på dato. For bybarn kan det kanskje være riktig, men vi bor selv på landet, og jeg opplever de kjenner seg igjen i mangt og mye. De eksemplene du nevner, Miss Puddel, ville nok ikke blitt opplevd som så veldig rare av barn her. Bortsett fra "blokka". "Melkemann" vet de derimot veldig godt hva er, selv om han i dag har slange og tankbil... Melkespann tror jeg også de fleste femåringer her har sett, om enn ikke i bruk.

At bokhylla skal inneholde bøker som virkelig blir brukt, er jeg særdeles enig i. Ingenting er verre å se enn ei bokhylla hvor det tydeligvis har vært ryggene eller hva som er "riktig" som har vært avgjørende for valget!

[Miss Puddel]

Takk for svar!

Ser en ting går igjen hos alle: Man skal lese det man har interesse av. Det er jeg også VELDIG enig i. Samtidig er det slik at det er en viss vekselvirkning mellom påvirkning og interesser.

Veldig enig i det spesielt du, Vampen, poengterer: At ei bok er klassisk, betyr ikke at den har evigvarende verdi! Som kristen jeg bare ett eneste unntak. Imidlertid synes jeg absolutt ikke selv at bøker av Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Garborg - eller Petter Dass for den grunn - har gått ut på dato.

Når det gjelder barnebøker er jeg også enig i at disse (særlig småbarnsbøker) ofte går fortere ut på dato enn voksenbøker. Barn - og særlig småbarn - mangler jo den historiske referanserammen voksne og større barn har. Antar akkurat det er en av årsaken til at det finnes mindre klassisk barnelitteratur enn voksenlitteratur. Jeg er imidlertid ikke helt enig i at Vestlys bøker holder på å gå ut på dato. For bybarn kan det kanskje være riktig, men vi bor selv på landet, og jeg opplever de kjenner seg igjen i mangt og mye. De eksemplene du nevner, Miss Puddel, ville nok ikke blitt opplevd som så veldig rare av barn her. Bortsett fra "blokka". "Melkemann" vet de derimot veldig godt hva er, selv om han i dag har slange og tankbil... Melkespann tror jeg også de fleste femåringer her har sett, om enn ikke i bruk.

At bokhylla skal inneholde bøker som virkelig blir brukt, er jeg særdeles enig i. Ingenting er verre å se enn ei bokhylla hvor det tydeligvis har vært ryggene eller hva som er "riktig" som har vært avgjørende for valget!

Hehe, vi bor på landet vi ogås, så som du sier melkespann og melkemann vet ungene hva er. Men de ville aldri ha opplevd at jeg hadde dratt fra dem midt på natten, når den ene var fem og den andre bay uten å sørge for at noen passet på dem. Da hadde jeg nok heller måttet tro på at leger og ambulansepersonlell kunne jobben sin og bli hjemme med barna til noen kunne avløse meg der. Vi har vært i akkurat den situasjonen, hvor jeg ble sendt av gårde med ambulanse, og gubben måtte bli igjen med guttungen på tre år, for vi hadde ikke barnevakt.

Og selvom du er vant til at unger under barneskolealder er hjemme altså ikke har barnahage eller dagmama, så er det vel ikke sånn at det er vanlig at mor da jobber på en butikk mens ungen leker utenfor butikken gjennom hele arbeidsdagen uten å få lov til å gå inn...

det er flere andre eksempler i Vestlys bøker, De om mormor og de åtte ungene, og Ole Aleksander er så gammeldagse at det går greit på en måte, for de blir nesten så gammeldagse at de blir tidløse. Bøkene om Guro er også såpass tidløse at de kan passere, men av en eller annen grunn er aurora, og lillebror og Knerten, og ikke minst de siste seriene hun skrev, er ikke like bra... Bare sånn for å ha sagt det altså, hehe

[Gjest Trajan]

klassisk litteratur

[Gjest Vito - nr to]

klassisk litteratur

Meningen kort og konsist her. Har du en begrunnelse, slik at den kan bli til verdi for andre enn deg selv?

[Gjest Vito - nr to]

Hehe, vi bor på landet vi ogås, så som du sier melkespann og melkemann vet ungene hva er. Men de ville aldri ha opplevd at jeg hadde dratt fra dem midt på natten, når den ene var fem og den andre bay uten å sørge for at noen passet på dem. Da hadde jeg nok heller måttet tro på at leger og ambulansepersonlell kunne jobben sin og bli hjemme med barna til noen kunne avløse meg der. Vi har vært i akkurat den situasjonen, hvor jeg ble sendt av gårde med ambulanse, og gubben måtte bli igjen med guttungen på tre år, for vi hadde ikke barnevakt.

Og selvom du er vant til at unger under barneskolealder er hjemme altså ikke har barnahage eller dagmama, så er det vel ikke sånn at det er vanlig at mor da jobber på en butikk mens ungen leker utenfor butikken gjennom hele arbeidsdagen uten å få lov til å gå inn...

det er flere andre eksempler i Vestlys bøker, De om mormor og de åtte ungene, og Ole Aleksander er så gammeldagse at det går greit på en måte, for de blir nesten så gammeldagse at de blir tidløse. Bøkene om Guro er også såpass tidløse at de kan passere, men av en eller annen grunn er aurora, og lillebror og Knerten, og ikke minst de siste seriene hun skrev, er ikke like bra... Bare sånn for å ha sagt det altså, hehe

Joda, Miss Puddel, jeg ser poenget. Nå er det nok de elste bøkene (Mormor-serien, Ole Alexander-serien og Guro-serien) vi har mest forhold til her i huset, det er de som virkelig er GJEVE for barna.

Men at "tidene forandrer seg", og sammenligningen før/nå er faktisk det jeg ser som styrken ved klassiske barnebøker (og voksenbøker). Det er slik også barn lærer seg til å reflektere over "hva var er forskjellen på før og nå, hva var best før, hva er best nå". Og "den som ikke kjenner sin fortid, har intet grunnlag for å bygge si framtid". Men å sette barn (eller voksne) bare til å lese klassisk litteratur med et annet livssett enn i dag, blir galt. Særlig for barn, som leser mye mer ukritisk og ureflektert enn en voksen. Da kan man jo tro at livet i dag er nøyaktig som man leser om - og så få en gedigen skuffelse den dagen man oppdager et liv utenfor bøkene! Derfor mener jeg det både er forkastelig og farlig, i hvert fall for barn, bare å lese klassisk litteratur. Derimot har vi begge stor tro på mye klassisk litteratur.

Men tydeligvis: Noe fasitsvar her finnes ikke. Det hadde jeg vel egentlig ikke regnet med. Ikke alt i livet er matematikk, heldigvis, selv om det kunne vært veldig ønskelig når behovet for å systematisere og ordne blir stort.

[babord]

Jeg liker godt å lese klassisk litteratur, og synes også at det er et mål i seg selv å eie en del gode bøker, altså bøker som ikke bare er underholdende men som gir noe mer, for å inspirere familien til å lese de. Jeg kjøper faktisk bøker litt med en baktanke om å bygge opp en boksamling som kan være god å ha for fremtidige barn...

Men, jeg leser ikke klassikere når jeg har behov for hjernedød krim, eller når jeg bare skal lese i 10 min før jeg skal sove. Jeg trenger tid og ro for å lese virkelige gode bøker.

Jeg vet at for enkelte blir klassikerne for tunge uansett. Da synes jeg ikke de bør drepe lesegleden over Den guddommelige komedie, når de kan ha glede av noe litt mer lettfordøyelig.

Så, ja takk begge deler! Det blir nok ikke mer enn 50% klassikere hos meg før jeg er fornøyd, men det er 50% av mange mange bøker!

[Gjest Trajan]

Har du en begrunnelse, slik at den kan bli til verdi for andre enn deg selv?

Ja jeg har mine begrunnelser. Men jeg holder som regel mine begrunnelser for meg selv

[Havbris]

I bokhyllene våre er det en salig blanding av mye forskjellig, masse større klassiske verker av norske og russiske forfattere, krim, ny og ikke fullt så ny skjønnlitteratur, kunstbøker, musikkbøker etc etc etc, mao en salig blanding. Slik har det vært så lenge vi har bodd her. Jeg betrakter bokhyllene våre mer som et "husets" bibliotek der vi har tilgjengelig lesestoff som kan passe for humøret, livssituasjoner, ulike faser i livet etc. Det finnes mange litterære verk som jeg leser på en annen måte nå, enn jeg gjorde da jeg var yngre, før jeg fikk barn etc. Det er jo den konteksten du lever i som er med på å gi mening til det du leser.

Dessuten, selv om mange store, klassiske verk er skrevet i en annen tid, så tar de jo for seg evigvarende og livsnære spørsmål knyttet til kjærlighet, liv, død, sjalusi, hat, skyld m.m.

[Gjest AnonymBruker]

Kan ikke barna få ha akkurat hva de vil i bokhyllene sine? Selvfølgelig kan dere introdusere alt fra Astrid Lindgren til Kafka, men hva ungene liker og vil ha hos seg får da være opp til dem selv.

[tineline]

I min bokhylle er det noen klassikere, men jeg legger ikke vekt på å kjøpe klassikere generelt, fordi jeg vet at jeg ofte ikke slapper av med dem på den samme måten som med moderne bøker. Det har vel noe med gjenkjennelsen å gjøre kanskje?

Dessuten er enkelte klassikere så utrolig treige? Jeg klarer ikke å pløye gjennom Jane Austen - det skjer jo ikke annet enn at folk sitter og prater. Men Store forventninger, Forbrytelse og Straff og Gullivers reiser, de elsker jeg.

Akkurat nå leser jeg og kjæresten Skipper Worse av Alexander Kielland. Og det er faktisk veldig fint å lese klassikere høyt - da får de det rette tempoet for meg. Da tar vi et kapittel innimellom, og så blir det med det. Vi skal nok kanskje prøve oss på flere av de bøkene jeg kjøpte på posesalg i fjor - Hva sies til Anna Karenin fra 1931? Hehe. Vi får se. Jeg leser forøvrig også The Secret Garden på DS og Harry Heathcote of Gangoil på iPhone, så hos meg har det litt å si at mediet føles moderne.