Innblandet i venners forhold

[Gjest uskyldig]

For en tid tilbake siden opplevde jeg å bli dratt inn i mine venners forhold. Jeg hadde mest kontakt med mannen i forholdet. De hadde det vanskelig, og mannen brukte meg til gråtepute og trøst. Dette holdt vi hemmelig for hans kone. Det var en spenning mellom oss, men vi hadde aldri sex.

Det hele endte med at kona tok oss på fersken da han var hos meg. Hun hadde hatt mistanke om at det var noe lenge. Vi trodde ikke hun hadde anelse.

Han har sagt at ikke noe seksuelt skjedde, men det virker som om hun ikke stoler helt på det.

Nå overser hun meg fullstendig, ser rett gjennom meg, og vil ikke snakke med meg. Barna våre som er venner, men hun tar aldri initiativ til at de skal treffes lenger. Det er en skikkelig isfront, og jeg synes dette er fryktelig kjedelig.

Jeg synes egentlig hele situasjonen er unødvendig, og lurer på om det er håp om at dette kan gå over... Hva tror dere? Bør jeg la henne være, eller ta en alvorsprat med henne?

[Suzy]

Bør jeg la henne være, eller ta en alvorsprat med henne?

En alvorsprat om hva?

Om at du har brutt tilliten mellom dere og ikke vist hensyn til henne i omgang med mannen hennes? Om at dere åpenbart har gjort et eller annet sammen (hva fersket hundere i å gjøre?) som ikek lå innenfor vanlig vennskapelig omgang?

Ehh... hold deg unna. Du har dummet deg ut og nå må du nesten slikke dine sår selv.

Klarer du et øyeblikk å sette deg i hennes sted, så skjønenr du sikkert hvorfor hun er sint på deg, eller... ?

[Gjest AnonymBruker]

Det du gjorde galt var å holde det hemmelig. Klarer du å være trøstepute for en, klarer du å være trøstepute for to i et forhold. Det vil si at du lar kona vite det, og at besøkstallet for mannen ikke er flere ganger i uken, men en kaffeprat en eller to ganger i måneden, alene uten henne hvis han absolutt trenger å prate med noen.

[Gjest ts]

En alvorsprat om hva?

Om at du har brutt tilliten mellom dere og ikke vist hensyn til henne i omgang med mannen hennes? Om at dere åpenbart har gjort et eller annet sammen (hva fersket hundere i å gjøre?) som ikek lå innenfor vanlig vennskapelig omgang?

Ehh... hold deg unna. Du har dummet deg ut og nå må du nesten slikke dine sår selv.

Klarer du et øyeblikk å sette deg i hennes sted, så skjønenr du sikkert hvorfor hun er sint på deg, eller... ?

Det er fremfor alt trist for barna, som ikke får være sammen. Hun tok oss bare på fersken i at an var hjemme hos meg. Vi satt bare i sofaen:-) Jeg føler meg hundre prosent uskyldig siden han kom til meg, og trengte å snakke. Hva skulle jeg gjøre da? Si det til henne?

[Inx]

Du har ikke gjort noe galt, det er åpenbart snakk om en misforståelse fra hennes side. Hvordan rette det opp er ikke godt å si, hun stoler vel hverken på deg eller mannen sin akkurat nå.

[Solskinnsstråle]

Den som har gjort noe "galt" her, hvis noen, synes jeg er mannen. Nå vet jeg ikke hva slags relasjon du har til kona hans, men det BURDE være tydelig at det å ha ei "hemmelig" gråtepute ikke er på noen vis sunt for forholdet.

Om det falt deg unaturlig å si dette til kona så burde du ha gjort det klart for ham at du ikke vil gå bak ryggen på kona hans.

Hvis du setter deg i konas sko da, hvor din mann og du ikke har det bra sammen. Han finner seg en gråtepute hvor du ikke vet hva som blir sagt eller hvor mye du blir utlevert. For ikke å snakke om hvor vondt det er å vite at mannen din finner trøst i en annen kvinne når DU er den han er gift med.

Det er mange følelser inni bildet og jeg synes du skal ta hensyn til at hun er såret uansett om du ender opp med å ta en prat med henne eller ei.

[Pinkee]

Du skal ikke gjøre noe, men mannen hennes må snakke med henne. Fortelle henne nøyaktig hva det var han gjorde hos deg, og hvorfor.

For hvis det var forholdsproblemer, så er vel hun og klar over dem?? Da burde det egentlig ikke være så vanskelig.... Hun har sikkert snakka om problemene hun og.

[Suzy]

Det er fremfor alt trist for barna, som ikke får være sammen. Hun tok oss bare på fersken i at an var hjemme hos meg. Vi satt bare i sofaen:-) Jeg føler meg hundre prosent uskyldig siden han kom til meg, og trengte å snakke. Hva skulle jeg gjøre da? Si det til henne?

OK - du fremstilte den en smule forvirrende.

Jeg syns fremdeles du har vært med på et tillitsbrudd - hvorfor i alle dager skulle det være hemmelig at dere snakket sammen?

[Gjest ts]

Ja, jeg forstår at hun er såret. Det jeg ikke forstår er oppførselen hennes, tatt i betraktning at hun fortsatt er sammen med denne mannen. Det må da bety at hun har tilgitt han enten hun tror han eller ikke. Han har ikke lenger kontakt med meg.

[Gjest ts]

OK - du fremstilte den en smule forvirrende.

Jeg syns fremdeles du har vært med på et tillitsbrudd - hvorfor i alle dager skulle det være hemmelig at dere snakket sammen?

Vel , han ville det skulle være hemmelig, han visste vel at det ble trøbbel om hun visste, for hun er ei sjalu dame.

Dessuten, som sagt, det var en spenning mellom oss. Selv om vi bare snakket, ønsket nok både han og jeg at det skulle bli noe mer, men vi hadde ikke samvittighet til det.

[Suzy]

Vel , han ville det skulle være hemmelig, han visste vel at det ble trøbbel om hun visste, for hun er ei sjalu dame.

Dessuten, som sagt, det var en spenning mellom oss. Selv om vi bare snakket, ønsket nok både han og jeg at det skulle bli noe mer, men vi hadde ikke samvittighet til det.

Sjalu eller ikke sjalu - jeg hadde nok også hatt litt problemer med at mannen min snakket med en venninne av meg om meg - og våre eventuelle problemer. Hadde ikke du?

Om du føler du bør skvære opp - send henne et brev da vel.

[Ethereal]

Hvis du vil beholde vennskapet med henne så syns jeg en god forklaring og unnskyldning er på plass fra din side. Da har du i det minste gjort ditt, så får resten være opp til henne.

[Gjest Gjest]

Vel , han ville det skulle være hemmelig, han visste vel at det ble trøbbel om hun visste, for hun er ei sjalu dame.

Dessuten, som sagt, det var en spenning mellom oss. Selv om vi bare snakket, ønsket nok både han og jeg at det skulle bli noe mer, men vi hadde ikke samvittighet til det.

Og her har du svart deg selv... tror du at dama er sørpe dum som ikke skjønner at du har lyst å pule mannen hennes? Din lille homewrecker, verste sorten er de kjerringer som gir seg ut for å være "venner" for å komme innpå! Skjønner godt at de dumpa deg!

[sebra]

Og her har du svart deg selv... tror du at dama er sørpe dum som ikke skjønner at du har lyst å pule mannen hennes? Din lille homewrecker, verste sorten er de kjerringer som gir seg ut for å være "venner" for å komme innpå! Skjønner godt at de dumpa deg!

og du bare overså den delen hvor hun skrev at de ikke gjorde noe eller?

[Rosalie]

Ja, jeg forstår at hun er såret. Det jeg ikke forstår er oppførselen hennes, tatt i betraktning at hun fortsatt er sammen med denne mannen. Det må da bety at hun har tilgitt han enten hun tror han eller ikke. Han har ikke lenger kontakt med meg.

Da har vel de i fellesskap kommet frem til at deres ekteskap kan fortsette, men at det innebærer at vennskapet med deg legges dødt fra begges side.

[FoxyFish]

Det er fremfor alt trist for barna, som ikke får være sammen. Hun tok oss bare på fersken i at an var hjemme hos meg. Vi satt bare i sofaen:-) Jeg føler meg hundre prosent uskyldig siden han kom til meg, og trengte å snakke. Hva skulle jeg gjøre da? Si det til henne?

Du skriver jo at dere begge ønsket at det skulle skje noe mer, og at deres private omgang har foregått bak ryggen på kona.

For min del hadde dette vært et overtramp - både fra mann og venninne, og jeg skjønner godt at hun oppfører seg kjølig overfor deg. Det er synd om det skal gå ut over barna, men du må vel se at du ikke er helt uskyldig oppe i det hele?

[Gjest AnonymBruker]

For en tid tilbake siden opplevde jeg å bli dratt inn i mine venners forhold. Jeg hadde mest kontakt med mannen i forholdet. De hadde det vanskelig, og mannen brukte meg til gråtepute og trøst. Dette holdt vi hemmelig for hans kone. Det var en spenning mellom oss, men vi hadde aldri sex.

Det hele endte med at kona tok oss på fersken da han var hos meg. Hun hadde hatt mistanke om at det var noe lenge. Vi trodde ikke hun hadde anelse.

Han har sagt at ikke noe seksuelt skjedde, men det virker som om hun ikke stoler helt på det.

Nå overser hun meg fullstendig, ser rett gjennom meg, og vil ikke snakke med meg. Barna våre som er venner, men hun tar aldri initiativ til at de skal treffes lenger. Det er en skikkelig isfront, og jeg synes dette er fryktelig kjedelig.

Jeg synes egentlig hele situasjonen er unødvendig, og lurer på om det er håp om at dette kan gå over... Hva tror dere? Bør jeg la henne være, eller ta en alvorsprat med henne?

Min mening er at du ikke er "uskyldig". Du valgte å bli involvert i en venns forhold, og dette må du ta konsekvensen av nå.

Hvis dette hadde skjedd i mitt forhold, hadde dette vært som utroskap å regne, og jeg har har forståelse for hennes reaksjon.

Det at dere gikk bak ryggen hennes er er respektløst!

Og at du/dere ikke skjønner at hun føler seg utlevert og tråkket på, overrasker meg mer enn noe annet.

[sebra]

jeg skjønner også at denne situasjonen kan se veldig dårlig ut i damas øyne.det er sikkert ikke nødvendigvis det at dere prata sammen , men sikkert det at dere holdt det hemmelig.jeg hadde blitt jævlig skeptisk.

jeg tror det lureste du kan gjøre nå er å holde deg unna de.

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at hun reagerer, og ærlig talt så synes jeg dere har gått over streken ja, selv om noen her mener du ikke har gjort noe galt.

Etter min mening er det mileevis fra å være gråtepute til å ha sex, så at du nevner at dere ikke hadde sex viser jo at det nok var mer enn å bare snakke om dine venners vanskelige forhold. Du sier jo også at det var en spenning mellom dere, at hun tok dere på fersken og at dere trodde hun ikke hadde en anelse. Ergo så holdt dere på med noe som ikke tålte dagens lys.

At han utleverer sin kone til hennes venninne, og at dere diskuterer deres forhold bak ryggen hennes, er heller ikke greit i mine øyner. Er dere venninner så gjør man ikke sånt bak ryggen på noen.

Så ja, hun har all grunn til å oppføre seg som hun gjør.

At det ikke var noe seksuelt mellom dere kan så være, men skjønner at det er veldig vanskelig for henne å tro på dette. Selv om hun vil tro det, så tenk deg selv: Hun kan faktisk aldri få vite dette sikkert. Det finnes absolutt ingen måte å bevise dette på. Så er det egentlig så vanskelig for deg å forstå hvordan hun føler det.

Om noe kan hjelpe, det vet jeg ikke. Men det måtte isåfall være å ta en skikkelig prat med henne hvis hun vil. Da må du isåfall belage deg på å være veldig ydmyk og svare på det hun lurer på. Men om forholdet noengang vil bli helt uanstrengt igjen? Nei, det tror jeg ikke. For meg hadde det ihvertfall ikke blitt det. Men jeg kunne nok hatt et OK forhold kun for ungenes del. Kanskje..

[Elensire]

en kan vel ikke bli fersket om en ikke gjør noe galt? slik jeg ser det så har dere begge gått over en grense. utroskap er ikke alltid å være fysisk med en annen. for noen er det psykiske nok...kontakten, det at han kan gå til deg og ikke henne. Du valgte selv å bli mannen hennes "gråtepute", og du valgte selv å holde det hemmelig. hvis han bare var der for å få luftet tankene sine så hadde det vel strengt tatt ikke vært nødvendig å holde det hemmelig vel?

du har bidrat til å ødelegge tillitten dem imellom, du har oppført deg på en måte som ikke innbyr til videre vennskap, og du har lagt deg opp i noe du ikke hadde noe med. du vet ikke om alt er rosenrødt mellom de, men de gjør veldig rett i å kutte deg ut av livene deres. så lenge du er der vil det alltid være en tvil om hva du/dere finner på, og eventuelt om det til slutt går så langt som at dere har sex. Du sier jo selv det var en spenning mellom dere. Du er naiv hvis du ikke tror at kvinnen som er hans kone ikke merker en slik spenning mellom dere.

jeg hadde styrt klar av deg, og jeg hadde selv forlangt at mannen min skulle gjøre det. du er ikke noe mindre til homewrecker slik du har oppført deg. du er ikke uskyldig fordi du klarte å styre deg fra å knulle mannen hennes før dere ble oppdaget.